Det tar på å lage jul, altså. Selv for en delvisgrinchen som meg som rett og slett hopper, ikkesåelegant antakelig, over mye av julestresset. Såpass at det skal bli godt å velte seg på sofaen etterpå. Uansett mengde jul og såkalte juleforberedelser. Eller mangel på sådant.

Både jentunge og velte er ord jeg plukket opp i kommentarfeltet under innlegget mitt i går. Under dette innlegget. Og ja, når en fortsatt får julestemning av å spise seg kvalm på pepperkakedeig, så er man vel fortsatt jentunge. Og dette eksemplaret er fortsatt spent på om noen «voksne» snart avslører meg som en bedrager her jeg går og «leker» voksen og moden og selvstendig og alt det der. Jeg er jo tross alt «bare» 53…. Når gjennomskues jeg 😉!?!

Men litt voksen er jeg vel. I alle fall blir jeg nok hakket gladere for å få hjemmestrikkede sokker i gave til jul nå enn det jeg ble for…la oss si 40-45 år siden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men i dag har jeg bakt, det som ble igjen av pepperkakedeigen etter såkalt smaking. Og jeg har pakket inn noen gaver. Og nå skal jeg velte meg. Slett ikke i alt som er trist og leit og tungt og håpløst, slik som frodith nevnte i kommentar under mitt innlegg i går. Det har jeg faktisk verken tid eller energi til. Nei, jeg skal velte meg på sofaen. For det har jentunger på 53 stor glede og nytte av uansett hva vi, eller jeg da, finner på å drive med ellers.

Disse var så fine at de selvsagt også havnet i gledeskalenderen min i går. Tusen takk LE. I dag ble det pepperkakedeigsmaking i kalenderen 😉