Folkens jeg kommer med nyheter og må be om absolutt stillhet Ventetida er over det kommer til å dukke opp et nytt år i natt
Her kommer 2026 Her kommer nye blanke dager Her kommer 2026 Endelig et helt nytt, blankt år
Vi klarte det, du og jeg. Vi har “stått han av” i gjennom enda et år. Mange har sikkert oppnådd veldig mye i 2025. Ny og astronomisk godt betalt jobb, personlig rekord på maraton(flere ganger), ungene har stor suksess med studier, huset er pusset opp til det ugjenkjennelige og barnebarna har bevist for alt og alle(i alle fall deg) at de er langt over gjennomsnittlig smarte. Og pene😉 Denne nyttårshilsenen går imidlertid og mest til deg som rett og slett bare har holdt fillene mer eller mindre sammen og kommet deg sånn noenlunde helskinnet gjennom 2025. Nå står 2026 for døra og du har et helt år med nye muligheter for å ta gode personlige valg og “ta bolig i deg sjøl og puss sotet av lampen slik at dine medmennesker kan skimte lys i dine bebodde øyne”. Både du og alle andre er mye mer enn det vi ser. Vær helten i ditt eget liv og gå på jakt etter hverdagsgledene i 2026! Godt nytt år til deg fra meg! (fritt etter Jokke og Valentinerne og Hans Børli)
…på sofaen! I alle fall mer eller mindre, tenker jeg. Da er det bra å ha noen friluftsopplevelser fra de siste dagene å lene seg tilbake på. Og det er bra å kunne glede seg til mer av den typen neste år. Men nå: sofa resten av året 🙂
Dagene og timene raser av gårde mot julehøytid og mange har både det ene og det andre å ordne og fikse før det blir julefeiring. Uansett om du er på jobb, reiser bort eller feirer med pyntet tre og ribbe med sprø svor og sprø svigermor (!). Eller noe sånt 😉. For meg som går på gledesjakt hver dag så finnes det rett som det er noe å sette pris på og som gjør hverdagen, også adventstida, både positiv og fin.
Sånn har det vært denne uka også. I dag har jeg kost meg ute i sola på småbruket i mange timer. Familier har kommet med sag og reist igjen med julegran. Noen fikk grana på taket, andre i tilhengeren. Og noen fikk med seg både fuglenek og ei lita buske til barnerommet «på kjøpet». Bålet sørget for både kaffe, pølser og pinnebrød. Og det har vært veldig mange gode menneskemøter. Til og med et dovendyr med sterke meninger om hvordan treet skulle se ut har vi hatt besøk av på juletreplantasjen. Og det var viktig å både kjenne hvor myk han var og hvor godt han luktet. Dovendyret altså. Noen ganger virker visst barnehagepedagoger godt som juletreselger også 😉.
Sola ga dagen et gyldent skjær og det ble noen bilder:
En annen som liker seg blant graner med eller uten lys er Findus. Han poserte ved treet i barnehagen da jeg møtte opp der før i uka:
Og på fuglebrettet er det fugl. Av mange slag. Og han her. Til stor glede for katten som sitter innenfor kjøkkenvinduet og følger med:
Lag deg gode førjulsdager og finn de små og store adventsgledene. Jula kommer uansett den. Og jammen tror jeg dette innlegget kan fungere som svar på utifriluft sin helgeutfordring denne helga: Dette må jeg ha til jul 😉 For åpen dag i juletrefeltet hører med!
Det tar på å lage jul, altså. Selv for en delvisgrinchen som meg som rett og slett hopper, ikkesåelegant antakelig, over mye av julestresset. Såpass at det skal bli godt å velte seg på sofaen etterpå. Uansett mengde jul og såkalte juleforberedelser. Eller mangel på sådant.
Både jentunge og velte er ord jeg plukket opp i kommentarfeltet under innlegget mitt i går. Under dette innlegget. Og ja, når en fortsatt får julestemning av å spise seg kvalm på pepperkakedeig, så er man vel fortsatt jentunge. Og dette eksemplaret er fortsatt spent på om noen «voksne» snart avslører meg som en bedrager her jeg går og «leker» voksen og moden og selvstendig og alt det der. Jeg er jo tross alt «bare» 53…. Når gjennomskues jeg 😉!?!
Men litt voksen er jeg vel. I alle fall blir jeg nok hakket gladere for å få hjemmestrikkede sokker i gave til jul nå enn det jeg ble for…la oss si 40-45 år siden.
Men i dag har jeg bakt, det som ble igjen av pepperkakedeigen etter såkalt smaking. Og jeg har pakket inn noen gaver. Og nå skal jeg velte meg. Slett ikke i alt som er trist og leit og tungt og håpløst, slik som frodith nevnte i kommentar under mitt innlegg i går. Det har jeg faktisk verken tid eller energi til. Nei, jeg skal velte meg på sofaen. For det har jentunger på 53 stor glede og nytte av uansett hva vi, eller jeg da, finner på å drive med ellers.
Disse var så fine at de selvsagt også havnet i gledeskalenderen min i går. Tusen takk LE. I dag ble det pepperkakedeigsmaking i kalenderen 😉
Min adventskalender i år fylles hver dag av noe som har gledet meg den dagen. Sånn som dette. Og i dag er det jo en rimelig grå, anonym og hverdagslig mandag, så hvilke gleder kan jeg egentlig “briske” meg med på en dag som denne, tro?
Jeg går for videosamtale med avleggeren som dagens største glede. Det er alltid hyggelig. Og veldig fint å høre om og få se bilder fra helgas uflukt. Hun oppholder seg for tida i Kobe, Japan. Men er stadig vekk på farten med hurtigtog, bil og annet rundt omkring. I helga var det Hiroshima som var reisemålet. En fin, tankevekkende tur full av inntrykk.
Mandagsbildene mine kommer denne gangen altså fra Hiroshima. En glede av en telefonsamtale, som alltid, selv om ikke alle samtaleemnene var noe å glede seg over.
For første gang så oppdaget jeg i dag at «bønder i by’n» ikke er bare et «skjellsord» for slike inngrodde innlendinger som meg som stort sett befinner seg offroad. I alle fall i omgivelser der det er lite asfalt! Men som en sjelden gang oppsøker mer urbane strøk.
I dag har jeg vært på «date» på Løkka. Grunerløkka. Mer urbant får man det vel ikke her til lands. Men altså, etter å ha tatt bussen dit – for det må jeg jo gjøre når jeg først er et sted der bussen går! Rett som det er. Egentlig hele tida, slik jeg ser det 😉.
Men altså, der går jeg av bussen og rusler nedover (takk til Google maps som til og med bønder i by’n kan ha nytte av) og passerer nettopp: «Bønder i by’n». Restauranten ved det navnet, så klart. Jeg lurte på om jeg skulle ta det som et hint. Klore litt på døra eller ligge lavt. Gå innom var det jo ikke snakk om da slikt noe ikke åpner før litt utpå.
Etter litt rusling i formiddagsstille gater så var det tid for dagens date. Og det var ikke med hvemsomhelst, nei. På dennes stamsted, altså Frodith sitt, ble vi sittende i to og en halv time. Det var ikke før kaffen og kaka var drukket og spist, diverse samtaleemner om julefeiring, pedagogikk for hørende og ikke hørende, familietradisjoner og -vaner, uønskede husdyr og ufrivillig husvillhet og det meste annet var grundig debattert at undertegnede kikket på klokka. Tida går fort i hyggelig lag! Og jeg kan i alle fall konstatere både at gledespotten er fylt og skravletrangen har fått litt utløp. Den fargerike dama der er det både givende, interessant, lærerikt og morsomt å skravle med!
Det ble også en ørliten og guidet tur innom et vintagemekka som rommet – mye! Der undertegnede konstaterte at det måtte finnes noe for enhver smak. Til og med for bønder i by’n, tror jeg. Noe var fint og noe var det rett og slett bare mye av!
Det gjelder å ikke overdrive, selv om en har så lyst som bare det, og da vi sa hade’ måtte friluftsheidi ha litt frisk luft. Det ble en fin rusletur «hjem» til hytta på StHanshaugen. Selv har jeg aldri sett Akerselva så diger, myyyye vann med andre ord. Og på hjemvei fant jeg både et åpent keramikkverksted med masse fint og en interiørbutikk med vinservering til kundene!
Ettermiddagen er tilbrakt mer eller mindre på sofaen. Noen karameller må det suttes godt og lenge på. Og noen dater er det verdt å havne på sofaen etter.
En busstur, meget givende date, litt bare-se-vintage-shopping, en rusletur, håndtverk og vinservering til interiørshoppinga – slett ikke verst for en bonde i by’n! Takk for dagen, Frodith! Jeg gleder meg til neste gang!
Det er jo bare den ene av disse som er bonde i by’n. Og jeg som hadde gledet meg til å se “dagens outfit” fikk en fargerik valuta for gledinga 😉
Selv om vi hadde konkludert med at kaka var skikkelig “sunn” var det vel i grunn greit at hjemveien bød på litt oppoverbakke 😉
Så da er jeg i gang med min bakvendtkalender for 2025. Dagens glede er vel plassert, både ute og i “skuffen” sin. Mon tro om det er snø til å lage en lillesøster eller lillebror den 1. desember 2026?
Mitt kalendergledeprosjekt kan det leses om her: Bakvendt advent.
I år har jeg hatt en lang og ganske ufokusert diskusjon med meg selv. Temaet har vært kalender eller ikke kalender. Altså adventskalender. I fjor fikk jeg gavekalender fra avleggeren. Og jeg har fått lakriskalender. Perfekt. Og ølkalender har jeg jo hatt sammen med småbrukeren i flere år. I år har jeg ingen plan.
Eller; NÅ har jeg jo det. For i år gjør jeg helt motsatt. Jeg lager meg en bakvendt-kalender. En som ikke koster penger og som ikke lager søppel og fyller huset med «ræl» som ingen trenger. Eller spises og legger seg på «si’bena» sammen med småkaker, marsipan og ribbe. Rett og slett litt sunnere både for meg og verden.
Som dere ser; den er tom! Planen er at hver dag i adventstida skal jeg fylle skuffene. Og de skal fylles med noe som har gledet meg den aktuelle dagen. Det kan bli både lapper med ord, dikt, bilder, eller en eller annen ting. Det får vi se. Det blir en glede-adventskalender 😊. Hver dag fylles med en glede!
Og neste år: ja da har jeg vel en kalender fylt med 24 oppmuntringer fra årets gledesamling å kose meg med dag for dag, ikke sant?!?
Dette blir min adventskalender i år! Bakvendt, omvendt, alternativt. Gledekalender. Jeg gleder meg!
Og endelig fredagsgleder i fleng. Sofaen er jo en av dem. Flittig brukt i mellom slagene. Og rett og slett helt nødvendig for å få friluftsheidi til å henge sånn noenlunde sammen i alle fall innimellom.
Og en sofa å flate ut på er jo ikke dagens eneste gleder:
Kake! Ingen kake i går – verken med bursdagslys eller krem. Den sparte vi til i dag! Eller rettere sagt – den ble kjøpt i dag 😉
Dagens mr-undersøkelse tok myyye kortere tid enn fryktet. Først så kom jeg inn tre minutter FØR jeg hadde time. DET er mildt sagt bortimot sjokkerende på den avdelingen der jeg ellers aldri vet om jeg må vente et kvarter eller tre før det blir min tur. Alltid forsinkelse der. Men ikke i dag. Og undersøkelsen som tok en time og førtifem minutter (!) i 2022 ble i dag unnagjort på under 50 minutter. Her snakker vi nytt og mer effektivt utstyr! Og 50 minutter å ligge musestille med stormtrooper maske og hjelm og nål i armen passer meg mye bedre enn 105 minutter!
Jeg har fått en helt horribel mengde reklamesms og -mail i dag. Jada, jeg vet det er Black Friday og slikt og hele uka og alt som er. Men jeg har ikke handlet noe som helst i dag. Verken på nett eller i butikk! Hahahaha! Fornøyd med det.
Jeg kan konstantere at facebook gjør nytta si! I alle fall er den såpass hissig på å minne folk på at enkelte andre folk har bursdag, at til og med slike som meg får tresifret antall hilsener på jebbursen. I dag har jeg takket for alle gratulasjoner. Spesielt denne dokumentasjonen fra året som har gått. Og som i grunn var favorittbildet i går 😉:
