Det er den o-store-nyttårsaften i dag. Sies det. Dagens aller siste dag. Finstasen skal lufte seg, bobler skal sprettes og drikkes, stjerneskudd tennes og «hæppinjujeer» snøvles…eller?

For min del er jeg i grunn glad det er over. 2022 har på mange måter vært et møkkaår. Det året det var så bratt, uansett når det egentlig var, ble enda brattere dette året gitt. Det har vært flere utfordringer enn jeg kan huske å ha hatt før og nesten ingenting har gått etter planen eller slik det var tenkt. Så nå er jeg i grunn glad for å kunne legge mye av det bak meg, i alle fall datomessig.

MEN! Og det er alltid et men. Heldigvis.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det har vært mye stusslig i år. Spesielt sykdom, sykehusinnleggelser, avlysninger, og plan B, C, og for så vidt Å har det vært mye av. Men jammen har det vært gjennomføringsevne i år også. Mer på tross av enn på grunn av har både ferieturer, fjellturer, familieselskaper og friluftsheidi-stunt med hengekøye og lavvo latt seg gjennomføre. Det meste veldig tilrettelagt, riktignok. Men vil jeg så kan jeg. DET har dette året vist meg. Og når året kan avsluttes med en perfekt bursdagsfeiring midt i ei ellers rimelig stusslig jul så er ikke livet så verst.

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på 2023. Nesa vendes ut og opp. Bagasjen fra 2022 blir med. Noe kan legges igjen i året som har vært, men det meste må bli med. Forhåpentligvis vil det ikke ta alt for mye fokus. Jeg har lagt planer! Det er skummelt, men et kjempeframskritt fra tidligere i år da slikt noe var alt for usikkert. Jeg gleder meg til tur og turer. Jeg gleder meg til at badesesongen starter. Kanskje i april? Eller mai?

Prosjekt «hold deg i så god form at du takler det som kommer» fortsetter. Det er en «neverending story» og det spiller ingen rolle hvilket tall det står på året. Men jeg gleder meg til å ta for meg av verden iført truger også denne vinteren. Det er trening og hygiene både for kropp og sjel.

Det er noe litt merkelig og uvant med å stå på perrongen 3 ½ time før det nye året ringes inn. Men det gjelder å være på plass når toget går. Toget som går inn i 2023. Det som går inn i hverdagen igjen.

Og jeg er med. Ikke med toget, men inn i 2023. Og jeg har mye å glede meg til. Hæppinjujeer!

Sesongen er endelig i gang. Også for «den avskyelige snømannen» som trenger føre for slikt rett utafor døra. Helst. Altså meg. Akkurat i dag, akkurat nå, er det nok snø her i lavlandet til at den bittelille skogsturen jeg tar omtrent daglig, best foregår med truger på beina.

De første trugesporene er satt i nærskogen. Og planene er at de skal bli mange flere i løpet av 2023. Både rett utafor døra og litt lenger avgårde. Den første sporrekka for korte turer på dager det ikke er bruk for noe mer er klar. Planen er at det skal bli en relativt lettgått sti for de dårligere dagene.  «Den avskyelige snømannen» har lagt igjen spor. Jeg gleder meg til at akkurat den snømannen skal lage spor i litt mer fjerntliggende terreng også.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En skulle vøri 50 år

I romjul’n

Og kjint no’n jinter som var

Noenogførr (pluss/minus)

Og ælle skulle klædd seg ut med kroner

Og feire jøbburs

Slik bære dassa kæn.

Og klokka skulle vara

Ætter planen.

Og vægen skulle vara

ferdig strødd (alderen tatt i betraktning).

Og ælle bikkjer skulle ta seg sammen

Og ælle biler måtte bære stå (ingen er sjåfør i MIN bursdag, ama).

Bæssmorhusa i nærheten sov forhåpentligvis over alt det her og litt til. Og den som kikka bak gardina måtte være forberedt på sterke scener. For noen måtte helt sikkert justere litt på «maska» på vei inn før dom garantert klampet en del med høge hæler. Helt til skoa av praktiske årsaker ble kastet rett før de fysiske stuntene. Komiteen hadde lagt opp til både taktile, sanselige, fysiske og intellektuelle (?) utfordringer. Allsidig og pedagogisk. Akkurat som klientellet. Med konkurransetilsnitt og premiering. Og selvfølgelig vant den smarteste, også kalt «ulv i fåreklær».

Da sushi, opptil flere desserter som også fungerte som pynt, og en god del lettdrikkelig vare var konsumert, gikk restene i dattera som kom hjem fra jobb… «Nei, nå tror jeg at jeg legger meg», kvinket hu. Med «jugebukkmål» og lett ironisk blikk. Mens sjefsjugebukkene, både de på noenogførr, de i 50-60 åra og de adopterte slett ikke var ferdig med romjulsfeiringa.

For akkurat slik foregikk det, nesten, i går. Da hu som for nøyaktig en måned siden, ifølge omverdenen og helt sikkert fødselsattesten, rundet 50. Den fødselsattesten er forresten såpass godt arkivert at ingen har sett den på mange år, så hva som egentlig står der er jo ikke godt å si… Muligens er det jug.

Men det skulle altså bli romjul før jubilanten ble feiret. «Hold av dagen», var beskjeden. Jeg startet hvilinga sent julaften 😉 For tidenes romjulsdrøm!

“Hva står det egentlig på de brillene? Det står Happy Birthday!”, sa a.

Blindtesting av smaksløker hos de i 50-åra. Marsipan er ikke marsipan! Og kamferdrops er vondt til og med med bind for øya.

Sekretariatet holder styr på statistikken. Juryen hadde visst utfordringer med kriteriene…

Når deltakerne beveger seg så fort at det ikke er mulig å få tatt et klart bilde.

“Klar, ferdig, gå!”

Bildene ble tatt av: AØ, ACM og ÅS. Og meg.

Jeg har vært en svipptur i «winterwonderland» i dag. Etter uvær, regn, sludd, snø, vind og det meste i går, så ankom dagen i dag blank og strålende. Så fin som vinteren kan bli! Vintervakkert!

Det er 2.juledag og her i huset betyr det ofte hipp hurra og gratulerer med dagen. Og kake. Og fine og instagramvennlige bilder med hygge og familiekos. Sånne bilder som sosiale medier flommer over av. Som jeg har sagt før: det gjelder å vinkle fotograferingen riktig. Så bilen ikke syns når bilder fra fjelltur deles. Og slik at den ødelagte juletrebelysningen dyttes inn mellom grenene på treet slik at bildene ser perfekte ut. De fleste av oss gjør det. De færreste snakker om det. Alt det som skjuler seg bak bildene av stivpyntede folk, juletrær pyntet etter alle kunstens regler og uregler, delikate ribbebilder med knasende svor og julesnø som daler ned i akkurat passe mengde. Glansbildet er avlyst. I alle fall helt lokalt her i huset.

Han som har bursdag og skulle hatt kake sitter værfast hjemme i Sverige. Julebesøket ble avlyst grunnet advarsel om elendige kjøreforhold. For de fleste, og enda mer for de som har feiret ganske mange bursdager opp igjennom, så tenker man seg om en ekstra gang før det legges ut på 40 mils biltur når forholdene er slik. Så det julebesøket ble avlyst. Og dermed er det ikkeno’ bursdagsbarn her.

Såpass ofte som brøytebilen og “saltørsa” passerer her i dag, samt hvor ofte nettavisene oppdaterer med stengte veier på grunn av uvær og glatt føre, så er det vel igrunn ikke noe mer å tenke på. Sånn ble det.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I dag tidlig, eller egentlig i natt, kom influensaen og kastet seg over avleggeren. Ei dårlig natt resulterte i at hun snublet rimelig groggy ut av senga en gang i formiddag. Med tett nese, vond kropp og generell dårlig allmenntilstand. Dermed ble dagens tradisjonelle juleselskap avlyst for hennes del. Kjett, da det var noe hun hadde gledet seg til. Og en smule irriterende da hun kunne ha truffet noen av deltakerne i går, men flyttet det til i dag fordi det passet bedre med sverige-besøket avlyst. Det blir spennende å se hvor mange andre ting hun må avlyse i løpet av romjula og nyttårshelga…

Og da var det vel i grunn det samme om svenske-besøket ikke kom også. Litt dumt å dra folk i hus bare for å potensielt smitte dem med uhumskheter. Så nå ligger avleggeren under dyna i 2.etasje. Småbrukeren er kriblete i halsen. Influensa eller sympatisyk – det vet vi ikke enda. Han har lagt seg nedpå litt han også. Og jeg er i sofaen. DET er ikke akkurat noe spesielt. Mer hverdagslig, egentlig.

Med det været så er det jo greit at avleggeren ikke skal ut å kjøre bil også…og at vi har ved til ovnen, pinnekjøtt til middag og kake til dessert. Alt innomhus.

Vi vurderer å avlyse resten av jula. Egentlig resten av året, når jeg tenker meg om.

Men pinnekjøttet står til damping, så mat blir det. Og kake. Den ble heldigvis bakt før bursdagsavlysningen. Så kaka er dermed ikke avlyst!

Vi har noen faste gjester her på bruket. De kommer hver natt, rydder litt vilkårlig i snøen og legger igjen spor. Noen ganger ganske mange. Og ofte surrer de en del rundt så det virker som det har vært stor ståhei og full fest hele natta.

Innimellom kommer de også i dagslys. Sånn som julaften. De har det nok ganske kaldt for tida. Og de stadige besøkene i hagen og det at de dukker opp så ofte tyder vel på at matmangelen begynner å gjøre seg gjeldende. Heldigvis er det ikke mer snø enn at de klarer å karre fram litt spiselige greier både på åkeren og rundt omkring i hagen.

Foreløpig får småfuglene ha neket sitt i fred. Men vi får se hva som skjer de neste dagene. Og spesielt om det blir mer snø.

Det er uansett imponerende at de tre jeg så på forsommeren, diltende i hæla på mora si, fortsatt er både oppegående og absolutt til stede. Den gangen var de bitte, bitte små. Omtrent på størrelse med en katt. Bare med litt lengre bein. Nå har de blitt store, og det er vanskelig å se forskjell på dem og mora.

Det blir spennende å se om de kommer i dag.

Årets julekveldsbål brenner og kaffen er klar. Da er det jul! Det er 8.julekveldsbålet på rad og en viktig tradisjon for meg. Julekortet fra skogen går i år til deg som ikke gleder deg til julefeiring. Uansett om det er fordi du ikke har noen å feire sammen med, om feiringa ikke blir slik som du hadde tenkt, om du savner noen eller det er av andre grunner. Og det går selvfølgelig også til deg som gleder deg. Uansett: lag deg gode dager og skap deg egne og gjerne nye tradisjoner med det utgangspunktet du har. Her er en av mine – god jul🎄

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I følge både kalender, tv’n og verden ellers så er det “kvelden før kvelden” i kveld. Og det er en fin kveld. Jeg avslutter personlig med en stor kopp te og en av de største musikkfavorittene mine på denne tida av året:

“Stjernesludd”
(originally by DumDum Boys)

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

November har vært her
Lagt igjen sludd
Ser solen går ned i svarthvitt
Gatene her er bare brente broer
I kveld blinker byen som et mareritt
Året så langt har vært bare myke pakker
Er redd det er for sent til å ta det pent
Glorien falmet før bladene falt
Grenene hvisket jeg fikk som fortjent
Det er ikke alt jeg har sagt som er bull
Hadde jeg gods skulle du fått gull

For i natt
Når snøen laver ned
Lager vi engler
Og vi er i himmelen

Alle snille barn er kjøpt og betalt
På skjermen har sjarmen gått tom
Gatens løse fugler er lagt under tre
Herberg er lagt ned så ingen har rom
Jeg trenger noen svar
Så jeg ringer en svarer
Stemmen lyder kjent
Så lenge det varer

For i natt
Når snøen laver ned
Lager vi engler
Og vi er i himmelen

Hva er likheten mellom Nasse Nøff og William Wallace? Nasse Nøff kjenner de fleste. Den søte og litt engstelige rosa grisen som stort sett dilter etter Ole Brum rundt omkring i Hundremeterskogen. William Wallace på sin side var skotsk ridder og revolusjonær i oppstanden mot engelskmennene rundt år 1300. Udødeliggjort på film av Mel Gibson.

Ikke så mye likhet mellom de to der, sier du? Og et meningsløst spørsmål. Men kanskje definitivt et hverdagsspørsmål? I alle fall for slike som meg som har et hode som liker å assosiere og gruble helt uhemmet.

Nei, de er ikke så like, de to. Men de har noe til felles. Begge henger på juletreet mitt. I fjor hang William der alene sammen med kuler, engler og norske flagg. I år henger han litt under og til høyre for Nasse Nøff.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sånn er juletreet mitt. Fullt av alt mulig. Veldig mye er kjøpt på reiser, slik som William. Andre ting har jeg fått i gave. Blant annet Nasse. Det er et tre fullt av minner fra mange ulike land og byer. Og det er et tre fullt av minner om mennesker jeg har møtt og epoker i livet. Det henger et hjerte fra Asbjørn der. Asbjørn gikk i barnehagen jeg jobbet i på midten av 90-tallet. Det henger heklepynt fra både bæssmor og Tallin der. Og det fins fargerike kuler fra husets tidligere generasjoner. Minner om opplevelser og menneskemøter.

Alle er de forskjellige. Akkurat som deg og meg. Du er deg og jeg er meg. Vi er ulike både utapå og inni. Vi ser forskjellige ut og tenker ulikt om saker og ting. Men er vi egentlig så forskjellige? Vi har tanker og følelser, ønsker og behov. Både for jula og livet. For både fest og hverdag. Uansett hvordan utsida vår ser ut, og hvilket århundre vi er født så har vi verdier og overbevisninger som vi i ulik grad står opp for. Akkurat som Nasse og William.

En ting er sikkert. Nasse og William har ikke så mye til felles. Men de har likheter. En er at de henger på samme tre! Det er litt fint, tenker jeg. Og et eksempel til etterfølgelse.

William Wallace og Nasse Nøff er relativt langreiste. Fra Edinburgh og Paris. Grana derimot er ekstremt kortreist. Den har vokst opp på småbruket.

…i stille grender, og rundt omkring ellers også har jeg sett. I dag er det vintersolverv. 21.desember. Årets korteste dag. Noen sier at «sola snur», men så langt har akkurat det heldigvis til gode å skje.

Mange timer med mørke er det. Til og med her i innlandet. Men det finnes lys. Sola skinner vakkert over rim og snø i alle fall et par timer midt på dagen. I skogen er skyggene lange og roen total. Og i morgen er dagen og sola allerede på vei mot sommer.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå