Gjør det beste ut av det.

Hvordan kan jeg gjøre det beste ut av dagen når forholdene (skrotten) skjærer seg og planer ikke kan gjennomføres? DET er et spørsmål jeg stiller meg selv relativt ofte i hverdagen. Og det er en øvelsessak.

Jeg har noen ganger tatt meg selv i å få det til. Hurra for det. Andre ganger bruker jeg uhorvelig mye tid på å være frustrert over det som må avlyses. Og det er ganske så bortkastet. Så jeg øver på å gjøre det beste ut av det.

I dag var en typisk sånn dag. Hele uka har vi planlagt kanotur. Først var planen en todagers tur med overnatting i hengekøye før vi padlet videre og dro hjem dag to. Så kjente vi at formen kanskje ikke sto helt i stil med den planen akkurat denne uka. Hoste og forkjølelse og kroppens generelt elendige håndtering av trykkende varme tok liksom knekken på initiativet.

Dagstur ble alternativet. Og den skulle vi ta i går. Men i går var ikke formen særlig bedre så vi utsatte planen til i dag. Før vi i går ettermiddag innså at det ikke lå til rette i dag heller.

Dermed ble hele kanoturen avlyst. Og det som skulle bli en kombinert kano-, fiske-, overnattings- og badetur ble i stedet en tur i åpen bil – MED innlagt bading. ETTER ei terasseovernatting i hengekøye. Forresten så har aldri Mjøsa vært så varm når jeg har badet i den noen gang. Antakelig fordi jeg stort sett bader i Mjøsa tidlig, tidlig om våren 😉.

En god sommerferiedag, ble det. Fikk det beste ut av dagen ut fra forutsetningene. Hurra for det!

Å bade i Mjøsa er som regel en iskald opplevelse. Men ikke i dag. Bare deilig med Mjøs-strand og -vann i dag 🙂

Evakuert.

Hvem hadde trodd da jeg startet mitt friluftslivsforsett med minst ei natt ute hver måned hele året at juli skulle ende med å bli den mest utfordrende måneden å få det til? Ikke jeg i alle fall. Så langt har det faktisk blitt sånn. Men i natt hang jeg i alle fall her:

På terrassen. Evakuert fra soverommet og huset for øvrig. Grunnet hoste, hoste og atter hoste. Det nytter jo ikke for småbrukeren å sove når den hostinga skal foregå tredve cm fra øret hans. Dermed evakuerte jeg ut. Og nettopp på grunn av forkjølelsen så ble det ingen overnatting til skogs denne uka heller. Og ikke noen kanotur. Så kanoen endte foreløpig her:

Neste uke er sovinga planlagt å foregå i bobil (!) om formen bedrer seg, men det er enda igjen noen dager av juli etter bobilstuntet. Så vi får se om det blir en tur til skogs med hengekøya da. Eller kano. Eller begge deler.

Avleggeren ble jo som kjent evakuert fra hovedstaden i går. Det er vel strengt tatt ingen av oss som hører til her som takler varme så innmari godt 😉.

Men uansett evakuering eller ikke; hengekøye på terassen var ganske så friskt og deilig og i natt viste termometeret bare 15 grader her. Måtte nesten ha dyne, gitt.

Dessuten så kom slik «itterest»/kortreist overnatting med en stor fordel – morgenkaffe servert i køya:

Mitt badeland.

Når termometeret har bikka 30 varme i mange dager på rad og hele huset og hagen og alt er gjennomoppvarmet så er det bare et sted som er fornuftig å oppholde seg, bortsett fra i skyggen. Og det er i vannet!

Avleggeren er evakuert fra ei kokende hovedstadsleilighet for et par dager, og det meste av aktivitet er utsatt til…en-eller-annen-gang når vi orker og det ikke er så vaaaarmt!

Siden sår hals, snørr og hoste og rett og slett elendig form slår ut undertegnede totalt for tida, så gjelder det å gjøre det enkelt for seg sjøl. Gjøre det jeg kan med det jeg har. Som regel betyr det minst mulig på mest mulig tid. Men det gjelder å gjøre noen grep.

Og jammen har jeg da muligheter. Både basseng, vann, snorkel, badeand og stettglass med flamingo-badering. I skyggen. Bare å rusle ut på egen plen og innta badelandet.

Det ble en deilig tur på badeland i kveld. Herlig kjølende! Mulig jeg tar et morgenbad der når jeg våkner på lørdagen også. Satser på at forkjølelsen er enig i det.

Den femte.

Den femte turen til morgenbadet gjennom morgendugget gress og med intens fuglesang som akkompagnement ble den hittil beste.

I skrivende stund er dagens andre bad nettopp gjennomført og jeg gleder meg allerede til det neste.

Om det ikke blir i kveld så blir det garantert i morgen tidlig!

For nå er det sommer!

Under my umbrella, ella, ella…

Ferie er å bade. Og ferieværet er som det er. Men det er jeg også. Og jeg har ferie. Så dermed: bade👍

3 torsdagsgleder.

Dagens tre hverdagsgleder er av det helt enkle, men ikke mindre gullkantede slaget.

  1. Treåringen som møtte meg i barnehagen(jobben) i dag og gledesstrålende ropte «Heidi» fra andre sida av lekeplassen før han kom i full fart, ga meg en god klem, og så returnerte til leken. For øvrig den samme treåringen som var med til Bitihorn for noen få dager siden. Han bekler toppen av seierspallen i dag.
  2. Det er ferie! Fra både jobb, sykehus og avtaler. Nå skal det bare leves i sus og dus i flere uker.
  3. Hagen bugner. Både av salat, reddiker og annet i kjøkkenhagen og av blomster i bedene. Selv om ingen har kjøpt sommerblomster til småbruket i år, så er det som er selvsådd godt i gang. Fortsetter det sånn så blomstrer det i potter og krukker når staudene har gjort fra seg senere i sommer.

Foreløpig så er det disse som dominerer:

Endelig.

Endelig kom det en fridag. En dag som var helt fri for sykehus- og helseavtaler, jobb, andre «må»-gjøre ting og ellers alle planer og avtaler som livet og jeg sjøl lager meg. Endelig ble det turdag. Jeg misliker disse periodene i hverdagen, der tur bare blir gjennomført «om jeg har tid». Og om jeg har energi når jeg har tid, da. Og om været er turvennlig, samtidig som jeg både har energi og tid.

Det er mye som skal klaffe gitt. Her har jeg en liten jobb å gjøre, kjenner jeg. Men altså; endelig kom dagen. Turdagen.

Det regnet og tåka lå lavt. Men litt yr må tåles når temperaturen faktisk er relativt sommerlig. Det er tungt å sykle på klinete, regnvåt og til dels most grusvei der tømmerbiler og diverse har lagd et lag av «grøt» oppå vegbana. Men det går. Så heldigvis slapp jeg å kjøre meg ned i grøten.

Det var ikke mange andre å se til skogs i dag. Ganske mange sauer og lam, riktignok. Men ellers bare en bil. Og legevaktbilen som jeg møtte på vei nedover igjen. Hvor den skulle oppi allmenninga vet jeg ikke, men jeg håper det går bra.

Det var litt tungt å komme seg til målet i dag. Mye oppover, tildels sugende sykkelføre, og noe redusert sykkelform får ta skylda. Men jeg kom fram dit jeg hadde tenkt. Og gledet meg til matpakke og kaffe.

Det ble en kjapp lunsj, gitt! For å åpne munnen, for ikke å si øyne og ører, en rimelig vindtille, varm og fuktig dag ved elva på denne tida av året betyr en ting; Knott! Mye. Jeg fikk da satt meg ned og brødskiva med ost forsvant ned på et vis mens jeg febrilsk viftet meg foran fjeset med lokket til matboksen. Kontinuerlig. Frukten jeg hadde med ble inntatt stående og kaffen måtte jeg ta med meg opp til et litt åpnere område. Elva gikk fint da. Og sildrende vann er magisk som alltid.

Etter en altfor kort lunsjstopp måtte jeg evakuere meg selv og begi meg nedover mot bygda igjen. Og med nedoverbakker og fortsatt kraft igjen på batteriet så nådde jeg hjem akkurat i det sola stakk fram!

Det ble både turdag og turvær og det er masse sommersesong igjen!

4 favoritter.

 

Mine fire favoritter denne tirsdagskvelden i juli ligger alle på ei rosa pute. Og heldig er jeg som har slike favoritter å glede meg over:

  1. Muffins, eller cupcakes. Avleggerens verk og fortsatt nydelige på dag tre. I alle fall med is til.

2. Ei god bok og ei stille stund.

3. En i utgangspunktet energisk katt på pute og saueskinn i gyngestolen.

4. Mojito med egendyrket mynte servert av småbrukeren som passer nøye på næringsinntaket.

Og jeg kan nyte mine favoritter, med enda ei pute i ryggen 😉. Lag deg en fin sommerkveld!

Det ble hull i utsikten.

Det skal liksom være sommer. Og det er faktisk mildere i lufta. Men fortsatt mangler det litt før det er naturlig for meg å kaste sokker og sko og gå barbeint for eksempel. Jeg har foreløpig sluttet med jakke. Innimellom. I alle fall når det ikke blåser alt for mye.

Men i ettermiddag ble det altså hull i utsikten min. Bare se på bildet:

Og der det blir hull slipper lyset inn – eller ned da i dette tilfellet 🙂

Apropos utsikt. Jeg er ganske opptatt av det. Jeg har vokst opp med utsikt. Jeg bor med utsikt. Og jeg syns det er veldig stas å komme meg opp på en topp eller ned til en vannkant og nyte utsikten som åpenbarer seg. Akkurat nå regner det både på tvers og på langs her, og utsikten ser vi ikke så mye til gjennom skura.

Men det gjør ikke så mye. Jeg går for ubegrenset utsikt til helga i stedet, jeg. Topptur med ganske bra værprognose kan føre til mye av det. Forhåpentligvis. Og ladinga foregår fortsatt for fullt. I dag fikk jeg enda mer lading enn jeg hadde planlagt.

Først våknet jeg med ufattelig vondt i bekken og korsrygg. Det er ikke så uvanlig i mitt tilfelle og er som regel verst hvis jeg sover tungt og ligger for rolig gjennom natta. Og enda verre om jeg er inaktiv på dagtid også. Dermed gikk jeg ut fra at lett bevegelse var den beste medisinen og tok noen minutter på elipsemaskina selv om jeg egentlig hadde tenkt å «spare» meg for den i dag. Så tok jeg med meg utstyret, satte meg i bilen og skulle kjøre på trening med fysioterapeut.

Klikk, sa det. Jeg prøvde en gang til. Klikk. Det eneste som skjedde var at alle varsellamper lyste og radioen skrudde seg på. Bilbatteriet har oppført seg litt «seigt» i noen uker og skulle byttes senere i sommer. Men det blir visst nå. Forhåpentligvis i morgen.

Det var bare å snu og gå inn igjen og melde avbud. Dermed ble det ikke noe av de andre greiene jeg skulle ordne i dag heller. Det ble lading hjemme i dag også. Av mitt batteri altså. Ikke bilen sitt. Riktignok ei lita økt med øvelser på treningsrommet. Lading kan jo, og må gjerne også, bestå av litt lett aktivitet. Bare for å holde sirkulasjonen i gang, liksom.

Jaja. Det var vel greit å ta enda en «helt-nedpå-dag». Og så blir morgendagen desto travlere, da. Siden alt jeg ikke fikk gjort i dag må gjøres i morgen. I tillegg til det jeg visste jeg skulle fra før.

Og selv om dagen ble litt «høl i huet» så var det jo fint å få nok av tid til å sitte på balkongen og nyte utsikten. Og den er jo fascinerende. Spesielt når det blir hull i den.

3 hverdagsgleder.

Mine tre hverdagsgleder denne tirsdagen er:

  1. Nyperosene og duftskjærsminen blomstrer og sender liflig duft over hele tunet.
  2. Uplanlagt telefonsamtale med avleggeren var koselig.
  3. Dagens trim var kun ei økt med tøying og bevegelighetstrening. Godt for skrotten.

Enda en dag med lading går mot kveld og jeg er enda noen timer nærmere helg og topptur 😉