Denne onsdagen er slett ikke over, den. Og enda står gledene i kø.
Kaffe servert på senga og fyr i ovnen var klart allerede før jeg slo opp øynene i dag. DET har blitt oppskriften på en god start for meg.
Dagens trening har gått etter planen. Selv om jeg var både kvalm og svimmel etter intervallene i dag tidlig. Jeg setter det på konto for ikke spist frokost. Men heldigvis smakte det med havregrøt og te etter at økta var unnagjort. Utpå formiddagen ble det kroppsbevissthets- og bevegelsestrening i gruppe hos fysioterapeut. Godtvondt eller vondtgodt å få aktivert noen muskelgrupper og kroppsdeler som rett som det er kjennes både stive og smertefulle.
Som regel tvinges det fram som eneste mulighet. Men i dag klarte jeg å skaffe meg ei stille stund med restitusjon tidlig på dagen – FØR det var helt tomt for energi. Det skjer ikke hver gang. Som regel venter jeg til det framtvinger seg selv og batteriene er så flate at de ikke lar seg lade, faktisk. Da er det jammen bra jeg faktisk får det til en gang i blant. For da vet jeg i alle fall hvordan det skal fungere, eller i alle fall KAN fungere 😉.
Nå brenner det i ovnen og kvekdsroen senker seg. Og denne dagen, som de fleste har hatt mange gleder. Onsdagsgleder.
Og når gledene står i kø så er det jo fint å se dem!?! Jeg erfarer i alle fall at når jeg er flink til å gå på jakt etter små og store gleder, flink til å lete til jeg finner dem, ja da står de faktisk i kø.
Og velger vi å se de små gledene i hverdagen, så blir hver dag god. Til og med når det er kø 😉
Denne overleveren plukket jeg i hagen på mandag. Men den kan få illustrere onsdagsgleder allikevel.