Dagens domt.

Her i huset har vi brukt dette uttrykket i mange år. Opprinnelig har vi hørt snakk om «dagens dont». I min forståelse betyr det altså dagens innsats om det gjelder arbeid, både hjemme og borte, praktiske eller mentale innsatser som er planlagt eller forventet gjennomført. Dagens dont. På nett leser jeg at uttrykket er dansk og at det dreier seg om dagens gjøremål.

Når livet skal leves og gå sin skjeve gang så blir donten av erfaring rett som det er dumt. Dermed «dagens domt». Nå er det lørdag og erfaring tilsier at dagens domt ikke bør være for omfattende.

I dag besto dagens domt for min del av – tro det eller ei – blant annet baking. Ambisiøst nok for slike som meg. Eplepai av det såpass lettvinte slaget at det knapt kan kalles baking er produsert – og delvis spist. Så er det ryddet en del i blomster og potter og greier på terrassen. Det er visst umiskjennelig høst og det som var igjen av planter var i aller høyeste grad på overtid.

Nattetemperaturen nærmer seg minusgrader med stormskritt. Blomster og kjøkkenhage synger på siste verset. Det er i grunn kun i drivhuset både blomster og grønnsaker tviholder på vekstsesongen.

Det viktigste er imidlertid at det i bryggerhuset står 47 ½ flasker nytappet, flasket og korket irish red ale. Hvis ikke det er dagens domt, så vet ikke jeg!

Drivhuset sørger for heftig smak på middagene framover. Det blir chili på det meste…
47 1/2 flaske tappet.
Kilde: naob.no

Et kortreist og balansert kosthold…

Dagens andre er levert. Og vi nærmer oss et fullverdig måltid her. Uansett om du sverger til offisielle kostråd eller lavkarbo.

Her er det både grønt og proteiner. Ferskt, uten tvil. Og definitivt kortreist. Så klimaavtrykket er nok minimalt. Her brukes hverken ressurser til foring eller produksjon. Og ingenting til transport og distribusjon.

Slaktemetode er jeg mer usikker på. Slakteren syns det er artigst når det tar litt tid og det kan lekes litt underveis. DET er vel ikke helt politisk korrekt.

Dessuten så lurer jeg litt på næringsverdien egentlig. Når leverandøren leverer fangsten stort sett i sin mer eller mindre imponerende helhet på trappa eller kjøkkengolvet, og så stikker inn til matskåla og måker innpå tørrfor….

Enda en squash-middag.

Med fare for å havne i kategorien matblogg så kan jeg meddele at middagen er underveis. Og hva vi skal ha? Jada, det blir squash i dag også👍Og en del annet fra hagen. Og litt fra butikken. Mat ska’rem ha, både småbrukeren og friluftsheidi. Rett som det er!

8 squashretter mot verdensherredømme…

Det er den tida av året igjen. Kjøkkenhagen er på sitt frodigste. Og i år har småbrukeren til og med utvidet med drivhus. Der klarer vi å henge med. Det vil si at vi stort sett klarer å spise opp det som vokser der. Tomat, agurk, chili og paprika.

I kjøkkenhagen er vi også noenlunde i takt med både gulrot, reddik og løk. Salaten har vi for lengst gitt opp å få i oss alt av. Den får vokse fritt og så henter vi oss det vi spiser etter hvert.

Men så er det squash-en da… Den er i ferd med å overta. Jeg lurer stadig på om den går for verdensherredømme. Så langt har vi gitt bort omkring 25 stk. Og da snakker vi ikke slike små ynkelige som selges på Kiwi. Det er et eller annet i jorda her som gjør at squash ender med å vokse seg helt gigantiske her. Ta en squash i hver hånd og gå et par runder rundt huset, så er styrketreninga gjort for den dagen.

Og vi eter. Det blir en del wok. Og det blir squash med tacofyll og ostelokk. Det blir lasagne og ziti med squash-skiver i stedet for pastaplater. Stekt squash i stedet for burgerbrød på burgeren er en favoritt hos meg. Sunt og saftig. Og grillede skiver av squash har blitt et must sammen med øvrig grillmat.

Akkurat nå kom jeg på en hit jeg lagde i fjor: Squashpai. Skikkelig godt. Og ikke minst så fikk til og med jeg det til. Så det må jeg jo bare gjenta. Revet squash i bakst har jeg hørt smaker godt, så det lurer jeg litt på om jeg skulle prøve også. I grove rundstykker, kanskje. Nå er bakst i seg sjøl ikke akkurat noe jeg vanligvis driver med, men jeg kan jo prøve.

Dagens middag var wok, der det eneste som var kjøpt på butikken var kyllingfilet og hvitløk. Resten: kortreist verdensherredømme.

Squashpaien må få skinne som hovedbilde da den liksom har utseende mest med seg.
  1. Wok
  2. Fylt og gratinert
  3. Lasagne
  4. Ziti
  5. Hamburger
  6. Grillet i skiver
  7. Pai
  8. Rundstykker
De er store, og de er mange.

Dagens kortreiste wok.

Flyttemeny.

Den først store flyttehelga er over. Flyttebyrået har fullført flytting del en. Del to kommer om to uker. Uten mat og drikke duger helter og heltinner ikke. Ikke flyttebyråer heller. Helgas meny må sies å ha vært av det aller mest avanserte slaget. Og variert, ikke minst.

Midt i lasset ble det kun tid til kaffe på termos og medbrakte kanelsnurrer. Inntatt på golvet mellom alle kolliene. Men hjemmelagde. Lunsjen ble kjøpt på 7 Eleven… Ikke til å kimse av noe av det.

Men utover ettermiddagen tok det av. En vellykket flyttedag ble feiret med drinkbonanza. Ettermiddagens bartender må kalles meget kompetent, og dermed ble det tryllet fram den ene godbiten etter den andre.

Til middag ble det svin. Stekt i 5 timer og dandert med godsaker og godt drikke.

Dagens lunsj avsluttet hele flyttehelga på standsmessig vis og ble nok helgas høydare. Da friluftsheidi får lunsj med blåskjell og chablis, glemmes all kjedelig støvsuging og skapvasking.

Såpass med inntak har det vært denne flyttehelga at jeg i skrivende stund bare så vidt har begynt å føle meg sulten igjen. 6 timer etter lunsjen…ikke normalt for ei som syns mat hver tredje time er et must. Får slenge et par skiver i brødristeren, tror jeg.

Noe av det beste dette flyttebyrået kan få til lunsj.
Drinkrunde.
Svinaktig godt.

Uten mat og drikke duger helter og heltinner ikke.

Hva er det aller viktigste for en vellykket tur? Om det er ved sjøen, i skogen, i nærområdet eller vi snakker om en ekspedisjon til fjells. Hva er det viktigste for å få en fin opplevelse?

Noen vil påstå at det er mat. I alle fall er det ganske viktig for småbrukeren og friluftsheidi. Vi har selvinnsikt nok til å vite at å satse på det vi fanger eller sanker i naturen uansett vil gå rett vest. Vi har overhodet ikke fiskelykke. På denne turen dårligere enn noen gang. Ikke en eneste havnet i stekepanna. De som gikk på kroken var små eller uaktuelle på andre måter. Og bærplukking er vi ikke så ivrige på. Annet enn å plukke rett i munnen. Dessuten var det hakket for tidlig. Vi sanker ikke kart. Ikke smaker det godt heller. En sulten småbruker og en sulten friluftsheidi gir ikke akkurat godstemning. Ikke noe som lar seg kombinere med tur.

Så dermed er medbrakt greia. Den billigste middagen viste seg å være den beste. Og den dyreste den dårligste. Selv om den var ganske god den også. Det har lett for å være sånn. At maten smaker godt nesten uansett i villmarka. Sulten er den beste kokk, har jeg hørt. Men altså: jeg kan meg glede anbefale pasta med pesto, rød eller grønn, som turmiddag. Enkelt, bilig og innmari godt. Den kom øverst på pallen foran potetmos og rødvinspølse som nummer to og real turmat som nummer tre. Real-en var en thai red curry eller noe i den duren. Helt ok. Men som sagt, veldig dyr sammenliknet med pasta.

Til frokost og lunsj fungerer brød og smøreost eller syltetøy på squeeze perfekt. Eller egg og bacon, som vi også flottet oss med denne gangen. Brødet holder seg helt fint i 5 dager, så knekkebrødet fra reservebeholdningen fikk være med hjem igjen også. Når vi legger til rikelig med kaffe, litt te og et par poser kakao så er måltidene redda. Og sjokolade. Og pottis. Og en treliter med vin. Karamellkjeksen vi hadde med ble spist. Men kan ellers forbigås i stillhet. Den var i beste fall intetsigende. Småbrukeren reddet den inn med litt syltetøy som dipp. Da smakte det i alle fall det. Syltetøy, altså.

Siden kano fritar oss for bæring så kan vi i grunn ta med nesten hva vi vil. Se gårsdagens innlegg. Vin er en av gledene vi unner oss. Og dermed også stetteglass til de edle dråpene. Jeg syns det er på sin plass å påpeke at det var småbrukeren som insisterte på glassene. Vanligvis blir kaffekoppen brukt til vin også når friluftsheidi er på tur.

Ikke vet jeg om det aller viktigste for en vellykket tur er mat. Men en ting er sikkert: å satse på det som fanges og sankes er ikke lurt! I alle fall ikke for småbrukeren og friluftsheidi. Vi går for velfylt kjølebag og bag-in-box.

God kombo: fjell, vann, utsikt, vin.

Egg-og-bacon-lunsj i villmarka.
Dessert. Legg merke til proteinet i forgrunnen. 

Meny med kontraster.

Restopplaget etter hjemkomst.

På fest.

I dag er det sommerfest for verdens beste personale i barnehagen «min». Av ulike årsaker, der pålagt karantene er den viktigste, er jeg hjemme. Men jeg har viedochattet med det vakre klientellet. Det så ut som de koste seg i sola.

Og heldigvis har mynten i blomsterbedet endelig meldt sin ankomst på skikkelig vis, så jeg hadde følgende snadder i glasset da jeg ringte:

Hjemmealenefest. God fredda!

Tusen takk for ingenting! Lønnsforhandlinger og landbruksoppgjør.

Mars 2020 til mai 2021 :

 

Applaus for sykepleierne som står på så både covid-syke og andre syke får den hjelpa de trenger. Dere er kjempeviktige for landet vårt!

Heia bonden for maten vi får på bordet til tross for stengte grenser. Det er bra vi produserer en del selv. Vi. Hvem, sa du? Javel, bøndene da.

Applaus for skolelærere, barnehagelærere og andre ansatte som går på jobb og sørger for at barnehage og skole kan holde åpent både for de sårbare barna og for at foreldrene skal kunne bidra i den norske verdiskapningen. Hva skulle vi gjort uten dere?

Norge stopper opp uten dere! Stå på! Fortsett dugnaden. Bare litt til!

 

Juni 2021:

 

Lønnsoppgjør og streik for sykepleiere, barnehagelærere og skolelærere. Tvungen lønnsnemnd. Dere er fortsatt viktige, altså. For viktige til å streike. Men lønn til å leve av… nei det kan dere ikke få! Dere er ikke sååå viktige. Se å kom dere på jobb nå. Vi har jo klappa for dere fra balkongen!

Landbruksoppgjøret. Null, niks og nada . Kan dere ikke bare fortsette å jobbe 2 årsverk på gården samt ha en “vanlig” jobb ved siden av? Og har utsikten fra turstien jeg begynte å gå under pandemien og artsmangfoldet i naturen med beitedyr å gjøre sier du? Blir utsikten borte hvis jeg bytter ut kjøtt med tofu? Det er det ingen som har sagt… Nei, du får drive på. Det er tross alt selvvalgt å være bonde…

Takk skal dere ha! For meg som er aktiv bruker av både helsetjenester, mat og pedagogikk er det klinkende klart og har vært det lenge hvem som IKKE får min stemme i valget til høsten. Vi som forvalter liv og helse, ekte mat og Norges verdiskapning i form av framtidas arbeidskraft må fortsatt klare oss med applaus! Matprodusentene får endatil kjeft for jobben de gjør, hører jeg i dag. At applausen ikke betaler regningene våre er stadig vårt eget problem.

 

Tusen takk for overhodet ingenting!

Bra jeg har knapper og glansbilder sjøl. Gleder meg til å levere det i banken, sammen med rungende applaus, når lånet skal betales.