Heit, heitere, heitest! DET er mye snakk om å være heit i media om dagen. Det er sommer og varmt i store deler av landet. Rett og slett hett! Og dermed blir vi heite!

De som bor i ei lita leilighet midt i byen uten mulighet for gjennomlufting eller solskjerming er heite! Alle som jobber ute, med eller uten uniform er heite! Togskinnene er så heite at de slynger seg! Ungene påstår at badevannet er «glovarmt», mens foreldrene forgår av å være heite mens de passer på badenymfene.

Og gjett hva jeg er! Jeg er heit. Varm. Ofte svett. Gloheit, faktisk. Og rett som det er blir jeg enda heitere! Undergangen, eller mer kjent overgangsalderen, bringer med seg bråheite av det plutselige og påtrengende slaget. Og sammen med noenogtredve varmegrader utafor huset så blir det jo – nettopp – undergangen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Legger vi til en meget temperatursensitiv multippel sklerose så tror jeg rett og slett jeg plasserer meg i kategorien «heitest».

Som veldig mange andre, men ikke alle, med ms så tåler systemet mitt veldig dårlig varme. MS-påvirkede baner i sentralnervesystemet får brått mye større problemer med å sende riktig beskjed til riktig muskel når kroppstemperaturen stiger. MS-skadde nerver sliter også med å sende riktig melding til hjernen når de blir varme.

Jeg merker det jo stor sett alltid når jeg trener. Det har jeg vent meg til og det går over. Å ta seg et varmt bad for å «lindre» smerter i kroppen har jeg helt sluttet med. Jeg blir rett og slett i for dårlig form av det. Men når kroppstemperaturen konstant kjennes forhøyet og været rett og slett er litt «for» sommerlig for denne kroppen, så kjenner jeg at tålmodigheten slites. Nå har jeg lest at bare en halv grad økning i kroppstemperaturen kan gi økte symptomer både i synsnerve, når det gjelder spastisitet og smerter.

Jeg merker nok mest når det gjelder syn. Og fatigue. Den oppleves betraktelig sterkere og mer begrensende i varmen. Jeg har skrevet om fatigue før, her. Og mange andre ganger på bloggen. For det er viktig! (innleggene om dette finnes under kategorien: Helse og uhelse, varig syk.

Så da går jeg rundt, så vidt det er og hvis jeg orker, og er brennheit om dagen! Og venter vel egentlig på at det skal bli litt mindre varmt. Et paradoks her i det kalde nord der vi veenter på sommeren i ni kalde forfrosne måneder i året. Men jeg tåler jo ikke den sommeren. I alle fall ikke når den blir en skikkelig sommer! Ikke rart jeg liker å bade i kaldt vann det meste av året!

Og ikke hjelper det noe særlig å være sylte forkjølet og dett i desa heller! Heit og sutrete, rett og slett!

Å ligge og velte meg i iskalde elver, som her i Rondane, er vel egentlig det eneste jeg egner meg til akkurat nå…

Å fråtse kan kanskje lett høres ut som noe unødvendig og overdrevet. Kanskje til og med litt vulgært. Fråtsing kan gjerne assosieres med å være glupsk og å meske seg uhemmet. Ikke nødvendigvis så positive assosiasjoner det. Men i dag har jeg virkelig fråtset i sommer her på bruket.

Kortreist sommer. Med smak av sol og sødme. Varme og friskhet. Rett og slett komplett sommerfølelse. Og sommerfråtsing.

Ei hel kasse med solmoden høykvalitetsjordbær fra naboen kom i hus. Toppen av luksus. Og toppen av fråtsing.

Det har vært jordbær til snacks. Jordbærmojito. Jordbær i middagssalaten. Jordbær med mascarponekrem til dessert. Og jeg tenker det blir skive med brie og jordbær til kvelds. Og det vi ikke orker å spise opp i løpet av det neste døgnet – det skal røres og fryses.

Uhemmet luksusfråtsing.

De siste ukenes rosa innslag er varierte. Og dermed blir svaret på helgeutfordringen fra utifriluft, som denne helga er nettopp rosa, også variert.

Den rosa paraplyen jeg badet under forrige lørdag  må med selv om den er postet før:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det samme må den rosa peonen som satt i håret da avleggeren skulle på jentefest for et par uker siden (festen hadde for øvrig fargetema og avleggeren hadde jo fargen rosa):

Dagens rosa drink inntatt iført rosa skjørt (og forøvrig rosa trøye og sokker også!) var også inspirert av helgeutfordringen:

Og sist men ikke minst; de rosa rosene i hagen som akkurat nå er på sitt aller fineste. Og flua er enig:

Jammen dukket det opp mye rosa da jeg begynte å gå på jakt etter det, gitt. Takk for utfordringen, utifriluft!

Noen ganger så ser øyet noe som det er vanskelig for hjernen å prosessere til et forståelig innhold. Det kan være noe som skjer brått og går fort eller noe totalt uventet. Hva var det jeg så nå? Hæ? Er det mulig?

Eller det kan være noe som opptrer på en plass og i en situasjon som vi ikke er vant til.

Slik som i dag. Da kjørte jeg(vi) forbi et syn som så ut som dette:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har desverre blitt vant til å se leiligheter og hus uten vegger både fra Ukraina og Gaza. Gapende hull der det før var vegg. Der eiendeler som vitner om hverdag står igjen som om eieren bare er på do eller ute en snartur. Om sakene ikke har blitt kastet rundt og ligger hulter til bulter etter å ha blitt ristet kraftig.

Dette huset står ikke i en krigssone. Veggen er riktignok borte. Vi ser rett inn i baksida av kjøkkenskapet der kjeler og panner fortsatt befinner seg. Duken ligger på bordet og lampa henger i taket. Vaskemidler står fortsatt i skapet. Utslagsvasken har imidlertid blitt med veggen i fallet og ligger i ei røys på nedsiden.

‘Det ser ut som et dukkehus”, sa avleggeren. Og hun hadde rett. Det var som å kikke inn i et hverdagsliv som hadde stoppet opp og brått blitt “hermetisert” nøyaktig slik det var akkurat I det øyeblikket veggen forsvant.

Hva skjedde? Ruslet beboerne bare ut og kom aldri igjen? Eksploderte noe og tok med seg veggen? Var det noen hjemme da veggen forsvant?

Forklaringen er nok helt sikkert en annen enn den som gjelder for Gaza og Ukraina. For dette noe slitne “dukkehuset” befinner seg langs en grusvei i skogen i Värmland.

Den femte turen til morgenbadet gjennom morgendugget gress og med intens fuglesang som akkompagnement ble den hittil beste.

I skrivende stund er dagens andre bad nettopp gjennomført og jeg gleder meg allerede til det neste.

Om det ikke blir i kveld så blir det garantert i morgen tidlig!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For nå er det sommer!

Når noe er sååå fint gjennom vinduet så må friluftsheidi rett og slett bare ta en luftetur før sengetid.

Og det som er sååå fint gjennom vinduet, er sååå fint ute:

Dagen har vært full av dyr. Rett og slett dyrisk. Både små og litt større. Selv om vi fortsatt har til gode å møte på den halvtamme elgen vi har blitt advart om🫎. Heldigvis kanskje. Noen har vi støtt på relativt nære. I alle fall nære nok. Andre har vi sett og knipset på god(og fotomessig noe drøy) avstand:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ikke fuglefjell. Fugleøy? Skarv, kanskje…?

Rådyrgeit med tre kyllinger spiste frokost på enga da jeg gikk til morgenbad.

Denne lille gule hadde nok som oppdrag å måle badetemperaturen.

Små og store gleder har stått i kø i dag. Og selv om dagens plan var å “gjøre ingenting” så har vi vært på sporet av dem og møtt dem stadig vekk. Gledene altså. Og noen av dem har havnet på kamerarullen:

På sporet.

Vi er flere som liker markjordbær, ja.

Til og med solide småbrukere blir små ved eik av denne dimensjonen.

Avleggeren gleder oss med sin versjon av “Key lime pai”.

Ferie er å bade. Og ferieværet er som det er. Men det er jeg også. Og jeg har ferie. Så dermed: bade👍

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kosedyr er ukas helgeutfordring fra utifriluft.  Her. Og kosedyr skal bli. Som liten hadde jeg både bjørnen Colargol og flere andre som jeg ikke husker. Avleggeren derimot har hatt maaaaange flere. Særlig viktig har ulike varianter av Nasse Nøff vært. Inkludert en kjempediger variant som måtte få plass i en venninnes koffert hjem fra Tallin en gang. Det har vært flere andre også, Gule Bamsen, Gule Pus og mange varianter av tigre og løver. Men altså; Nasse Nøff har alltid vært den viktigste.

Etter at avleggeren ble voksen har kosedyrene fortsatt plass på hylla over senga på jenterommet. Selv om eieren kun sover der sporadisk. Hun har tross alt bodd i hovedstaden i over fem år. Men vi har enda en Nasse vi!

For litt over to år siden kom nemlig en engstelig liten fyr og flyttet inn på småbruket. Han fikk, fordi det passet så godt, navnet Nasse. Han er høyst levende, ikke rosa annet enn på snuten, og bare kosete innimellom. Men han er definitivt et kosedyr:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå