Jeg gir meg ikke enda.

I fjor på denne tida så avsluttet jeg ferien. Ikke det at jeg husker det akkurat. Men jeg blogget om det. Jeg startet opp igjen treningsregimet etter noen ferieuker og nektet å gi meg. Sånn:

Den som gir seg er en dritt.

Lite visste jeg, heldigvis, at utgangspunktet etter den neste sommerferien skulle bli enda dårligere. I alle fall på noen områder. Formen er relativt ok. Og da sammenlikner jeg med slik den var i starten av måneden. På den tida legene truet med den tredje sykehusinnleggelsen siden påske…

I dag er formen bra. Kondisen derimot er skikkelig rubbish. Som den gode småbrukerkjærringa jeg er så grov jeg opp to «bol» med potet og sendte med avleggeren til «by’n» i dag. DA ble jeg svett da! Og andpusten! Hau! Men formen? Joda, den er fin 😉

Det blir mer trening. I morgen, eller om et par dager, ei uke eller et år. Vi får se. Jeg gir meg ikke enda! ALDRI! For jeg er ingen lort!

Gammelt bilde, så klart. Jeg har ikke hatt treningstights på siden….ikke vet jeg!

Noe å skrive hjem om?

Den siste feriedagen går mot slutten. I skrivende stund er dagen på hell og morgendagen byr på pakking og hjemreise. Altså reiser vi hjem omtrent akkurat når dette innlegget publiseres. Og den siste feriedagen må vi vel si at vi brukte på begge sider.

Endelig er det skikkelig sommer. Selv om dagen i går startet med 14 beskjedne grader så var badevannet behagelig. Det ble morgenbad før det ble kaffe og frokost på terrassen. Med speilblank vannflate og strålende sol var det bare å marinere seg i faktor 30 og ta årene fatt. Med robåt kommer vi ikke så langt. Men vi får vært lenge på vannet! Det ble hele tre åbbår som slapp å bli med på grillen. Lunsj ble inntatt på hjemveien på badestranda som ligger nøyaktig 230 meter fra terrassen. Litt mer roing før vi så oss fornøyd.

Med hengekøye av typen med integrert lomme for ølflaske ble det en avslappende ettermiddag før magen begynte å sende ut krav om mat. Grillen og grillmesteren bød på god middag som vanlig og de lyse timene ble avsluttet med dagens tredje bad. Denne gangen på samme nydelige strand som tidligere. Men nå helt folketom. Solvarm og med kveldslyset som badet vann, sand, skog og skrott.

En bedre dag kunne jeg ikke ønske meg. Takk for denne uka, Sjöviken. Takk til Glafsfjorden og söta bror. Snute og bilfront vendes hjemover og sommerferien 2022 er historie. En god historie som gjerne kan skrives hjem om.

Fikk tips til ny fiskemetode før i sommer. Virker ikke denne heller.
Strandhogg.
Nødvendig med solide hansker da jeg rodde på meg vannblemmer etter 150 meter forrige dagen…
Blank sjø.

Hengekøye med lomme for forfriskninger. Og forsåvidt i nærheten av middagen…
Kveldsbad utført. Ikke nisselue. Håndkle.
Kveldsstrand.

Blogge?

Blogge? Nå?

Jeg vil jo bare bade. Så dermed taper bloggen. Bloggeren er for opptatt med morgenbad, midt på dagen-bad og kveldsbad. Innimellom litt hengekøyeligging, roing og grilling.

Om bloggen føler seg forsømt? Jeg vet ikke jeg. Og ikke er det så nøye heller, tenker jeg. Og plutselig er jeg tilbake, har tørket både hår og badetøy, børstet av meg sand og myrvann og funnet fram igjen tastaturet.

Inntil da: badeferie!

Må litt ut fra land for å få sol til morgenbadet.
Stille vann har dypest grunn….?
Det er servert.

Jeg glemte noe!

Jeg glemte noe viktig i blogginnlegget før i dag…jeg glemte sofaligging! Denne ærefulle aktiviteten er i de fleste sammenhenger totalt undervurdert. Og til og med jeg, som er så avhengig av konseptet, glemte å ta den med som nødvendig og gjenkjennelig feriesyssel. Beklager. Men altså: sofaligging er også sommer. Og ferie. I alle fall når det blåser iiiiiskaldt på terrassen.

Men nå har jeg altså havnet på sofaen igjen. Siden badetøyet fra morgenbadet var rimelig bløtt enda så valgte jeg noe annet. Noe mer egnet. Ullsokker, ullgenser av det tjukke slaget og pledd. Alltid pledd. Levende lys på bordet og døra oppe ut til litt i overkant frisk luft for anledningen. Derfor sofa, ikke hengekøye. Og i alle fall ikke strandmadrass.

«Å ligge på sofaen med vinduet oppe er også et slags friluftsliv», sa Knut Borge. Nemlig!

 

Sommerferie.

Smak på ordet. Sommer. Ferie. Sommerferie.

For meg betyr det lukta av markjordbær. Og smaken. En fargerik bukett sommerblomster. Bringebær fra nærmeste busk til vaniljeisen. Morgenbad. Kaffe på terrassen. Fuglesang. Grill.

La humla suse. Leve sakte og la tida komme. Spise når jeg er sulten. Sove når jeg er trøtt. Stå opp når jeg har lyst.

Sommer. Sol. Varmt sommerregn. Sneglehus. Og badehåndkle konstant til tørk. Vannliljer. Terrassevin i sommerkvelden.

Sommer. Ferie. Sommerferie.

 

Morgenbad.

Sesongens første morgenbad er et faktum. Det er lovlig sent, jeg innrømmer det, men sommer er morgenbad. I alle fall dersom det er muligheter for slikt. Altså vann. I gangavstand. Gangavstand ferdig iført badetøy og håndkle.

I dag var det sånn omkring seks grader varmere i vannet enn i lufta. Vind var det også. Skumtopper på badevannet, altså. Men uansett om jeg sover i både ulltrøye og ullsokker, midtsommers, og spiser frokost iført pledd – ja uansett så bades det. 16 grader i lufta og halvrå bikini fra i går til tross.

Kontraster tiltrekker. Og morgenbad er min ultimate start på dagen 😊

Ettermiddagsbad/research til morgenbad.

 

 

 

 

 

 

 

Morgenstrand.

Kjærringa med staven(e) kom seg uti.

Rondane “på gjørs”.

Det er «in» å gå Rondane på langs, Norge på tvers, trekanten i Rondane eller Trollheimen eller noe annet. Eller topptur. I Rondane er det flere som tar en to-tre topper over 2000 meter på en og samme dag eller tur.

Vi har gått «Rondane på gjørs». Eller på trass. Spiller ingen rolle. Vi har bestilt, pakket, reist og gått. Badet, sittet, spist og skravlet. Fordi vi kan. Og fordi vi vil. På gjørs og på trass. Og det er fryktelig tilfredsstillende. Både å nyte og å «leve» fjellivet noen dager. Og ikke minst å kunne gjennomføre noe slikt «på tross av» og bare fordi vi kan. Og vil.

Fra sengeliggende til «ut-på-tur» tok det 5 dager. Det restitueres innimellom i rasende fart. Nesten like skremmende fort som når det går andre veien… Men vi ville nok og vi kunne nok. Dermed ble det den tiende turen for oss jentene i «TheGreatEscape». Ti år på rad har vi gått, syklet, padlet, ridd, krabbet og badet oss gjennom norske fjell. Ikke så stille, skravla er nemlig stort sett på, men ganske rolig. Av og til er samtalen såpass viktig at vi rett og slett må sette oss rett ned for å klare å konsentrere oss godt nok. Går vi blir det veldig mye distraksjon. I form av «seeee!!!», «jeg tror jeg må ta et bilde eller ti», “jeg må bare ta en avstikker opp på den toppen der, venter du her?” og «vann: Bade? Og bilde?».

Så ja, det har blitt mye bilder. Som regel til sammen minst en 10-15 av hvert motiv. Det anbefales dermed for den som fort går lei å enten klikke seg inn på noe annet. Alternativt dele opp seansen. For deg som syns det blir i meste laget, altså. Dere andre: Nyt Rondane! Jeg kan love dere at det fins mye turglede i disse bildene! Mye turglede, litt trass og en god del livsglede! Og ikke minst: det er ikke nødvendig å gå en trillion hverken kilometer eller høydemeter for å oppleve akkurat det samme som vi gjorde. Takk til Cessa for at du er sherpa, overkøyebeboer uansett vanndrypp eller ikke og ikke minst “partner in crime”. Rimelig tilfreds med både deg og meg så kunne jeg ikke vært mer fornøyd! Lykke!

Det kommer nå 21 bilder. Turbilder, fjellbilder, gjentamegsjølbilder. Det er sikkert ikke mer enn et par promille av antall bilder knipset. Og som en siste advarsel: det fins både selfier, bikinibilder med og uten kjærring inni og bilder av ligging. Du er dermed advart…
Hjertelig tilstede i fjellheimen. Både jeg og Piktjønn.
Østover Blæsterdalen ei kveldsstund.
Innover dalen på umerket sti. Etterhvert kratt, myr og bekk. Ikke sti.
Bak den blå døra fantes fire rom. På nummert tre ble det plass til både du og je…
Rondane er stein. Også der folk har bodd og jobbet.
Kvelden farger fjellene rosa.
Rom med kart og utsikt.
Bare se, men ikke røre. Ikke jeg.

Vind i håret er bedre enn hår i vinen…
Vadeidyll.
Badeidyll med klestørk.

Badeelv. 8-10 grader?
Mountainlove.
Paraplydrinker hører med på badeferie og på 10-års jubileer! Hurra for oss!
Viktig samtale under oppseiling. Og spotting av badeplass.
Lukt. Kjenn. Lev. Pust.

Vann for tørste turgåere. Med et hint av sauemøkk…

 

Speil, speil på veggen der…
Takk for nå Blæsterdalen.
“TheGreatEscape vol 10” takker for seg og forlater Nedre Dørålseter.
Rondane sett fra Sohlbergplassen.

Ja eller nei?

I rekken store, dyptgripende og universelle eksistensielle spørsmål som kan dukke opp på tur kommer det nå et reelt eksempel:

Når det blåser så mye at pottisen slenger seg ut av posen på egenhånd, men ved en uforutsett tilfeldighet havner i fjellskoa som står til lufting, hva da?

  1. kan den spises?
  2. gjelder 10-sekunders regelen?
  3. bør man i ethvert tilfelle nyte prosecco og pottis innendørs når det blåser såpass?

For de som er ukjent med 10-sekunders regelen så betyr det at mat/godis/snacks eller annet spiselig som detter ned på bakke eller golv kan tas opp igjen, børstes pent av og fungerer fint som menneskeføde dersom det «reddes» innen nettopp 10 sekunder.

I dette tilfellet, der fjellskoa sto til lufting av en grunn, og det dessuten var igjen mer pottis i posen, så ble flaket kastet. Forhåpentligvis til glede for fugl, rev eller sau.

Hadde det vært det siste….hmmm, usikker?!?