Ute til lunsj.
Det var planen hele tida, det, egentlig. Å ta lunsjen ute i dag. Og når plan A ikke ble slik det var tenkt, så gikk jeg for plan B. Og må si meg veldig fornøyd med det.
Plan A var sparktur, bål og lunsj med et par utvalgte 4-5-åringer i barnehagen der jeg jobber. Det er mitt privilegium som barnehagelærer og ekstraressurs. Og rett som det er prøver jeg å få plass til så mye som mulig innenfor den rimelig knappe tidsrammen jeg har. Så i dag; båltur. Men så er det sånn at influensaen herjer og i «min» barnegruppe var det knapt friske unger igjen i barnehagen. Og siden turnhallen allerede var booket så ble alle med dit. Vanligvis er det halve gruppa. Jeg fikk gjort litt forefallende, konferert med andre barneveiledere og pedagoger og gjort noen observasjoner. Litt nytte for meg håper jeg at jeg gjorde.
Men jeg hadde ikke vært ute! Med sol fra skyfri himmel, vindstille og en glitrende vakker dag slik bare en perfekt vinterdag kan være, så kjente jeg bålbehovet trykke på. Så da ble tursekken med til skogs allikevel og det ble både bål, kaffe, kakao og ostesmørbrød. Alene etter jobb i stedet for i jobb med ungene.
Og da kom jeg på et par ting der jeg satt og nøt stillheten og bålet.
Frodith hadde et innlegg på sin blogg her om dagen som hun kalte Frodiths lille talentiade. Hun utfordret oss til å tenke og eventuelt skrive hva vi sjøl syns vi var gode til. Litt framsnakking av oss sjøl, med andre ord. I dag «melder» jeg meg på denne talentiaden. Jeg mener at jeg i alle fall i mine bedre stunder er god til å finne muligheter og løsninger. Det kan være at planer endres og at det dukker opp problemer som lett kan hindre oss i det vi har lyst til. Men jeg tror jeg er ganske god til å se det som utfordringer som jeg helt sikkert kan klare å finne en løsning på, bare jeg tilpasser og tenker litt alternativt. Dermed økes gjennomføringsevnen også. Og jeg klarer å få til og prioritere noe jeg har lyst til! Og det står jo til og med på «behandlingslista» jeg får av legene 😉. Vinn, vinn!
Det kan være så enkelt som at bålturen jeg skulle hatt på jobb i stedet foregikk ETTER jobb. Sekken var jo pakka og vinterklærne på. Og når januar byr på hverdagsglitrende vær så tar jeg det som en oppfordring!
Det blir jo relativt mange bål i livet mitt. Det er jo en del av hobbyen min, det. Og noen ganger har jeg blitt spurt om hva jeg gjør der ved bålet. Eller i leir om jeg skal overnatte. Om det ikke blir kjedelig.
Jeg tror vi alle har behov for å «melde oss litt ut» og ta oss ei pause i hverdagen. Johanne Refseth («psykolog.med.sovepose» på Instagram) sa noe om dette da hun snakket med Lars Monsen i siste episode av hans serie om nasjonalparkene. «Jeg er ikke så god til å sette meg ned og meditere», sa hun. «Men for meg er naturen og det å sitte ved bålet min meditasjon». Spesielt det andre sitatet er slik jeg husker det. Og ganske sikkert ikke akkurat som hun sa det, men innholdet er riktig. Akkurat sånn som Johanne har jeg det også. Tida ved bålet er min meditasjon. Da trenger jeg ikke å gjøre noe annet enn å stirre inn i flammene eller ut på omgivelsene. Og jeg kjenner at jeg puster og bare ER. Der kan jeg sitte lenge. Og tida flyr. Det eneste jeg gjør er å organisere og holde liv i bålet etter hvert som det brenner ned. Og slik som i dag synker dypere og dypere ned i snøen. DET er min mindfulness!
Akkurat dagens bålplass byr faktisk til og med på et bibliotek! Det fristet ikke med lesestoff ved bålet i dag, så det ble med et bilde av herligheten. Lesing på tur, i hengekøya eller ved bålet, er ellers en yndet aktivitet når jeg tar ei pause fra bålmeditasjonen 😉.
Som dere som fortsatt gidder å lese skjønner: i dag er jeg litt fornøyd med meg selv! Ikke fordi jeg har fått til noe helt spesielt eller utfordret meg sjøl fysisk med noe som helst slags lang og tung aktivitet. Jeg er fornøyd med meg selv fordi jeg klarte å velge akkurat det jeg trengte for meg selv. I dag var det båltur. Og nærtur. Og lettvint og overkommelig. For bilen sto 25 meter fra bålet og det var snøskuterspor å gå i.
I dag var valget lett: jeg måtte ut til lunsj!
Dette bildet av brødskiva måtte med. Under vårt lille (eller egentlig ganske lange) kafetreff forrige dagen kom Frodith og jeg inn på vår noe begrensede sangstemme. Såpass mye brent bålmat som jeg har spist opp i gjennom så skulle vel sangstemmen egentlig ha fått et oppsving. I og med at ordtaket sier at man får fin sangstemme av å spise brent mat. Kanskje det ikke gjelder slik der forkullet mat?!?
Kafetreffet er behørig omtalt her og her.
Dagens bilde.
Dagens bilde.
Dagens mer eller mindre hengehuer😉🌷
Foliehatt.
Det er såååå ut. Foliehatt altså. I alle fall mange steder i verden. Ikke i USA da. Der florerer det med slikt, antar jeg. Spesielt etter forrige mandag… Og jeg har en mistanke om at foliehatt ikke er det skumleste enkelte elementer driver med borti der.
Men det de ikke vet er jo at det er heeeelt ut. For nå er det nemlig noe annet som gjelder. I alle fall i følge reklamen jeg får opp mellom innleggene på blogg.no.
Nå er det nemlig DETTE vi skal ha:
Eller ikle oss. Hvis vi skal drive med folie til noe annet enn å pakke inn rester eller grille ostesmørbrød på bål.
Nå skal vi kle beina i folien! Vel, reklamen lover at jeg skal bli kvitt magefettet hvis jeg bruker noen magiske såler de selger. Og jeg orket ikke lese mer enn det, så hva i all verden de folierte og innpakkede føttene på bildet hadde med saken å gjøre, får de som er mer interessert enn meg lese seg opp på. Kanskje folien skal på FØR føttene puttes i sko med vidundersåler? Ikke vet jeg.
Jeg tror jeg fortsatt kommer til å bruke aluminiumsfolien min til bålmat og grilling. Når det gjelder magefett så tror jeg amputasjon (!) er eneste løsning. Eventuelt å holde meg unna alt jeg kan finne på å putte i meg av ulik type næring. Og det er jo ikke akkurat aktuelt noe av det, kjenner jeg. Så sannsynligheten for at folie virker like bra, altså dårlig, er jo absolutt tilstede.
Av samme årsak ser jeg heller ingen grunn til å starte med foliehatt. Selv om det muligens har et oppsving i popularitet over dammen.
Jeg har lue, det får holde. Og ullsokker.
En date med mening.
Jeg var både forventningsfull og spent før dagens date, jeg. Og det er jo ikke helt uvanlig når man skal møte noen man aldri har snakket med «live» før, ikke sant?! For dette var jo en date mellom to som hadde «blitt kjent» via det o store internettet! Ganske vanlig i våre dager, så vidt jeg vet. Og en viss spenning er det jo i om «imaget» vårt stemmer med det vi har lest og sett om hverandre på nettet.
Men dagens kaffedate viste seg å stå til forventningene og mer til. Tre og en halv time kunne undertegnede etter litt regning på fingre og telling i hodet klokke inn da hun forlot åstedet for å toge hjem. Som alle vet: tida går fort når en har det moro! Og dette var moro for meg i alle fall!
Overhodet ingen pinlig stillhet, nei. Slikt noe driver vi ikke med. Og når temaene som berøres handler om pedagogikk, arbeidsmetoder, livsmestring, klovner og sirkus, språk, familie og arbeidsmetode, ispedd en ikke helt ubetydelig dose budrunde, av alle ting – ja da går minuttene og timene fort.
Og jeg er strålende fornøyd. Både med daten og opplevelsen ellers. Det er ikke hver dag denne bygdetullingen får oppleve en litt bortgjemt kafe med både bloggstjerner og andre kjendiser på nært hold!
Takk for en helt strålende date, kjære Frodith! “Live”-versjonen av Frodith var like levende og interessant som jeg hadde sett for meg på blogg.no. Dette var meningsfullt for meg! Rett som det er så inviterer jeg på kafe igjen! Og jeg tipper vi har gode sjanser for å unngå pinlig stillhet da også.
Jeg tror faktisk vi skapte litt hverdagsglitter, tror du ikke?
En obligatorisk bloggdateselfie.
Dagens bilde.
Noen av oss vil helst sitte når vi tar på sko. Da forlates åstedet slik:
Dagens bilde.
Dagens bilde kunne forsåvidt vært et “svar” på helgas utfordring fra itifriluft – nemlig “nedenifra”. Men er det altså ikke. Men taket over huet mitt var det i alle fall en tre kvarters tid mens jeg ventet på avleggeren i ettermiddag:
Dagens bilde.
Dagens bilde måtte bli av det eneste jeg tok bilde av i dag:
Trugeselfie.
Utfordret nedenifra.
Denne bakken går jeg stort sett og aller helst ovenifra og ned. Nedover. Mæluta. Utoverbakke.
Bildene er tatt nedenifra.
Jeg gjorde det i dag også, men fikk deler av den nedenifra og oppover på hjemveien. Det var både påskeføre og påskevær med både is, kram snø, kald snø og bittelitt skare. Og masse soooool😊. Egentlig veldig fine trugeforhold. Både ovenifra og ikke minst nedenifra, som Utifriluft utfordret oss med denne helgen her .
