Jeg rakk det!

Dette er reklame. Ubetalt. Men her er det snakk om å framsnakke folk som leverer på en fremragende måte. Og slikt noe er det helt unødvendig å ta betalt for. Så gratis og fullt fortjent reklame. Herved er du «advart»

Lørdag gikk jeg som kjent tom for maling. Oppi hue mitt ble det jo selvfølgelig en smule frustrasjon da motivasjonen for å få prosjektet ferdig var på topp. Mer maling ble bestilt lørdag ettermiddag og jeg stablet alle delene langs veggen og så for meg at resten måtte tas når jeg kom hjem fra planlagt rehabilitering og sommergjestenes planlagte visitt er over.

Men den gang ei! Mandag ettermiddag kom meldingen: det er en pakke på vei til deg fra Gunhilds kalkmaling. Forventet ankomst hentested 30.06. Jeg gikk inn i modusen forsiktig begeistret. Det er ikke første gang jeg har fått liknende melding fra posten og det viser seg at pakken bruker en dag eller to ekstra. Men i dag kl. 11.59 kom hentemeldingen. Siden undertegnede er i karantene før opphold på institusjon ble småbrukeren sendt for å hente.

Jeg kasta meg rundt og boksen var åpna mindre enn fem minutter etter ankomst. Med kun 40 minutters tørketid skulle dette la seg gjøre. Nå er malinga gjort, hyller og dører montert på og det mangler bare nye knotter. Som jeg ikke har kjøpt enda. Jeg fant selvfølgelig ut underveis at de godt kunne byttes. Prosjekt maling ble ferdig for en time siden. Jeg reiser i morgen tidlig. Perfekt timing.

Så tusen takk til Gunhilds kalkmaling for lynrask og sømløs service. Til og med hyggelig melding i pakka spanderte hun. Jeg ser ikke bort fra at det blir et fysisk besøk i butikken med alt det rare i når sommer, pandemi, karantene og rehab er unnagjort.

Nesten nytt…
Snart ferdig.

Maling og andre fristelser finner du her:

http://gunhildskalkmaling.selz.com/nb

http://www.facebook.com/gunhildskalkmaling

Og ps: takk til frisør Elin som tipset om butikk og maling 😊

Før så det slik ut.

Å svømme med delfiner.

Jeg har vært på badeferie. Når jeg uansett må være i karantene før innleggelse for utredning så passer det å stikke på tur. Tur friluftsheidi-style. Det betyr alene. Og kortreist. I går ble det badeferie. Jeg dro av gårde etter middagstid og fant planlagt camp ledig,akkurat som jeg hadde tenkt, selv om den lille innsjøen hadde tiltrukket seg en god del andre badende også.

Køya ble rigget og etter en liten middagshvil i den var det absolutt duket for en dukkert. Har du svømt med delfiner noen gang? Det har ikke jeg. Ikke denne gangen heller. Men rompetroll, derimot. Det svømte jeg med. Både i går og helt sikkert mange ganger før. Hva annet som befinner seg nedi det vannet vet jeg ikke så mye om. Annet enn at det er masse småabbor der og et par lom med minst en unge. Også rompetrollene da. Men definitivt ingen delfiner. Jeg har i alle fall ikke sett noen.

 

 

Sommerheng.
Badebadebade.
Ikke delfin. Men fin.

Med kveldsmat og mere lesing inntatt så ble det etter hvert tid for å innta køya for litt soving. Det ble til slutt tomt for badende rundt vannet også. Når de sist ankomne fiskerne ble borte sånn rundt midnatt så var det bare meg. Og et par sauer som jeg så vidt hørte bjellene på i det fjerne. Ellers ro og fred. Rompetrollene var nok også der. Men de har det ikke med å gjøre så mye ut av seg.

Det er ganske ålreit å sove i hengekøye når det er så varmt. Det er ikke så krise å måtte stå opp en tissetur eller to om natta, blant annet. Og jeg trenger ikke lue og varmeflaske. Jeg lukket ikke glidelåsen på soveposen før klokka var over fire. Da hadde jeg fått med meg tidenes magiske stund med tåkedis som drev over vannet og forvarselet på soloppgangen som var i anmarsj. Morgensola skrudde seg på for fullt enda litt senere på natta og hadde det ikke kommet et tynt skylag som bremset lysfesten så hadde det nok blitt morgenbad ved sekstida. Skyene ga meg et par timer til på øret og morgenbadet ble derfor utført omtrent klokka åtte. Da var det bare meg og lom’en. Rompetrollene sov nok. Og de tobeinte badende fra kvelden før hadde andre ting å drive med.

Kaffe og frokost smakte som alltid på tur. Jeg vurderte enda et bad før hjemreise, men valgte å spare det til en annen gang. Da blir det nattbad i tillegg til kvelds- og morgenbad! Er det badeferie så er det badeferie!

Kveldsutsikt fra køya.
Fargespillet fortsatte.
Samme utsikt. Kl 04.16.

 

 

Ingen vaksine på meg…

Endelig kom den etterlengtede sms-en fra helseboka og kommunen. Det er endelig min tur og jeg kan logge meg inn og bestille vaksinering. Eller….

Vent litt. Her blir det ingen vaksine, nei. Siden denne kroppen er så heldig å ha fått innvilget mer utredning av diverse plager og symptomer. Noe som medfølger både karantene og innleggelse i sommer så blir det ingen vaksine NÅ. Enda så fælt som jeg har venta!

Sånn kan det gå når de underliggende sykdommene er «feil» i forhold til køa. Alt for ung og sprek, med andre ord. Heldigvis sier jeg. Så dumt har jeg også fått høre. Selv om mitt forhold til kø mildt sagt er anstrengt. Jeg liker det ikke. Men jeg sprenger ikke i køer, altså. Unntatt i barkøer.

Jeg er glad jeg skal utredes. Og jeg er glad fornuftige folk har fått vaksinekøer og systemer til å virke. Dere har gjort og gjør en kjempejobb. Hurra for dere!

Det blir min tur. Det stikket kommer når det kommer. Jeg er frisk nok til å vente. Har god plass og er grisegod på sosial distanse….hau. Jeg skal bare utredes litt opp og ned og i mente først. Og har jeg flaks så finner de ikke noe som hindrer meg fra et lite skudd phizer utpå sommeren.

Kø. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om utredning og hva og hvorfor senere. Når jeg orker. Men jeg er vel stort sett omtrent like stiv og lite fleksibel i skrotten som denne gjengen, det kan sies…

 

 

Aldri så galt…

…at det ikke er godt for noe. Tidlig i vår ryddet jeg tomt et vitrineskap på kjøkkenet. Det var ikke småtteri inni der. Etter noen uker fikk jeg vasket herligheten, maskert glasset i fronten og skrudd av dørene. Forrige uke startet jeg med malinga. Til slutt.

I går gikk jeg tom for maling. Jeg trodde muligens at det jeg hadde skulle rekke til både hyller og strøk to på dører og skuff…men den gang ei. Boksen ble helt skrapa før innsida på dørene hadde fått så mye som en dråpe med farge. Dermed ble en ny boks bestilt og hele prosjektet lagt på is noen dager. Ei god stund antakelig.

Det er ofte slik med mine prosjekter. Det tar litt tid. Og aller helst skal de gjøres i veldig små økter. Det er best for kroppen min. Jeg kan teorien. Men når jeg først begynner så vil jeg helst gjøre ferdig alt på en gang. Så tom malingsboks førte så klart til en del frustrasjon. Her må jeg altså øve på å leve med halvferdig prosjekt til ny malingsboks ankommer. Og antakelig litt til hvis ikke initiativet er på plass tvert når den kommer i hus.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Da malinga måtte utsettes ble det tid til en mye kjedeligere jobb som egentlig har blitt utsatt i månedsvis. Det er en jobb jeg gjør stort sett kun en gang i året. Derfor blir den ofte noe omfattende. Og mye verre for kroppen. Men nå er den gjort. Det var på tide. Hakket før jeg kunne sette poteter inni der, i følge småbrukeren. Takket være en tom malingsboks har jeg nå ren bil. Både inni og utenpå.

Dette er heldigvis en bruksbil. Her blant annet brukt til turbil for barnehagebarn…

Ren inni og utapå.

At jeg også, sammen med småbrukeren så klart, fikk flasket 49 flasker øl en søndags formiddag er som rekreasjon i forhold. Bilvask er kjett og direkte skadelig for en i utgangspunktet håpløs skrott. Maling er ganske gøy, i alle fall slike småprosjekter, men ikke akkurat en drøm for vonde armer. Mens flasking av øl er både lett og ufarlig for skroget. Heldigvis er jeg ferdig med det verste for i år: Bilen er ren. Nå gjenstår bare tilfredsstillelsen med å ferdigstille maleprosjektet og ikke minst gleden ved å smake på de gyldne dråpene når de er klare om en par ukers tid. Hvor skadelig det blir for skroget har vel også med hvor omfattende «økta» blir, går jeg ut i fra.

49 flasker Amber Ale til karbonering.

På fest.

I dag er det sommerfest for verdens beste personale i barnehagen «min». Av ulike årsaker, der pålagt karantene er den viktigste, er jeg hjemme. Men jeg har viedochattet med det vakre klientellet. Det så ut som de koste seg i sola.

Og heldigvis har mynten i blomsterbedet endelig meldt sin ankomst på skikkelig vis, så jeg hadde følgende snadder i glasset da jeg ringte:

Hjemmealenefest. God fredda!

Gjort er gjort.

Du skulle ikke bare se til å få gjort det da?

Akkurat den tanken har jeg spunnet på mer enn en gang, for å si det sånn. Men så kom dagen. Innfallet slo inn og da var det bare å styrte avgårde og sette i verk. Det var en jobb som tok omtrent 23 minutter. Skikkelig krevende, gitt.

Jeg har et skap. På et rom. Rommet er et slags altmuligrom. Roterom om du vil. Det inneholder fryser, klær, gavepapir, tursekker, strikkepinner, støvsuger…. Det aller meste, egentlig. Skapet er et garderobeskap. Av typen med tre skyvedører. Der bor noe av garderoben. Samt alt av sengetrekk, en hel haug med annet ræl og sist men ikke minst: turutstyret!

Siden rommet er så fullt, inkludert mye av golvet, så er den innerste delen, bak skyvedør nummer tre ofte en smule kronglete å komme til. I tillegg er det ikke verdens beste lys innpå der, så når friluftsheidi skal hente ut noe må hun gjerne stå på ett bein, lent over en sekk med sko og en pose med gavepapir og strekke seg ut for å få tak i noe som helst. Og aller helst bør hun ha hodelykt for å finne det hun skal ha.

Det er der turutstyret befinner seg!

Ekstremt lurt. Spesielt for slike som meg som faktisk benytter både det ene og det andre av turutstyret regelmessig. Gjerne flere ganger ukentlig. Sengetrekk og stretchlaken som brukes relativt sjelden derimot, det befinner seg i den delen av skapet som er rett fram. Jeg tar jo alltid det øverste, det som er best, uansett. Men alt det andre befinner seg også bak skapdøra som er aller lettest tilgjengelig og i den delen av rommet der det faktisk er lyst. I alle fall relativt.

Og hvor lenge har jeg tenkt på å bytte plass på de greiene der? Njaaa. Noen år. I dag fikk jeg ut fingern og fikk jobben gjort. Jeg har endelig fått byttet plass på turutstyr og sengetrekk. Så neste gang jeg skal på tur finner jeg sikkert ikke en pøkk. Ikke fordi det er mørkt og jeg må famle inn i et skap jeg ikke egentlig rekker, men fordi det er så lett tilgjengelig at nesa sikkert sperrer for oversikten.

Hele jobben tok 23 minutter. Pluss tre år med tanken i hue…

Jeg får tinga gjort, jeg. Til slutt.

 

Turutstyr type relativt ryddig👍

Ikke helt nyoppusset golv – men synlig👍

Dråpen som fikk det til å renne over!

http://www.nrk.no/norge/regjeringa-vil-prioritere-laerarar-og-tilsette-i-barnehagar-i-vaksinekoen-1.15548468

Dette er så provoserende at jeg har ikke ord! Jeg leser i ei overskrift at lærerne jubler. Jeg kjenner overhodet ikke noe behov for å rope hurra. Hvor lenge har vi etterlyst dette? Til og med FHI reagerte allerede i april. Hadde vi i barnehage og skole jobbet og reagert like sakte som kunnskapsministeren her, så hadde vi fortsatt holdt på med julegrøt på denne tida….

Til og med jeg som er både blond og barnehagelærer klarer å regne ut at det er mer enn 12 uker til 1.august da barnehagen «min» åpner etter to uker sommerstengt. Selv om jeg skulle få første dose i morgen så blir det oktober før jeg kan regnes som fullvaksinert.

Det er for sent, Guri! Kanskje klarer AS Norge å tilby alle barnehageansatte første dose til august starter. For alle barn og foreldre og for kontinuiteten og stabiliteten i barnehagen så håper jeg det.

Stemmen min går fortsatt til noen andre! Det håper jeg din også gjør, kjære leser.

Barnehagelærer som IKKE jubler for kunnskapsministeren, men for noe helt annet!