Floskelen «ut på tur, aldri sur» – hvem har ikke hørt den!?!

Men noe er det i den. For jeg kan ikke huske å ha blitt sur av å gå på tur noen gang i alle fall. Frustrert; ja! Oppgitt; ja! Skuffet; Ja! Det er det jo lett å bli når jeg ikke klarer å komme meg så langt av gårde som jeg vil. Eller når jeg fryser mer enn beregnet. Eller når en tur koster mer krefter enn kroppen er villig til å bidra med akkurat der og da! DA kan jeg bli frustrert.

Men sur blir jeg sjelden eller aldri. På tur, altså. MEN, jeg kan være sur før jeg går ut på tur! Som i dag. Jeg blir ikke sur av fatigue. Ikke direkte. Men jeg kan bli sur av ikke å orke noe som helst. Når jeg ikke får begynt på noe eller ikke klarer å gjøre de tingene jeg trenger for IKKE å bli sur.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er jo fatiguens skyld. Og det hadde vært fint om jeg kunne overvinne den. Men hvis jeg bare kunne «ta meg sammen» og trosse den så hadde det jo ikke vært snakk om fatigue! Har jeg lært. I alle fallvet jeg det i teorien. For da hadde det vært snakk om å være sliten. Slik som alle kan bli innimellom. Da hadde det vært snakk om å ta det med ro og hvile og så ville energien og pågangsmotet komme tilbake.

Med fatigue er ikke hverdagen slik. Og det kan jeg bli sur av. OG frustrert. OG lei meg.

Og da gjelder det å lete fram det handlingsrommet jeg faktisk har – på tross av fatigue. Hva kan jeg gjøre når jeg ikke har krefter eller lyst til å gjøre noe annet enn å ligge under dyna med ryggen mot omverdenen?

Da er resepten min bål. Tur og bål. Så i dag ble det akkurat det. Litt tur og en god del bål. Og «ut på tur, aldri sur» ble det også på sett og vis. I alle fall ble jeg ikke surere!

Og dyna var tilgjengelig til å krype under da jeg kom inn igjen, den 😉

Akkurat det er det her på bruket nå. Vinter med stor V. Og vintervakkert. Snøen kom i grunn sånn omtrent samtidig med det nye året. Og i nærmiljøet og litt lengre unna produseres det skiløyper over en lav sko. Jeg har ski, jeg. I alle fall tre par. Men jeg får ikke brukt dem for tida. Har vel ikke hatt bruk for dem på mange år, faktisk. Mangel på balanse og funksjon i høyresida får ta skylda for det. Men jeg selger ikke skia riktig enda. Nekter vel å innse realitetene. Og har et håp. Et håp om at Beitostølen Helsesportsenter kan bistå med noe som gjør meg i stand til å ta en bitteliten skitur i framtida. Eller gjøre noe annet gøy jeg ikke trodde jeg kunne. Dit skal jeg på «treningsleir» i februar, så det blir spennende. Mer vinter blir det nok også oppi der!

Ellers så kom det melding om at det snødde i Kobe i Japan i dag også. Ikke akkurat skiføre eller behov for brøyting der. Men kaldt nok i det som avleggeren har konkludert med at er meget dårlig isolerte hus.

Heldigvis er det her det er minus 21 om formiddagen. Ikke der.

Sånn som jeg fryser på beina innendørs for tida, til tross for både hjemmestrikkede sokker og ulltøfler, så var det ikke annet å gjøre enn å gå ut i dag! «Hvorfor være inne når alt håp er ute», som det sies. Det ble ikke så lange turen. Men en liten runde med trugene i kratt og ulendt terreng sørget i alle fall for at det ikke ble noe frysing! Til tross for minus 16 da jeg gikk inn igjen. Og ei januarsol som ikke dukket opp før jeg hadde gått inn. Den var ikke så lenge ute den heller, akkurat. Selv om dagen er omkring 3 og 1/2 minutt lenger enn den var ved vintersolverv.

Vinteren er vakker. Og kald. I alle fall akkurat nå.

Eller for dem med ekstrem flaks. Og muligens, men forhåpentlig vis ikke, er den brukt opp for i år. Flaksen, altså.

Ikke hadde jeg forestilt meg at jeg skulle stresse rundt og bekymre meg for været i Amsterdam en helt vanlig onsdag i januar. Og ikke tenkte jeg noen gang at jeg på laptop og telefon skulle sitte med ca 15 faner oppe i nesten et døgn, der samtlige var Avinor, Oslo lufthavn, KLM, Schiphol (AMS) lufthavn og you name it heller.

Men her er jeg. Og avleggeren er heldigvis ikke i Amsterdam lengre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Folk er «strandet», uten strand. Ingen kommer verken hit eller dit. Ikke med fly og ikke med tog. For det snør. Og det blåser. Det snør her hjemme. Og det snør i Europa. Men her til lands er vi jo i alle fall tilsynelatende forberedt på vintervær på denne tida av året. I Nederland – not so much! Og når det da ofte er slik at det er der fryktelig mange mellomlandinger skjer for de som er ute og flyr, så blir det bråstopp. En real flaskehals de siste dagene.

Men så var det mitt stress da. Jeg har ikke beveget meg lengre enn til kommunesenteret her i dag. Og dit kjøres det bil. Helt greit på vinterføre uten for store problemer.

Avleggeren derimot! Hun skulle tilbake til Kobe i Japan i dag. Med fly, så klart. Via mellomlanding i – nettopp – Schiphol, Amsterdam. Og med KLM….

I dagesvis har vi hørt om dette:

Klipp fra vg.no og adressa.no.

Og allerede fra Gardermoen var det halvannen times forsinkelse. Såpass at avleggeren begynte å lure på om hun kom til å rekke det neste flyet. Medpassasjerer var bombesikre på at også deres fly kom til å bli kansellert og i det hele tatt å reise til Schiphol denne dagen virket som en dårlig idé. Men med godt med «is i buken» (sitat: Johaug) og en god dose flaks så fløy de av gårde. Og det var med det eneste flyet som gikk fra Oslo til Amsterdam i dag.

De kom seg ned og et nytt kapittel med ny spenning dro i gang. Dette flyet kom aldri på vingene:

Bilde fra Schiphol i dag. Lånt fra facebook.

Og det gjorde visst ikke 600 andre KLM-fly derfra i dag heller. Stort sett har det lyst rødt på alle oversiktene:

Klipp fra flyplassenes nettsider.

Men som bildet sier: skulle du noe sted fra Amsterdam akkurat i dag, så var det veldig lurt å velge Osaka i Japan! Noe i nærheten av halvannen time etter oppsatt tid var flyet ferdig aviset og rullebanen brøytet. Og på andre forsøk, usikkert hvorfor, kom de på vingene.

Går det faktisk an å ha så mye flaks!?! Det er det nok bare snille jenter som har. I skrivende stund befinner avleggeren seg et sted i luftrommet over Aserbajdsjan. I Osaka er det varmegrader og oppholdsvær sier yr.no. Det er vel like greit, også for snille jenter.

Tanker rundt akkurat det med spor er dagens filosofering fra denne kanten. Og tankene dukket opp da jeg var ute og lagde…nettopp…spor!  For jeg er så heldig at jeg gjennom livet har møtt mange personligheter som har satt spor på ulike måter. Og heldigvis møter jeg flere som legger igjen spor og som stadig går opp nye her og nå også. OG det er ganske spennende.

Noen har satt spor som fins som minner når jeg plutselig henter dem fram igjen fra en eller annen skuff i erfaringskommoden. Noen setter gode spor. De har jeg tenkt litt ekstra på i dag, faktisk. Dagens lille ekspedisjon i vinterskogen inspirerte til det. Andre setter avtrykk som det i grunn hadde vært like greit å viske vekk. Men de er med de også. I erfaringsbanken som former meg. Og deg.

Jeg tenker at det beste som kan ligge igjen etter meg er et meningsfullt spor. Et som leder til noe. Eller bort fra noe. Men uansett; et som du kan forbinde med noe godt. Hvilke spor vil du sette hos dine omgivelser?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I jobben i barnehage tenker jeg at jeg har vært med å sette noen spor. Et ørlite merke i utviklingen av et barnesinn. Og kanskje noen spor som er meningsfulle for barnet også i det voksne livet der de sjøl skal finne sin vei og sette sine spor. Akkurat det ansvaret har jeg alltid vært veldig bevisst. Både de gangene jeg har fulgt den allerede opptråkkede løypa og de gangene jeg har vært mer «offroad» og gått opp sporene helt etter egen overbevisning. Både bokstavelig talt og i mer overført betydning.

Det er et stort ansvar å legge igjen slike spor. Godt er det da at det innimellom går an å konsentrere seg om litt mindre avgjørende sporlegging 😉.

For noe av det beste jeg vet er å være førstemann som lager spor i en snøtung vinterskog. I dag har jeg kun gått der det i barmarksesongen er sti. Men der ingen har beveget seg etter at snøen falt. Bortsett fra et og annet rådyr, da. Endelig var det nok snø slik at jeg kunne starte trugesesongen. Og da jeg tråkket meg fram i skogen så gikk tankene både til de som har satt og setter spor hos meg og til hvordan vi mennesker setter både bevisste og ubevisste spor hos hverandre.

Og de gikk til de av oss som setter spor i en snøtung, stille skog der snøfnuggene daler stille mot bakken og til og med småfuglene holder stilt. Det er en stor glede å få sette spor, fysiske denne gangen, i så vakre omgivelser 😊

Jeg var førstemann til å sette spor nedover her i dag.

Og når hetta ser slik ut da turen er ferdig så er det et klart bevis på at jeg ikke har beveget meg bare langs sti 😉

I dag måtte jeg ut og kjenne litt på’n. Kjenne litt på vinteren, altså. Jeg sa vel egentlig til meg sjøl i dag da jeg sto opp (legg merke til at jeg ikke sa «i dag tidlig», for da var jeg nemlig IKKE oppe), at «i dag tror jeg at jeg bare skal være inne». Det holdt en times tid.

Jeg var nemlig «bare» inne i går også, jeg. Sa friluftsheidi.

Det holdt altså en ørliten time. Det forsettet om å bare være inne. Da kjente jeg det begynte å «klø» og noe måtte skje. Så ble det en liten tur ut for å kjenne litt på vinteren, da.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Snøen som har kommet gjør landskapet veldig vinterlig. I alle fall når det blåser så snøføyka står. Det er ikke så mye av den, men der den har samlet seg i fonner kunne vi ha kjørt skiløyper. I skogen var det så vidt jeg kunne se sporene etter firhjulingen fra at småbrukeren var ute i går. Ellers var det kun spor etter rådyr, mus, rev og nå; friluftsheidi.

Jeg hevder bestemt at for meg så er frisk luft deilig, selv når den lufta kommer i strie kast med iskrystaller i.

Og når jeg har kjent på’n så kan jeg jo sette meg under pleddet og fyre i ovnen resten av dagen. DET er også en fin måte å kjenne på vinteren 😉

Og med det utgangspunktet så er det bare å legge seg i hardtrening. Eller rettere sagt fortsette treninga. Like godt som jeg skal fortsette å trene kroppens andre muskulatur så skal jeg selvfølgelig fortsette å trene hjernemuskulaturen også nå i 2026.

Dette er altså ikke noe såkalt nyttårsforsett. I beste fall nyttårsfortsett.

Og jeg har allerede begynt å forberede årets trening. Adventskalenderen for desemberdagene i 2026, altså om nøyaktig 11 måneder, er fylt. Slik som jeg skrev om her.  Den er fylt med ting jeg har gledet meg over gjennom adventstida som vi akkurat har lagt bak oss. Når jeg plukker den fram igjen den første desember om 11 måneder, vil jeg kunne «pakke opp» en «ny» glede hver dag. Og jeg har jo allerede glemt hva som skjuler seg bak den enkelte luke, så det blir garantert en spennende historie.

Jeg har ellers planer om å gjøre 2026 i seg selv til en spennende historie også. På en god måte. Så god som mulig. Det handler for meg om å være takknemlig for det jeg har og det jeg kan OG forsøke å gjøre det beste ut av det. Og så handler det om å bruke energi på det jeg faktisk KAN gjøre noe med, men bruke minst mulig tid og ressurser på det jeg uansett ikke har styring på.

Sånn sett er et nytt år en boost for meg. Det er muligheten for å stikke fingeren i jorda og ta grep og styring på hverdagen. Slik den er. Og det handler om å glede seg over et handlingsrom der jeg med visse tilpasninger kan lete etter gleder. Både hverdagsgleder og de litt større opplevelsene. For jeg har heldigvis noen slike å se fram til også i 2026. Noen hårete mål og en god del delmål 😊. Akkurat slik jeg vil ha det.

Og når de gode tankene får oppmerksomhet vil nettopp de nervebanene jeg bruker da bli sterke og klare OG dermed de banene min  hjernemuskel automatisk vil ta i bruk også en annen gang. Tenker jeg. Fokuset blir automatisert. Og hjernen får et muskelminne som hjelper meg å fokusere på det gode!

Året er nytt. Prosjektene er vel i grunn de samme. Men planlegginga for mål og delmål er hjernemuskelen i full gang med allerede.  Og det hjelper ikke så mye å være muskulløs i skrotten om jeg er muskelløs i hue 😉.

Adventskalenderen for 2026 legges nå bort, så treningsopplegget for hjernen den perioden er allerede klar.

Folkens jeg kommer med nyheter
og må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
det kommer til å dukke opp et nytt år i natt

Her kommer 2026
Her kommer nye blanke dager
Her kommer 2026
Endelig et helt nytt, blankt år

Vi klarte det, du og jeg. Vi har “stått han av” i gjennom enda et år. Mange har sikkert oppnådd veldig mye i 2025. Ny og astronomisk godt betalt jobb, personlig rekord på maraton(flere ganger), ungene har stor suksess med studier, huset er pusset opp til det ugjenkjennelige og barnebarna har bevist for alt og alle(i alle fall deg) at de er langt over gjennomsnittlig smarte. Og pene😉
Denne nyttårshilsenen går imidlertid og mest til deg som rett og slett bare har holdt fillene mer eller mindre sammen og kommet deg sånn noenlunde helskinnet gjennom 2025.
Nå står 2026 for døra og du har et helt år med nye muligheter for å ta gode personlige valg og “ta bolig i deg sjøl og puss sotet av lampen slik at dine medmennesker kan skimte lys i dine bebodde øyne”. Både du og alle andre er mye mer enn det vi ser. Vær helten i ditt eget liv og gå på jakt etter hverdagsgledene i 2026! Godt nytt år til deg fra meg!
(fritt etter Jokke og Valentinerne og Hans Børli)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

…på sofaen! I alle fall mer eller mindre, tenker jeg. Da er det bra å ha noen friluftsopplevelser fra de siste dagene å lene seg tilbake på. Og det er bra å kunne glede seg til mer av den typen neste år. Men nå: sofa resten av året 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tradisjoner er viktig for mange på denne tida av året. Og en dag på stranda har da visst blitt et litt nølende og haltende tradisjonsrikt syssel for undertegnede. Tidligere har slike romjulsbad (!) stort sett foregått i saltvann et sted på svenskekysten for min del. Denne gangen var tilgangen til hav og saltvann rett og slett ikkeeksisterende. Dermed var det helt nødvendig å oppsøke nærmeste vann UTEN tjukk skøyteis. Og for oss innlendinger så ender vi da på: MJØSA. Jada, jeg vet det er isfritt nedi elva her også. Men der er det så dårlig med strand…

Med inspirasjon i systemet og partner in crime som var helt klar så bar det av gårde. Til stranda. Temperaturen på formiddagen lå på minus 8. Og ved ankomst stranda var det 14 sekundmeter i kasta, sa yr. Mjøsa bød på skumtopper så det holdt og sandstormen var betydelig på parkeringsplassen. Såpass at friluftsheidi ikke engang gikk ut av bilen! For en sjelden gangs skyld var vi millimeter fra avlysning!

Plan B måtte settes ut i livet. Ei strand med mindre vind. Den fant vi jo, som bittelitt lokalkjente. Men. Og men igjen. Der lå det is gitt. Roligere vann og kuldegrader gir jo logisk nok det rett som det er. Vi hadde ikke med øks denne gangen og lot isen være i fred. Men litt utpå odden var det åpent vann. Uten skumtopper!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dermed ruslet vi utpå stranda, skrelte av oss noen lag med ull og la på svøm.

Neida, ikkenoe svøm. Selv om vannet både kjentes og også er litt mindre iskaldt enn lufta på en dag som dette så var det i grunn greit å holde seg på grunna. Og både den ene og den andre baderen fikk kontroll på pusten der vi lå og plasket. Og begge var såpass nedi at lua ble våt i nakken!

Med blodsirkulasjonen i full gang, badetøy av og ull på så ble det selvfølgelig tid for drinker der på stranda. Det hører jo med. Kakao, sjokolade og pepperkake ble fortært mens sola gikk ned over åsen.

En dag med både bading, paraplydrinker og solnedgang på stranda er slett ikke å forakte. Ikke som juletradisjon heller. Takk til partner in crime for ukritisk og unølende å bli med på stunt av dette slaget. Jeg tror dette er en tradisjon vi «beachbabes» er i ferd med å etablere 😉

I disse dager kommer det mye godt fra Nordpolen, sies det. I alle fall for de som tror på nissen. For han bor visst der, mener noen. Andre mener at han kommer fra Finland, Savalen eller kanskje Drøbak. Jeg tror i tilfellet det er Santa. Altså Santa Claus, julenissen, hva han enn kalles. Fjøsnissen derimot, han er jeg rimelig sikker på at kommer fra et eller annet fjøs. Muligens et sted i dalstroka innafor.

Men jeg VET at gode ting kommer fra Nordpolen for meg i alle fall. I form av vår egen private avleggernisse. Sånn rundt klokka 5 i dag tidlig satte hun seg på et fly i Osaka, Japan. For øyeblikket befinner hun seg et sted over Beringstredet. På kysten av Alaska. Og etterpå: Nordpolen. I alle fall ganske nære ser det ut som. De må så klart nedom Europa en svipptur, men SÅ!

Jeg gleder meg til det blir natt. For da kommer nissen fra Nordpolen med avleggeren fra Solens rike 😊

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Derfra til hit via Nordpolen: