I nesten tre uker har jeg vært på treningsleir her på 830 meter over havet. Jeg kaller det treningsleir, for er man som meg på rehabiliteringsopphold på Beitostølen Helsesportsenter, så er det nettopp det det er! Med minst tre treningsøkter om dagen, sunn og grønn mat, og i tillegg testing av både kropp og diverse utstyr samt nye og ukjente fritidsaktiviteter, så går tida vanvittig fort.

Det har (for min del) vært langrenn, styrketrening, sirkeltrening, ridning og kondisjons- og styrketrening i basseng. Det har vært yoga, bueskyting, sittevolleyball, klatring og shuffle. Og makrame. Og aller viktigst: det har vært latter. Til tider råfliring. Med trykk på rå. Det har vært trugeturer og sparkturer også. Til og med en pub-til-pub-tur med spark og rullestol! Og jada, det har vært ei og anna tåre. Mest under premierefest av ny sesong for «Team Pølsa», muligens. Og for min del allerede på første skituren da jeg overrasket meg selv såpass mye at det var på nippet til ei tåre av rent sjokk.

Herregud så artig jeg har hatt det. Takket være et opplegg der den enkelte, altså JEG, blir sett og alle aktiviteter tilpasset hva JEG trenger. Og takket være uhyre dyktige og «påskrudde» ansatte som helt klart brenner for faget og jobben sin. Men ikke minst:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Takket være en helt spesiell og eksepsjonell gjeng med brukere på 1A, som er gruppenavnet. Det er oss! Makan til positive, spreke, blide, rause, spennende og aksepterende gjeng tror jeg du skal lete lenge etter. Jeg blir så glad når jeg blir kjent med slike folk! Og så blir jeg så inspirert!

Og når slike som meg blir inspirert så får jeg tilbake trua på at det fortsatt faktisk går an å få til ganske mye med denne skrotten. Hvis jeg bare vil nok. Og gjør det!

Jeg heier på alle disse fine og unike folka jeg har fått være sammen med her i denne bobla. Og så gleder jeg meg til å finne på noe sprell i kveld. Siste kveld med gjengen! Jeg tenker vi kommer til å legge inn en felles søknad om reopphold samtidig om et kvarters tid!

Heia dere og heia oss! For i morgen sprekker bobla! Da skal vi hjem.

De siste par ukene har jeg vært sammen med mange modige folk. Folk som har opplevd og overlevd mye og som må leve med konsekvensene. Forskjellige fra person til person. Og disse fine folka har inspirert meg til også å være litt modig.

Jeg har utfordret meg selv på mange måter. Både klatret høyt på tross av en bortimot ekstrem høydeskrekk, stått på i skiløypa og gjort en del øvelser som jeg i utgangpunktet ikke trodde jeg skulle få til. Blant annet. Rett og slett prøvd å være litt modig, slik som denne gjengen av tøffinger er.

Men hva betyr det egentlig å være modig?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For et år siden skrev jeg et innlegg om akkurat det. For da var jeg også sammen med noen modige folk. Slike som klatrer høyt selv om de egentlig ikke tør. Eller innrømmer at de er redde og tør å si det til andre. Her.

En ting er sikkert Jonathan i Astrid Lindgrens “Brødrene Løvehjerte” hadde rett: “… det er ting som må gjøres, selv om de er farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.”

To modige ting jeg har gjort her på helsesportsenteret: kjørt nedoverbakker på ski og klatret til topps i klatreveggen. Tipptopptommelopp.

I går tok jeg kvelden med dette:

Det er utrolig hva en kan få til når en tar veiledning og instruksjon og gjør som en får beskjed om ;-). Altså to knepp opp og ett til høyre.

Og nå satser selvfølgelig på at dagen i dag blir en innertier!

God fredag!

5.mars er visst yogadagen. For i dag har jeg forsøkt yoga igjen. Det var ok med både stretching og avspenning. Ryggen satte i grunn pris på litt tøy og bøy og topplokket hadde godt av litt innovervendt fokus. Så det gikk bra det. Helt til vi skulle meditere til slutt. Jeg er ubrukelig til slikt. I alle fall i slike settinger. Jeg får rett og slett ikke til å fokusere innover, kjenne på følelser og tømme hodet. Det skjer ikkeno’ annet enn at hodet blir fullt av alt mulig annet.

Enten så må jeg øve mer. Eller så må jeg holde meg til den mindfulnessen og mediteringen som foregår ute på tur eller ved bålet. Jeg skal vedde på at det vil gi meg mer mestringsfølelse i alle fall.

Men både i 2022 og i dag har altså 5.mars vært en yogadag. Med litt ulike omgivelser:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Yoga den 5. mars 2022.

Og dessverre er det om krig og fred også enda mer aktuelt i dag…

I går måtte jeg rett og slett si som Ole Brumm; “Jatakk, begge deler”. Jeg vet det diskuteres om det egentlig var det han sa, men siden jeg er så enig så gjelder det uansett. Ja takk, begge deler.

Når “salaktivitet” står på planen så går automatisk tankene til valgfag på ungdomsskolen. Nærmere bestemt til valgfaget “Sal og scene”. Jeg hadde aldri det valgfaget, men sal – DET har jeg da brukt. Selv jeg som i grunn aller helst er ute.

Gårsdagens salaktivitet besto av bordtennis, badminton, boccia OG klatring og bueskyting. Og da var det store spørsmålet: hva skal jeg velge? Klatret gjorde jeg forrige gang. Men det var så gøy at jeg ville gjøre mer av det. Og bueskyting hørtes jo ganske så spennende ut. Når jeg nå driver og rir på hest OG har skutt med pil og bue – blir jeg endelig Månestråle da?

Tvilsomt. Men jeg sa i alle fall ja takk, begge deler og fikk både klatret og skutt. Heldigvis ikke samtidig!

Takk for alle bilder ACS 🙂

I kveld er kroppen ganske så mør. Jeg kan ikke skylde på skituren rett etter frokost. Den gikk jammen meg like fint som de to foregående. Og jeg konkluderer vel allerede med at der må utfordringene økes. Men ikke i kveld.

I kveld får kroppen etterlengtet og helt nødvendig hvile. Restitusjon, som det heter. Og det må til når hver dag har minst tre treningsøkter.

Gleder og mestring er det mange av her på rehabiliteringssenteret og disse er mine i dag:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

1. Enda en vellykket skitur er gjennomført. Og det er rett og slett en nytelse. Og en stor glede.
2. Dyktige fagfolk og veldig hyggelige og rause medpasienter gleder meg hver dag.
3. Ei teoriøkt med «aktivitetslære» ble ei lærerrik og interessant økt med mange gode innspill og fine diskusjoner.

En onsdag med varierte gleder. Både de som kom på «lista» og alle de andre små tingene gjennom dagen. Og i dag har jeg av en eller annen gang kun tatt ett eneste bilde. Og det ble dette:

“Akklimatisering” av ski før de skal ut på tur i nykjørt løype.

Dette har vært en dag i mestringens tegn! Enda en slik dag egentlig. I stor kontrast til enkelte andre 24.februarer i livet i grunn. Jeg var jo sååå fornøyd både på fredag og i går fordi det faktisk var mulig å gå et par kilometer på ski med denne skakke skrotten og delvis «sovende» høyresida.

Men dagen i dag har levert nesten enda bedre og på alle måter! Strålende solskinn som farget de snøkledde fjellene rosa fra morgenen av. Svett styrketrening. Og så ridetur da! Helt herlig å få lov til å ri og samarbeide med Marko, den firbente og joviale typen som bar meg rundt.

Lunsjen var ikke mer enn så vidt fortært da det var klart for «salaktiviteter». «Det er en litt roligere og lettere aktivitet», sa de som hadde vært her før. Ok. Jeg ble ikke direkte svett. Det var riktig. Men etter første turen til topps i klatreveggen var det i alle fall risting i låra! Og etter den andre turen så ble det murring i overarmene også gitt! Men at jeg med min helt hysteriske høydeskrekk, et mer eller mindre følelsesløst bein og omtrent null timer klatretrening klarte det, var egentlig over all forventning. Selv om stakkaren som sikret tok i såpass at jeg fikk en del god hjelp oppover 😉.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mestring. Et ord jeg ofte bruker på jobb. Og et hovedmål i arbeidet med ungene i barnehagen. Men også så innmari viktig for alle oss mennesker i alle aldre. Og ikke minst for oss som sliter med et eller annet som hindrer oss fysisk eller psykisk!

Med mestring kommer aktivitetsglede. Og med aktivitetsglede kommer motivasjon og ønske om å få til mer. Og ikke minst troen på og ønsket om å forsøke noe nytt eller noe man har savnet.

Og perspektivet blir ikke mindre overveldende og mestringen ikke dårligere av å tenke på at på datoen i dag for nøyaktig fire år siden så våknet jeg opp etter kreftoperasjon og var usikker på om jeg kom til å gjøre noe som helst av de greiene her noen gang igjen!

Jeg sier bare #fuckms og #fuckcancer. 24. februar 2022 var ingen høydare. Men 24.februar 2026 – da snakker vi! Vi snakker mestring og livsglede!

Ikke rare dokumentasjonen – men det kommer 😉

Når det “bushes” med truger blir det fort snø både i håret og i hetta. Og ikke minst i nakken! Både fordi det raser snø fra buskene når jeg dulter borti OG når en bikker i snøen og baser for å komme seg opp igjen 😉

Slettefjell i morgensol.

2022, og spesielt 24.februar og månedene etter var ei spesiell tid: https://friluftsheidi.blogg.no/finn-5-feil.html

Helga er over.  Men helgeutfordringen fra utifriluft blir for min del en slags oppsummering av dagen i dag. Og min dag har bestått av følgende:

En både hard og bløt mandag på rehabilitering.

Her ble det en aldeles herlig skitur rett etter frokost og morgenmøte. Mye trå nysnø gjorde at det ble litt hardt å gå. I alle fall med mine felleski som fikk et tjukt lag med is under – “is i rubben” var bare småtterier. Men med lånte ski ble det en finfin runde i den ganske så nykjørte løypa.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Skikkelig hardt ble det vel først i økt to. Sirkeltrening. DET er hardt. I alle fall så hardt som jeg gjør det til! Og det gjør jeg jo…

Etter lunsj kom det bløte. Trening i basseng. Det var bløtt.

Så min dag besto av både hardt og bløtt. Og litt trått. Og mye moro!

Tåke og sol og nysnø. Vakkert.

Å hvile seg og restituere mellom slaga, skal man slett ikke kimse av. Det vet jo alle toppidrettsutøvere.

Her på rehabiliteringssenteret var det slett ikke helga selv om det var lørdag morgen. Det var bare å få i seg frokosten og stille på treningsrommet klokka nullnihundre. Og etter det var det uteøkt. Jeg ble i grunn god og svett og passe mør av begge deler.

SÅ var det helga. Fritidsaktivitet/hvile sto det på planen etter lunsj. Ok. Da er det vel perfekt med litt mindfulness, tenkte jeg. Jeg pakket sekken og spente på meg trugene for dagens andre ekspedisjon i løssnøen over myrene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bål er mindfulness. Og det er jaggu fjellet på sånn omkring 830 moh også på en dag som denne. Det ble en lang og god kaffe-og sjokoladeøkt helt til bålet hadde brent ned og røyken hadde lagt seg.

Den beste hvilen jeg kunne gi meg selv i dag  i alle fall 😊

«Ja til et fargerikt fellesskap», sa vi i 1987. Slagordet var del av en informasjonskampanje for å skape positive holdninger til «våre nye landsmenn». Vi som gikk på skolen, i alle fall ungdomsskole og videregående, husker nok både buttons og gensere med budskapet.

I dag har jeg vært så heldig at jeg har fått være med på «Fargefest». Og det ble virkelig et fargerikt fellesskap. Med hvit bakgrunn. For i barnehagen der jeg jobber er fest for det meste noe som foregår utendørs. Selv om det er vinter, snø og på nippet til tosifrede kuldegrader.

Men fantastisk fargerikt. Og hva er vel bedre enn musikk fra høyttaler, en eksplosjon av fargerik pynt, egenproduserte «fargetrøyer» og en akebakke og skibakke med god glid!? På en og samme dag!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En kombinasjon og et fargerikt fellesskap å bli glad av!

Egenproduserte fargerike t-skjorter 🙂

OL er også fargerikt og curling er morsomt. Særlig når “boet” ligger nederst i akebakken og det er om å gjøre å stoppe på midten. Jeg tror vi klarte å komme helt ned bakken med hele 5 stykker på ei akematte. Fargerikt og veldig stas!

På ene siden: en svart katt. På andre siden: en fargeeksplosjon.