Jeg fant akkurat ut at foreløpig så kan jeg vel døpe om disse innleggene til «treningstips for kronikeren», kanskje. I alle fall for akkurat denne kronikeren. Ikke bare tips.

For i dag har det pågått trening her igjen. Ikke i hele dag, men ei lita stund. Det er vel akkurat det som er hele tipset egentlig. At treninga foregår bare ei lita stund! Jeg tok i dag tida og fant ut at hele styrkeøkta tar omkring 20 minutter om jeg ikke har så lange pauser mellom settene. På denne stunda er 6 øvelser med riktig antall repetisjoner og sett unnagjort. Og etter anbefaling, på grensa til et pålegg, om å kutte treningstida og alltid trene styrke før kondisjon, så må vel det være sånn rimelig perfekt. Opplegget er laget av fysioterapeuten som hadde ansvar for meg på MS-senteret i Hakadal i november. Og det er det første treningsopplegget som reelt er tilpasset meg, min kapasitet og kroniske kropp.

Dagens tips er altså, for å gjøre trening overkommelig for oss med lavere kapasitet: få øvelser og alltid det mest krevende først! For det er det vi gjør først vi klarer å gjennomføre best.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og at treninga tar kortere tid er viktig når energien og kapasiteten er begrenset. Tid og effekt. Det er jo den treninga jeg faktisk gjør som er nyttig. Ikke den som er så langvarig, tung og krevende at den ikke er gjennomførbar på dårlige dager. Styrketreninga er tung nok den, i alle fall nå da jeg legger på mer vekt på stang og manualer enn jeg gjorde i november.

Men det viktigste er at den er gjennomførbar. Før drev jeg kanskje og surra med ulike øvelser pluss intervaller i 2 ½ time. Og var kaputt etterpå. Nå er hele økta gjort unna på litt over en time. Inkludert tøying. Med intensiv hvile etterpå så går det faktisk an å se for seg å gjøre noe nyttig senere samme dag. Det gjorde det ikke før.

Så det er mitt fjerde tips: Få, men tyngre øvelser slik at treningsøkta kortes ned i tid og ikke trigger enda mer fatigue enn nødvendig!

Tips 1-3 ligger her:

https://friluftsheidi.blogg.no/kroniske-hverdagstips.html

https://friluftsheidi.blogg.no/dagens-kronikertips-tips-nummer-2.html

https://friluftsheidi.blogg.no/kronikerens-tips-nummer-3.html

I serien «mine hverdagstips» som kroniker har jeg kommet til tips nummer tre. Det er et tips jeg må ty til rett som det er. Ikke hver gang jeg er på tur, men ofte. Og det har hjulpet meg til å komme meg både dit jeg hadde planer om og ikke minst hjem igjen ganske mange ganger.

Å telle skritt på tur, er tips nummer tre. Ikke hele tida selvfølgelig. Men når det begynner å butte skikkelig på og beinet ikke lar seg løfte men må svinges rundt store steiner og slikt som kan ligge i veien – da teller jeg skritt. Og setter meg delmål. Mål om å gå 100 skritt til før jeg tar pause. Eller 3- og 400 når jeg fortsatt er overraskende i siget. Eller 50 skritt, så pause, 50 skritt, neste pause, og så videre. Turen går ikke så fort på denne måten. Men den blir stykket opp og delmålene gjør at jeg til slutt kommer fram. Om det er til toppen, til bilen eller hjem igjen. Jeg lurer nok meg selv til å glemme at det er kilometer igjen og jeg konsentrerer meg om de neste skrittene i stedet.

Metoden har jeg slett ikke funnet på selv. Jeg lærte den av min «partner in crime» på topptur for en del år siden. Da hadde jeg praktisert metoden «jobbe (det vil si gå) 30 minutter og så sitte og hvile i 10 minutter og så gå 30 igjen og så videre på hele turen. De siste meterne opp til toppen ble såpass tunge at jeg var på nippet til å begynne å krabbe. Da var det damen sa: «gå 50 skritt, hvil, så går vi 50 skritt til før neste pause, og slik fortsetter vi til topps! Nå er vi så nære at nå SKAL vi til topps!»

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg kom til toppen da og jeg har kommet meg mange steder med den metoden senere. Det er rimelig tungt når metoden må tas i bruk, men hele gjennomføringen blir faktisk mye mer overkommelig (som regel!) på den måten. Lang tid tar det, javisst, og de som går i følge med meg risikerer å bli både kalde og leie. Men jeg råder alltid alle til å ta på litt mer klær enn de pleier når de skal gå tur med meg, og da går det som regel. For det meste så går jeg dessuten alene. Og jeg; jeg holder varmen!

Om ikke annet så fungerer metoden for meg. Og den har reddet meg fra kollaps ganske så mange ganger. På turen til Glittertind i september telte jeg ikke skritt. Det var jeg alt for sliten til. Men damen med de gode tipsene var heldigvis med og tok tida. Det var ikke snakk om jobb 30, hvil 10 da. Utpå kvelden var det vel mer jobb 2 minutter og hvil 5 eller noe. Og antall skritt var helt sikkert astronomisk! Men vi kom i mål til slutt.

Så mitt tredje tips om ting som fungerer for meg er:

Tell skritt og del opp turen i delmål. Da går det an å få til det utroligste!

Her tror jeg vi telte minutter enda og ikke skritt. Men fotografen var hu med stoppeklokka ;-)(ACM)

Funksjonsnedsettelser og mangel på energi har tvunget meg til å tenke nytt rundt både det ene og det andre. Også rundt begrepet trening. Og rundt begrepet tur. For trener jeg så har jeg ikke energi til å gå ut på tur, og går jeg på tur så blir det ingen trening.

Før gikk jeg på tur som trening. Helst lang tur. Og helst fort. Det går ikke lenger. Jeg kan gå på lengetur, og også ganske langt. Men det går såpass sakte og har såpass mange pauser at direkte trening kan det nok ikke kalles.

Først og fremst har jeg lært meg å skille de to tingene fra hverandre. Trening skal være trening. Og det gjør jeg i grunn mest for fortsatt å klare å gå på tur. Det er ikke alltid så lystbetont, styrketrening for eksempel, har aldri vært en favoritt. Men nå har jeg et program som er såpass konsentrert og begrenset at det er gjennomførbart. Treninga jeg gjør er «bestillingsverk» som fysioterapeuten på MS-senteret i Hakadal har spesialtilpasset for meg slik at jeg får til å gå på TUR. Og ikke mer omfattende enn at uka kan by på begge deler. Både tur og trening.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For tur er kos. Og det er lystbetont. Og den kan være kort. Eller lang. I alle fall kan den være sakte. Tur er hverdagsaktivitet. Og noe jeg gjør fordi jeg kan og vil. Og bålet eller opplevelsene er målet. Jeg blir andpusten, ofte ganske så innmari også, for det kan være tungt både på beina og på truger. Spesielt i oppoverbakker, dyp snø eller gjennom kratt.

Men det er dette jeg trener for. Og da er det ganske motiverende å tenke at «trening er det eneste som kan sidestilles med bremsemedisin med tanke på å hindre forverring i MS-symptomene».

Så for å kunne fortsette å gjøre dette:

Så gjør jeg dette:

I dag har jeg gjort begge deler, turen ble kort men besto av mye bakker og mye kratt for å finne blant annet disse:

Dette fungerer for meg og gir meg motivasjon. Dermed er det dagens kronikertips fra meg. Nummer 2 i rekken😊

Nr 1 finnes her:

https://friluftsheidi.blogg.no/kroniske-hverdagstips.html

Vårens turne er i gang. Venterommene er igjen inntatt. I dag startet jeg et lite maraton. I løpet av de neste ukene skal jeg så vidt meg bekjent ha 10 avtaler med sykehus og spesialister. Jeg håper i alle fall at det blir «bare» 10. Ethvert funn vil vel legge til noen avtaler, så det beste er om vi kan si «det er ingenting å se her» og bare gå videre.

Vårens turne avsluttes en eller annen gang i juni. DA satser jeg på at «eu-godkjenninga» er på plass, sommerferien kan komme og hverdagslivet kan humpe og gå rimelig uavbrutt i tre måneder til.

Den bonemaskina på venteplass 6 gjør jobben!

Jeg er så langt fra en ekspert på området som det er mulig. Men jeg vet hva som fungerer for meg. I alle fall hva som fungerer bittelitt bedre enn det som overhodet ikke går. Og da tenkte vel mitt aller minst beskjedne selv at jeg kunne dele litt om akkurat det. Små triks som fungerer for meg, altså. For hva er det verste som kan skje? At det ikke slår an hos noen og er direkte uinteressant for andre? Javel. Men da er det det.

Så dermed kommer det her tips til noe som fungerer for meg. Utgangspunktet er en kropp med både fysiske og psykiske utfordringer grunnet multippel sklerose. Samt et par år med behandling og oppfølging av føflekkreft med spredning(malignt melanom). Blant annet her:

Fatiguens ansikt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Og her:

Når huet ikke virker!

Men fatigue blir altså i korte trekk definert som «en subjektiv opplevelse av mental og/eller fysisk tretthet som har innvirkning på evnen til å gjennomføre vanlige og ønskede aktiviteter i dagliglivet»(MS-forbundet). 60 % av de som har MS har fatigue, og tilstanden rammer også flere andre diagnoser, som for eksempel fibromyalgi. Fatigue er vanlig etter kreftsykdom og -behandling. Fatigue er noe annet enn depresjon, søvnighet eller muskeltretthet. Tretthet kan du hvile deg vekk fra, fatigue ikke.

Dagens tips går direkte på hvordan jeg som har veldig lite energi, kan få mest mulig ut av og glede av den lille energien jeg har. Og ikke minst ha energi nok til å få unna meg noe av det jeg syns jeg skal også. En form for energiøkonomisering, med andre ord.

I går gjennomførte jeg ei god treningsøkt med både styrketrening og intervalltrening. Selve økta tar omkring 50 minutter med relativt hard jobbing. Og da er jeg stort sett både svimmel, mør og sjanglete etterpå. Og rimelig svett. I tillegg kommer oppvarming og uttøying. For meg med lite energi kan dette fort bli i meste laget. Og jeg får ikke gjort noe mer den dagen. I de verste tilfellene ikke dagen etter heller.  Annet enn å ligge på sofaen. Men med mine utfrordringer så er det ekstra viktig å trene. Både tungt og målrettet. Så da er det viktig å prioritere akkurat det.

Nå har jeg funnet ut at jeg faktisk får gjort ganske mye mer ved å bruke husarbeid som oppvarming. Og så blir jeg jo så fornøyd! Jeg kan hake av enda en ting på «to do»-lista, samtidig som treninga kan gjennomføres med god samvittighet. Jeg føler ikke at jeg burde ha brukt energien på å få gjort noe praktisk i stedet for trening. Det kjennes egentlig som om jeg får gjort dobbelt så mye.

Så gårsdagens treningsøkt ble gjennomført med vask av badet som oppvarming. Den forrige oppvarminga til trening var vask av det andre badet. Og dette er vel det nærmeste en som varig syk kommer «å finne opp kruttet». Helt beskjedent sagt. Sånn går nu dagan.

Dette var første tips i en rekke av flere. Og det fungerer for meg.

Tips 1 er altså:

Bruke husarbeid som oppvarming til styrketrening.

Har du lyst på en kaffekopp? Drikk den.

Har du lyst på en tur ut? Ta den.

Har du lyst til å sende en melding? Send den.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Har du lyst til å lese ei god bok? Les den.

Har du lyst til å treffe venner? Inviter dem.

Har du lyst til å se en spesiell film? Se den.

Har du lyst til å gjøre ting du liker? Gjør dem.

Og ikke minst, i dag; har du lyst på en pose smågodt? Spis den.

For plutselig er det for sent. Plutselig er muligheten borte. Plutselig er det en dårlig ide å utsette ting. For det har vi faktisk ikke alltid tid til!

I dag trener jeg med armbånda på! For de betyr litt ekstra akkurat i dag. Og jeg spiser det jeg har lyst på. Og jeg minnes en bursdag som heldigvis ble feiret digitalt i fjor. Fordi det med god grunn ikke var tid til å vente til neste bursdag. Jeg tenner et lys og tar meg en gelefisk. Fordi jeg kan! Og fordi det er det eneste jeg kan!

Takk for at jeg fikk kjenne deg, smågodtdronninga! Vi savner latteren, de rene orda for penga, tilstedeværelsen og smågodtet. Vi savner deg! Vi lever litt for deg også. Hver dag. Fordi vi kan. Og fordi at noe annet har vi, som du og jeg snakket om, ikke tid til.

Har du tenkt på hvor viktig det egentlig er for oss mennesker å være til nytte? Å kjenne at du betyr noe for noen og å kjenne at din innsats er et nødvendig bidrag. Å bli anerkjent og regnet med og at det du produserer og står for har betydning for medmennesker og folk du møter i hverdagen. Privat eller på jobb. Å kjenne at du spiller en viktig rolle i eget og andres liv og at din innsats er et viktig bidrag både på arbeidsplassen og hjemme. Har du tenkt på hvor mye det har å si for oss alle?

Og har du tenkt på hvordan du ville reagere om du plutselig sluttet å kjenne deg nyttig for både deg sjøl og omverdenen? Om du ble parkert på sidelinja? Og der på sidelinja kunne du ikke annet enn å si «nei, det klarer jeg ikke å være med på» eller «vi får se, jeg kan ikke love noe»?

«Jeg savner deg», fikk jeg beskjed om for en stund siden. Det er verdi i å bli savnet. Det er hyggelig å bli savnet. Men det er også en påminnelse om at ting ikke er som før. Mitt helt ærlige svar kunne se ut slik; «Det gjør jeg også, jeg savner også meg sjøl!». Ikke at jeg kom på å svare det der og da, altså. Jeg savner hjernen min også, nemlig. I alle fall at den fungerer like effektivt som før og gir meg en viss form for kontroll i alle fall.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det hadde vært nyttig. Med varig sykdom som påvirker både fysikk og hvor kjapt huet klarer å kaste seg rundt i svinga, så savnes kontrollen. Og hverdagen endres. Og følelsen av å være nyttig savnes. For det er ikke mulig å overse at der jeg før følte jeg hadde kontroll, der kjenner jeg meg nå rett som det er som en byrde. En sinke fysisk og en løs kanon mentalt. I dag kom den sugende følelsen av å ha gått på en smell igjen. Jeg trodde jeg hadde sendt fra meg en uferdig tekst til avisa. Jeg trodde rett og slett at jeg hadde hatt en fullstendig kognitiv kollaps. Igjen!

Det endte med at jeg måtte stoppe bilen på en busslomme og sjekke utgått mail og lete etter den kollapsen jeg trodde var der. Men som viste seg fantes bare i mitt eget hode. Men der var den klar å tydelig. Falsk alarm denne gangen – men en ekstremt ubehagelig følelse av at noe er feilkoblet og helt ute av kontroll. Igjen, liksom!

En ting er å føle seg fysisk underlegen. Å vite at uansett så er jeg nesten alltid det svakeste ledd på tur eller under andre aktiviteter der jeg er avhengig av at kroppen gjør jobben. I tillegg skal jeg forsøke å navigere med et hode som gjør de utroligste krumspring. Inkludert glemming, dårlig konsentrasjon og at det som kommer ut av munnen rett og slett er fullstendig malplassert – ja da går kreftene fort. Og da er fatigue den aller største trusselen.

Da brukes den ørlille energien jeg har veldig fort opp både på konsentrasjon og for å holde tunga rett i munnen både mentalt og fysisk. Og det er lite eller ingenting igjen til å gjøre seg nyttig! I dag for eksempel, er det dagen derpå. For jeg må hvile og hente meg inn igjen. Etter ei helg på spa med god mat og drikke, avslapping, massasje og ren luksus. Høres slitsomt ut, ikke sant? Men slikt må jeg hvile etter. Jeg hvilte et par dager før avreise også, jeg altså. Bare fordi jeg vet at det er lurt å i alle fall prøve å samle krefter til å kose meg. Når til og med slike aktiviteter tar krefter, ja da er det lett å føle seg som en byrde.

Men verdifulle har vi alle behov for å kjenne oss. Så da gjelder det å finne et eller annet som kan gjøre meg relevant en gang i blant i alle fall. Så selv om jeg savner meg selv mye av tida og ikke fungerer i jobb eller kan ta på meg andre forpliktelser eller gjøre avtaler slik jeg vil, så leter jeg daglig etter nyttige greier å drive med. I det minste nyttig for meg selv. Sånt blir det både blogg og leserinnlegg av. Og rett som det er turer ut. Som sagt, verdifullt i alle fall for meg.

For alle vil vi gjøre nytte for oss! Så vi slipper å savne oss sjøl hele tida!

Jeg savner stadig vekk hu her – som kunne virre kilometervis rundt i høyfjellet i flere dager på rad. Her ved Keiserpasset en morgentur nedenfor Fannaråken.

«Den kjennes litt stinn så jeg tror det er lurt om du kommer hit med jevne mellomrom», sa hun i dag. Fysioterapeuten som behandler lymfødemet mitt i legg og lyske etter melanom-operasjonen for to år siden.

Jeg har ikke vært hos henne på tre måneder og forventet vel egentlig at jeg skulle få «fri» i alle fall så lenge til neste gang også. Men den gang ei. Leggen var litt «stinn».  Og «stinn» er altså dialekt for væskefylt og litt sånn «sprengt medisterpølse». Ish! Og ja, det har jeg jo kjent sjøl. Spesielt når kompresjonsplagg er på over lengre tid.

Så da er det bare å legge inn lymfedrenasje hos fysioterapeut i kalenderen igjen. Men heldigvis bare månedlig foreløpig. Så er det bare å håpe at det holder! Jeg krysser fingra. Men ikke beina. Det er ikke så lurt for da risikerer jeg at leggen blir enda mer «stinn».

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Denne mandagen hadde startvansker. Det er ikke til å legge under en stol. Over fire timer på en stol på et informasjonsmøte i går kveld gjorde sitt til det. Både kropp og hue skriker om hjelp og trenger laaaang restitusjon for at jeg skal bli “folk” igjen etter slikt noe.

Men mandagen har blitt brukt til akkurat det. Tre av mine mandagsgleder som jeg regner med bidrar til restitusjon er:

1. Dobbelttrening – både intervaller på elipsemaskin hjemme og bevegelighetstrening på Frisklivssentralen er gjennomført. Tommelopp!
2. Haugen med bibliotekbøker er fornyet med hele fire nye titler. Jeg bestiller, biblioteket gir beskjed når jeg kan hente! Genialt!
3. Sofaen er god på en mandag også! Og ekstra god på mandager med startvansker! Ogtakkfordet!

Resten av uka er staket ut og gleder blir det flere av 😉

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har feiret kvinnedagen på akkurat den måten som passer meg best. Og det er vel det som er hele poenget med kvinnedagen, 8.mars? I alle fall er det det for meg. Å gjøre som jeg vil. I takknemlighet til alle jenter og kvinner som har gått før oss, stått på barrikadene og kjempet for rettigheter og frihet: både i form av stemmerett og andre menneskeretter, så har jeg brukt dagen akkurat som jeg selv vil! Bare fordi jeg vil og fordi jeg kan.

Og akkurat det er det mye helse i. Også kvinnehelse. I dag er det fortsatt både lange og kronglete veier å gå når det gjelder store deler av kvinnehelsen. La det ikke være noen tvil om det. Enn så lenge så får vi som kan og vil gjøre tiltak vi vet er bra for helsa vår. I alle fall den delen av helsa som vi kan gjøre noe med sjøl. Og for meg handler det jo i stor grad om frisk luft, natur og fysisk aktivitet: altså TUR!

Jeg har slått et slag for min egen helse i dag. Kvinnehelse på kvinnedagen. Alenetur på vidda. Med perfekt skareføre og bare en ørliten nordavind så ble det en fin feiring, det. Til tross for at den lovte sola forsvant før jeg fikk parkert bilen og begitt meg utover vidda. Men sånne bagateller kan ikke slike som meg som feirer kvinnedag bry seg om 😉

Yr lovte soooool – verden var vel mest grå….