Det har skjedd noe.

Det har skjedd noe i den norske befolkningen de siste par åra. Ja, jeg vet at vi har hatt en pandemi og at vi fortsatt har den. Det har skjedd. Jeg mistenker at det jeg har hengt meg opp i kan ha i alle fall delvis med denne pandemien å gjøre.

For 5-6 år siden begynte jeg å henge meg opp i ting. Altså bokstavelig talt. Jeg har hengt meg opp i vesentlige og uvesentlige ting før også, antakelig hele livet. Det jeg snakker om nå er mer bokstavelig. Jeg kjøpte hengekøye. Blæh, så kjedelig, tenker du kanskje. Det gjør jo «alle».

Alene i villmarka…eller midt mellom hengekøya og parkeringa, der en av fire biler var min.

Men for en gangs skyld så klarte jeg å være av de første, i alle fall sånn relativt sett, som begynte med noe. Rett og slett litt trendsettende. At det hele bunnet i behovet for å ligge noe bedre på tur for en råtten kropp, og angsten for hoggorm i soveposen, ja det kan vi vel kalle underordnet…i alle fall så trenger vi ikke snakke så mye om det. Se grevling-innlegget her…

Grevling i taket.

Jeg kjøpte hengekøye og etter et par testturer med hengekøya ca 2 cm over bakken i redsel for rett og slett å dette ned i løpet av natta, så ble køya min absolutt foretrukne soverigg på tur i fjell og kratt. Med eller uten tarp over. Lavvoen av type lett som passer å bære i sekk, får stort sett bare være med når turen går i skogsfattige områder. Og det er sjelden.

Denne fredagen hengte jeg meg igjen opp mellom to trær. Målet var å få med seg både solnedgang og soloppgang over vannet, ganske magisk når det skjer, og dermed ble leirplass valgt utfra det. Lett tilgjengelig fra bil og dermed lett tilgjengelig for de aller fleste. Jeg hengte opp køya. Og selv om det blåste i overkant for hengekøye, så var det strålende vær og utsikter for ei både tørr og vakker natt. Jeg hadde med rikelig med god mat og godt drikke. Slik kan en unne seg når avstand til bil er 50 meter.

Forholdene for friluftsliv var optimale. Det var det flere som tenkte.

For 5 år siden er det stor sannsynlighet for at jeg hadde vært den eneste uteliggeren ved vannet den natta. Selv om det var helg. De fleste reiste hjem fra tur da sola gikk ned og stillheten senket seg over utfartsstedet.

Nå har det skjedd noe. Fra mitt hengested kunne jeg ved bare å sveipe blikket rundt meg observere ikke mindre enn fire andre leire. Med familier, telt og bikkjer. Og en liten kveldstur i den ene retningen viste meg at det var enda en tydelig overnattingsleir i området. Pluss noen fiskere og badere som jeg ikke vet når ville hjem. Minst seks overnattingscamper med andre ord, inkludert min. Fire av dem med hengekøyer.

Tiden da uteliggere av den mer introverte sorten stort sett var alene i skogen er forbi. Veldig mange ser sitt snitt til å pakke sekk og stikke til skogs når finværet og helga bestemmer seg for å koordinere sin ankomst. Inkludert unger og bikkjer, bestemødre og søstre. Det er supert! Jeg kjenner meg i alle fall litt mindre rar enn før når jeg sover i et kratt. Selv om mange syns jeg fortsatt er relativt spesielt interessert i og med at jeg driver med dette alene rett som det er. Skulle du ha lyst til å prøve, men er mørkredd, så anbefales denne årstida på det sterkeste. Solnedgang og soloppgang skjer omtrent samtidig. I alle fall kjennes det ut som det er bare et kvarters tid i mellom. Og det er ikke spesielt mørkt  det kvarteret heller.

Men husk hundepose. Det er ikke morsomt å finne dopapir flagrende rundt alle fine leirplasser fordi noen andre har vært der før deg. Og gå ikke på do før du absolutt må og «sakene» dermed er fort gjort: når leirplassene ligger så tett som jeg opplevde i helga, så er privatliv en luksus som kan oppleves litt fraværende. Jeg tenker at alenetur for meg blir til et mer avsidesliggende sted jeg vet om neste gang. Eventuelt midt i uka da de fleste har bedre, eller i alle fall andre ting å gjøre. Sånn er det for oss særinger som sover i kratt alene og stadig henger rundt omkring mellom trær.

Og husk lue eller sovemaske. Fin utsikt til soloppgangen har nemlig den bivirkningen at sola har en tendens til å treffe øya lenge før fuggern fiser om morran. Da er det godt å dra lua ned over nesa og sove bittelitt til. I alle fall etter å ha sett på herligheten litt, forta seg en tur på do mens alle andre sover, samt tatt et par bilder eller så…

God tur!
Videre advares det mot bildebonanza…alenetur fører til bildedeling. Det er en vedtatt bivirkning.

Senga er montert og eieren kan ta en pust i bakken og observere andre som rigger camp.

Etter en skogstur for å bli sulten, var det godt med et bad i vinden. Og jeg ble sulten!

Drømmetomt.

Jeg trodde aldri jeg skulle klare å spise opp all denne maten, men her er jeg godt i gang.

Det brenner.

Morgensola traff køya nøyaktig kl 05.16.

Frokost med utsikt.

Frokosthvil med lesestoff. Direkte bivirkning av solid måltid på morgenkvisten.

 

Gal, galere, galest!

Frodiths bildeutfordring “Feel me”, dag 6:

Jeg har ofte blitt beskyldt for å være smågal. I alle fall de gangene jeg velger å ta et bad litt utenom det «folk flest» anser som badesesong. Jeg mener at dersom vannet er isfritt, ja da kan det bades. Og da gjør jeg det av og til. Jeg er ikke så gal at jeg hogger høl i isen for å ta en dukkert da. Mulig det handler om latskap.

Men: jeg har mange ganger sett gamle hus og andre boliger på de mest usannsynlige steder rundt om i verden og tenkt «hva i all verden har drevet folk til å bosette seg på et sted som dette?» Det fins nok mange og ulike svar på akkurat det. Og det gjelder visst ikke bare folk.

Denne her er akkurat nå kåret til den galeste av alle. Når du velger å bosette deg her, bygge et hjem og starte en familie, mens nabolaget er så til de grader truende, ja da må du være klin hakkende gal. Jeg heier på fluesnapperen og håper han lykkes!

Hakkende gal fluesnapper i byggemodus.

Tøft nabolag…som ikke ble vurdert som såpass belastet da det ble lagt tilrette for boligbygging.

Familieforøkelse på gang.

Galskap kan være genialt. Kombinert med litt trass kan det utrettes mirakler. Så får tiden vise om det gjelder i dette tilfellet.

Bare halvgal…11.04.21 og 28.05.21.

Utfordringen finner du her:

“Feel me” (avsløringen)

 

 

Sur. “Feel me”, hvis du tør!

«When life gives you lemons – make lemonade!»

Dagens stikkord i http://frodith.blogg.no sin bildeutfordring er «Sur/gretten». Jeg vet ikke om denne er gretten. Men sur er’n. Ikke noe tvil om det.

Men sulten etter en dag på jobb i kohorthverdagen, så fikk denne duge som saus på kyllingwok’en. Håper den ikke er smittsom. Satser med andre ord på ikke å surne utover kvelden.

Lag deg en fin torsdagskveld!

Hurra hei og hopp, jeg er så glad i dag!

Sa harepusen i «Reveenka». Et skikkelig godt tv-minne fra barndommen. Takk til Asbjørnsen og Moe og ikke minst til Ivo Caprino.

I dag er bildeutfordringen fra http://frodith.blogg.no/ «Glad». Jeg velger å dele bilde av to som er skikkelig letta og glade! Her gliser avleggeren og undertegnede bredt etter at avleggeren etter en lang dag med innsats klarte å ta nidan i karate for ca 1 ½ år siden. Det vil si 2.dan, 2.grad av svart belte.

Da var både avleggeren og mora skikkelig glad. I dag er avleggeren glad for at hun igjen kan gå på treningssenter og svette litt. Etter 7 måneders nedstenging i hovedstaden. Det unner jeg henne. Og jeg vet hun har savnet det. Her jeg bor er det nedstengt i alle fall ei uke til, men det er egentlig ikke så farlig. Jeg har både plass nok til å trene hjemme om jeg vil, og lyst nok til å gjøre andre ting til at treningssenter kun er et supplement innimellom.

Jeg gleder meg på Oslos vegne i dag! Uansett om du gleder deg til treningssenter eller å gå ut og ta en øl eller sette deg med en kaffe på uteservering: Kos deg! Gled deg!

Hurra hei og hopp!

Noe å være glad for!

Jeg har virkelig noe å være glad for. Både glad, lettet og med følelsen av at jeg er av de heldige akkurat i dag. (Svar på frodiths utfordring kommer i eget innlegg senere i dag, selv om dette også handler om glede…)

Og jeg har altså virkelig noe å glede meg over. For litt under to uker siden oppsøkte jeg hudlege. Jeg ble selvfølgelig henvist av fastlege. Jeg hadde hatt en flekk eller utvekst i tinningen over lengre tid og den hadde vokst. Ikke bra.

Fastlegen likte ikke det hun så og det ble noen uker med litt bekymring før hudlegen i løpet av noen sekunder konkluderte med at dette var lett å gjøre noe med. Han gikk til aksjon og problemet ble diagnostisert. Det var ikke hudkreft, og han sa heller ikke noe om at jeg hadde begynt å gro horn eller at jeg eventuelt hadde en skrue løs. Behandling ble altså gitt, og nå er hele greia snart vekk.

Jeg hadde ikke kreft. Heldige meg. Det er mange nordmenn som ikke er så heldige. Vi er på verdenstoppen når det gjelder påvist hudkreft med over 2 200 påviste tilfeller i året (2017) her i landet. Det er en nedgang siste året og helsevesenet mener bestemt det har med korona å gjøre. Folk går ikke til legen om de oppdager en føflekk eller annen uregelmessighet.

Det må du gjøre!

I dag, 26.mai er den internasjonale hudkreftdagen. Sjekk føflekkene dine, og ta en tur til legen om du er usikker på noe. Heller en gang for mye enn en for lite. Jeg var heldig. Ufarlige greier. Hurra for det!

Til helga er det meldt sommer! Husk solkrem!

Les mer her: http://melanom.no/

Etter 12 dager er dette alt som er igjen….Snart vekk.

Utfordret og forbanna! Frodiths “Feel me!”

Siden jeg kom i gang med http://frodith.blogg.no sin bildeutfordring en dag etter de andre så gjelder det å være kjapp i vendinga. Så dermed går jeg fra redd til sint på null komma svisj! Feel me! Følelser i berg og dalbane og sint i forbindelse med redd er vel ikke helt uvanlig. Så dermed kom både redd og sint på samme dag. Utfordringens dag 2.

På dette bildet er jeg sint. Det er hentet fra et blogginnlegg fra august i fjor.

Forbanna!

Det handler jo om korona. Selvfølgelig. Det har vært mange muligheter for å ase seg opp over smittevern, mangel på hensyn, kohorter, hyttediskusjoner og ikke minst vaksinasjonsprioritering de siste månedene.

Akkurat nå er jeg en smule forbanna fordi barnehagen, arbeidsplassen min, igjen er på rødt nivå.  Samtidig som politikere og helsetopper blir vaksinert, så står noen i frontlinja uten både vaksine og munnbind. Samfunnskritisk? Bare når det passer de som bestemmer…

Forbanna på vegne av alle som har jobbet ræ.. av seg hele pinsehelga for å kunne ta imot barn, foreldre og ansatte på en så god måte som mulig disse dagene. Vi skal fikse det. Skoleledere og styrere har nemlig igjen gjort en formidabel jobb. Så vi skal fikse det. Og håpe og tro at det ikke blir langvarig. Det er tross alt andre deler av landet som har levd med denne realiteten i månedsvis.

Innlegget er fra 13.august 2020. Og som innlegget sier: denne knockouten kan sikkert slå i hjel en mygg. Minst.