Dette er ikke og skal aldri bli en matblogg. Ikke engang en turmatblogg.
Jeg er veldig glad i mat. Det er ikke det. Det er over gjennomsnittet digg å bli servert spennende retter, nye og mer velkjente, med skikkelige råvarer som base. Jeg syns til og med det kan ære artig å mekke noe fresht og godt sjøl. Men grunnlag for blogging om mat: not so much.
Akkurat i dag derimot så føler jeg det er greit å skryte litt. I dag syns jeg studenten og jeg tok turmaten til nye høyder. Bokstavelig talt, nesten. Etter å ha syklet på kryss og tvers i fjellheimen i omkring 3 timer ble det behov for lunsj og propanapparatet ble fyrt opp i lyngen og arme riddere og turkaffe inntatt. Denne gangen pimpet opp med ferske jordbær og blåbær, pekannøtter og sjokolade som smeltet på ridderen… Nærmere himmelen er det vanskelig å ta seg. I alle fall i umiddelbar framtid. Takk til studenten for kreative bidrag. 
Ferie!
Endelig var det klart for årets jentetur. Dag en besto av roadtrip, innsjekk, tur til topps og ned igjen (jeej!!!), vondt drikke og godt drikke og en velsmakende og gedigen middag.
I år skulle turen legges til sommerferien, så den yngste halvdelen slapp å ligge på tørkerommet til tining etter tur… Det gikk sånn passe! Men med håndstående, utfall og knebøy underveis OG ryggsekk holdt hun med nød og neppe kroppstemperaturen i levelig tilstand selv i knehønas tempo. Bra dag!
Henger med ungdommen.
I kveld er jeg husvill. Åhhh, så synd…
Eller ikke. For slike som meg som i følge småbruker og samboer er uhelbredelig angrepet av “krattsjuka”, er en kveld som dette aldeles helt gull.
For de uinnvidde så skal jeg forsøke å forklare. “Krattsjuka” er en form for avhengighet som må tilfredsstilles med jevne mellomrom. Alternativet er at slike som undertegnede blir sur, utilpass, ufattelig rastløs og rett og slett på grensa til aggressiv. Det vil vi jo overhodet ikke ha. Ikke småbrukeren heller. Så da huset i kveld skulle brukes til noe jeg ikke nødvendigvis hverken trengte eller ønsket å være en del av så var valget greit. Kratt!
Det viser seg jo at jeg ikke er alene. Jeg henger med ungdommen?Se bilde.
Testkjøring.
I dag har knehøna og invalidkjærringa fått ei real testkjøring. Undertegnede fysiske katastrofeområde har vært på skogstur med den beste gjengen, altså. Høydemeter og ulendt terreng, både oppover og oppover og så litt til oppover og så nedover etterpå. Inkludert snublefeller for knehøner i form av steiner, røtter og mer eller mindre tørrlagte bekker. Med litt deilig, myk myr innimellom.
Først var det spennende om a kom opp. Det gjorde hu. Med sommertemperatur på øvre 20-tall også over 800 moh var forholdene eksepsjonelle. Svett var det, men med turfølge på 4 år pluss og oppover, så hang a på.Takk til de på 4, 5 og 6 og de bittelitt eldre som bidro.
Så kom den riktige utfordringen. Ville a komme ned igjen samme vei? På egne bein?
Med riktig ekstrautstyr og en halvtimes forsprang på 4-åringene og de andre gikk det. Hu rakk til og med en liten matbit før de andre kom etter oppi lia. Det gikk ikke fort, rett og slett ulidelig sakte, men heldigvis ble det ikke kø, det var bilder å knipse underveis og mange steiner å huke rompa nedpå. Skuldre og armer verker etter å ha klamret seg til gåstaver, eller stokker som ungene kaller det, hele dagen. Beina syns også det er greit at det er fri resten av dagen. Såpass råtten er kroppen at entring av ettermiddagens badevann mer kan kalles å rave uti. Selv med stav til støtte. Heldigvis er badetemperaturen mer enn lunken så det er bare å la tyngdekraften rå! Morgendagen vil muligens gi svar på om testkjøringen ble bestått.
Å få avslutte dagen med et velfortjent bad, var i grunn akkurat på sin plass. Og helt nødvendig når beina har befunnet seg i fjellstøvler med absolutt påkrevet støtte og tilhørende ullsokker hele dagen!!!
Nattamørkt.
«Du ska ikkje sova bort sumarnatta» og så videre, sier sangen. Jeg skal ikke ha skylda for alltid å drive å sove bort natta jeg altså. Ikke i helga i alle fall. Natt til lørdag ble det nattmat før sengetid kl. 03.00. Etter å ha passert et par døgnville katter og et rådyr som ikke kunne bestemme seg for hvilken side av veien det var grønnest gras på hjemvei fra rekeselskap med gode kolleger. Godt med brødskive med gulost på trappa når sola tenker på å stå opp. Og relativt lyst.
Natt til søndag ble det heldigvis leggetid noe før. Men med spektakulær utsikt til fargesprakende solnedgang gikk det ei stund før Ole Lukkøye slo inn hos undertegnede denne natta også. Og siden knotten fikk fri tilgang til kjærringa sammen med soloppgangen allerede 04.16, ble også dette ei kort natt.
Da var det greit å stappe inn ørepropper og gå litt i koma i går kveld. Komaet holdt seg helt til skjærene satte i gang konserten utafor soveromsvinduet før fuggelen feis, i alle fall de andre, i dag tidlig.
Uansett: sove kan jeg jo gjøre når jeg blir gammal. Eller når det blir nattamørkt igjen. Sommerlyset og sommernatta er ellers til for å nytes.
«Vi skal ikkje sova bort sumarnatta» er ei norsk vise med melodi av Geirr Tveitt og tekst av Aslaug Låstad Lygre. Kilde: Wikipedia
«Når jeg våkner i morgen er jeg en sommerfugl».
Helgas ekspedisjon var ikke så lang. Og den mest beskrivende kommentaren kom nok på forhånd. Av ei som ikke var med. «Jeg gleder meg til å våkne i morgen for da er jeg en sommerfugl», eller noe der omkring. Utsagnet kom ifølge den som refererte fra en hengekøyeturist som nettopp hadde lagt seg til i køya for natta.
Genialt, spør du meg. Og helt på sin plass. Å krype inn i soveposen og dra igjen myggnettet på hengekøya der den henger mellom to trær et eller annet sted i den frie naturen må definitivt føles som en form for forpupping. Og alle vi som en eller annen gang har stiftet bekjentskap med noen form for faunaopplæring vet jo at etter forpupping kommer sommerfugl.
I natt var vi fire damer i vår beste alder, alle relativt nært beslektet med hverandre, som ville henge litt i skogen sammen. Badevannet ble benyttet opptil flere ganger. Turtapas, vin og annet godt drikke ble fortært. Det ble strikket, badet, fisket og skravlet og besøk kom og gikk igjen. Før det ble natta.
I natt var det ikke så stort behov for sovepose i puppen, eller hengekøya om du vil. En smule godt vær sørget for at den føltes overfødig. Sammen med ullundertøy, lue og varmeflaske som ellers ofte er standardutstyr når undertegnede skal henge i skogen. Kokongen var endelig varm nok som den var uten.
Myggnett derimot var absolutt påkrevet. Synd at glidelåsen på mitt revna kl. 04.16 da egentlig… selv om lyset var magisk og temperatur og stemning upåklagelig var det en smule tidlig å stå opp da. Knotten hadde derimot stått opp. Hvis den i det hele tatt hadde lagt seg. Og den syns innsida av kokongen min var ganske så trivelig. Jeg lykkes da til slutt å sovne litt igjen og våknet ikke før to av sommerfuglene allerede hadde befridd seg fra puppen.
Morgenbadet ble utført litt før 08.00 sammen med hu som hadde sovet aller best. Og det var hu som aldri hadde forpuppet seg i hengekøye før. Gratulerer.
Sånn kan det gå en midtsommernatt ved et tjern i innlandet når asfaltprinsesser blir til sommerfugler over natta.
Glampingnatt.
Det er på tide å henge litt igjen. Henge litt i naturen. I hengekøye. Fra å pakke sekk med alle mulige remedier for å holde seg varm gjennom en kveld, ei natt og en morgen, er nå utfordringen å finne ut hva i all verden man skal sove i når gradestokken viser varmegrader nesten på 20-tallet hele natta. OG ikke minst: hvor mange liter myggmiddel og hvilke andre remedier er påkrevet for ikke å bli fullstendig oppspist når man oppholder seg nær et skogsvann gjennom et helt døgn. Pakkinga er i gang.
Nytt av året, eller sommeren egentlig, er behovet for glass av type stett! Har ellers en trekopp som brukes til alt: vann, kaffe, vin, te, baylies…alt som skal drikkes egentlig, bortsett fra øl. Det går rett fra boksen.
Men når menyen er turtapas. Drikket er fra New Zealand og bilen er ca 75 meter fra camp er det rom for stetteglass og stæsj.
Badebadebadebadebade…
Det er vel det eneste slike som meg egentlig orker i denne varmen. Bortsett fra kneøvelser da. De må til. Orker eller ikke orker. Hver dag.
Men resten av døgnet er det vel greit å ligge i bløt. Enten i det før nevnte plaskebassenget som for øvrig nå er på stadie 3. Det er det stadiet der vanntemperaturen begynner å nærme seg brukbar nok til å ta med seg en drink uti der, men der det samtidig begynner å bli så mange bugs av type lik, pollen og annet bøss oppi herligheta at noen kanskje vil påstå at det minner mer om suppe enn badevann. Stadie 3 og dag 3 etter fylling pleier ved dette været å komme omtrent samtidig. snart på tide å tømme igjen. Vel vel.
En kald avrivning kan være greit uansett. I alle fall på slike dager der omgivelsene damper av varme og sola steker på både folk og dyr.
Kveldsbad er noe av det beste som finnes på slike dager. Og da er det i grunn bare ekte badevann som gjelder. Altså må et tjern, en sjø eller alternativt ei elv oppsøkes. Vakkert er det som regel ved vannet om kvelden. Og ofte har jeg badeplassen for meg selv.
Da slipper jeg å rope som svensken jeg opplevde for noen år siden: «Akta barnen, nå dopper jag kroppen!» Det var før tsunamien tror jeg, så det var fortsatt ok å tulle med flodbølger….
Badeloven.
Ferie er å bade. Det sier badeloven. Det betyr at det i ferien skal bades hver dag. Det har i alle fall jeg hørt. Nå er det ikke akkurat ferie enda. Men ferieværet har virkelig slått til på småbruket der jeg holder til. 33 plussgrader på terrassen gir feriefølelse. Det skal være visst. Og badebehov.
Det akutte behovet for nedkjøling kommer rett som det er for undertegnede. Og dermed er det bare å legge på svøm. Eller, i alle fall legge seg ned.
En tidligere varmeperiode medførte en ganske så moderat investering for undertegnede. Plaskebasseng av type oppblåsbart ble anskaffet. I følge sikre kilder har både nabo og andre bekjente anskaffet seg «årntli svømmebasseng» for å avhjelpe badebehovet hos barn (!, går jeg ut i fra) og voksne.
Mens mitt plaskebasseng er av det mer beskjedne slaget. Men jeg får strukket meg ut i hele min lengde. 164 cm på en heldig dag. Og fyller jeg bassenget helt opp så dekker vannet både skrog og hode om jeg ligger helt flatt…fornøyd jeg. Og siden husstanden ikke består av noen under 21, er stetteglass obligatorisk og vannstand og størrelse helt tilstrekkelig.
Og kald blir jeg. Det er ikke veldig varmt det vannet som tappes opp fra bakken her. Det rekker så vidt å innta rimelig badetemperatur innen det må skiftes ut et et par-tre dager…
Lurer på om denne som jeg forsøkte å redde i dag også trengte avkjøling men glemte at den ikke var vanntett akkurat i det den landet på overflata. Ikke godt å si. Den tålte nok ikke de fire dråpene med klorin jeg hadde hatt i brønnvannet heller…
All life matters!
Også mitt, selv om jeg er liten. Kan du se meg?