Jeg lurte litt på om jeg skulle sette «halloweengleder» som tittel, men det ble helgegleder. For helga har jo brakt med seg så mange av dem, gledene. Sådetså!
Planen var at moroa skulle starte allerede på torsdag ettermiddag. Avleggeren skulle komme og langhelga var på vanlig vis fylt opp med planer. Så ble hun syk og alt ble usikkert. Men gjennomføringsevnen hos den dama er ganske tilstedeværende, så på fredag morgen kom hun susende med toget allikevel. Og vi dro på tur til fjells.
Sol fra nesten skyfri himmel og mer eller mindre vindstille er ikke hverdagskost på Hedmarksvidda heller. Men endelig ble det tid til «bursdagsgaveturen» som min far fikk som gavekort da han fylte år tidlig i sommer.
Det ble en nydelig dag på vidda. Høstnedbøren av ymse slag som hadde kommet i ukene før førte til relativt gjørmete sti mye av veien, men da vi kom opp på «kjølen» og nærmet oss målet var det rett og slett ganske perfekt. Tre generasjoner klatret til topps i utsiktstårnet og kunne skue ut over mye av områdene rundt. Odalen i sør, Trysilfjellet og Sølen i nordøst og vide skogkledde åser bare avbrutt av åkrer og ei og anna rykende pipe. Og selvfølgelig en del vindturbiner i det fjerne. Og da var den eldste i selskapet den heldigste, som ikke evnet å se akkurat dem med det blotte øyet.
Lunsj og kaffe og avleggerens kanelsnurrer ble inntatt ved kaffebålet på «Steinars plass». Gapahuken har nemlig samme navn som jubilanten som fikk turen i gave. Uten at det finnes noen annen relasjon der, altså.
Tilbake i bilen var det tid for å utforske gamle tomter. For maaaange år siden, altså på 70- og 80-tallet ferierte nemlig mine foreldre, søster og jeg i blant på ei hytte i setergrenda der bilen var parkert. Hytta har nå blitt DNT-hytte og dermed hadde jeg nøkkel og kunne låse oss inn for en kikk. I følge pensjonistene var interiøret gjenkjennbart. Det samme var annekset som vi også hadde feriert i. Antakelig en noe intim affære da min mor kunne fortelle at det inne i den bittelille hytta hadde vært nedfellbare køyesenger å sove i. Jeg husker mest at vi hoppet på ski med miniski og at en av oss, jeg husker ikke hvem, havnet i den delvis åpne bekken nedenfor. Et påskeminne, rett og slett.
Kvelden ble brukt blant annet til å sy Shrek-ører på ei hårbøyle! Ører som avleggeren hadde heklet. Det er i grunn mye rart en skal drive med en fredagskveld…
Lørdagen kom med henting av kjærste’ på toget og forberedelser til Halloweenfest. Ikke for meg da, men for avleggeren med følge. Jeg kunne by de utkledde på min aller første selvproduserte drink av typen «Pikachu». Rom, Cointreau, sitron, appelsin, pasjonfrukt og hjemmelaget vaniljesukkerlake. Nam! Den ble vellykket!
Shrek og Esel ble kjørt til fest. Og jammen var det Halloweenstemning på turen. Tjukk tåke, mørke og fullt av småhekser og andre skumle vesen med eller uten oransje godteribøtte var å se på turen. Da de ble hentet «på by’n» utpå natta kunne de fortelle om både Rødhetter, Medusa, alver, speilegg (!), skumle kaniner og andre figurer som hadde valgt å ta seg en fest akkurat da.
Det var godt å krype til sengs til slutt og selv om søndagen kom vel fort så var en god frokost og litt godt snakk en finfin og hyggelig start på dagen. Shrek og Esel hadde inntatt sine vanlige personligheter, selv om Esel ble omtalt som «pakkeselet» da de ble kjørt til toget. En fin duo det der, uansett kostymer 😉.
Helga ble avsluttet med nybakt brytebrød. Bakt av småbrukeren blant annet av mask etter ølbrygging. Når huset lukter nybakt brød, det brenner i ovnen og tekoppen står og damper så kan jeg glede meg over ei meget trivelig helg med akkurat passe balanse mellom planlagte aktiviteter og «la humla suse»-tilstand.
