Kålhue!

Det var et skikkelig skjellsord da jeg var en smule mindre og yngre enn jeg er nå. «Ditt kålhue!», kunne vi si når noen var skikkelig teite eller sa noe dumt. Det var vel gjerne småsøsken. Eller irriterende smågutter. Jeg har minner om at jeg brukte et og annet en smule sterkere uttrykk også, men akkurat den lar vi ligge.

Kålhue! Neida. Ikke denne gangen. Nå er det snakk om salathue. Det er i ferd med å eksplodere rundt meg. Ikke salathuene. De er foreløpig intakt og akkurat slik salathuer skal være, tror jeg. Men reddikene har eksplodert. De er forvokst, sprukne og markspiste. Blomstrer gjør de visst også. Takk  for seg.

Men jeg spiser salat, potet, gulrot, løk, sukkerert, squash, persille og mynte fra egen hage for tida. For harde livet. Chilien er på gang og det samme er tomatene og agurken. Epler, rips og solbær likeså. Blir kostholdet grønnere nå så vet jeg ikke helt.

Men det er fint. Det er godt for kroppen og det er både kortreist, sunt og snilt for miljøet. Men aller viktigst: det smaker godt!

Selv om jeg ikke ser snurten av noe kålhue!

Ja eller nei?

I rekken store, dyptgripende og universelle eksistensielle spørsmål som kan dukke opp på tur kommer det nå et reelt eksempel:

Når det blåser så mye at pottisen slenger seg ut av posen på egenhånd, men ved en uforutsett tilfeldighet havner i fjellskoa som står til lufting, hva da?

  1. kan den spises?
  2. gjelder 10-sekunders regelen?
  3. bør man i ethvert tilfelle nyte prosecco og pottis innendørs når det blåser såpass?

For de som er ukjent med 10-sekunders regelen så betyr det at mat/godis/snacks eller annet spiselig som detter ned på bakke eller golv kan tas opp igjen, børstes pent av og fungerer fint som menneskeføde dersom det «reddes» innen nettopp 10 sekunder.

I dette tilfellet, der fjellskoa sto til lufting av en grunn, og det dessuten var igjen mer pottis i posen, så ble flaket kastet. Forhåpentligvis til glede for fugl, rev eller sau.

Hadde det vært det siste….hmmm, usikker?!?

Er det enkle det beste?

Jeg er fryktelig glad i mat. Jeg liker god mat og godt drikke. Og det aller viktigste er gode råvarer. Da kan det meste gjøres veldig enkelt. Og det blir allikevel både kjempegodt og mange ganger kjennes det faktisk ganske eksklusivt også.

Turmat er etter min mening ment å være enkel. Den skal lages over bål eller på sommerstid slik som nå: på et kokeapparat med begrenset både med kokekar og størrelse ellers. Og ikke minst begrenset med oppvaskmuligheter.

En av ukas høydare besto dermed av noe så enkelt som spagetti med rød pesto. Tørr spagetti kokt på stormkjøkken med pesto på glass av soltørket tomat og chili. Og siden det var igjen bratwurst fra forrige middag, så ble det pølsebiter oppi også. Rimelig enkelt og veldig godt.

Og når slike kulinariske høydepunkt kan nytes ute i fint vær, med utsikt over vann og med et lite glass rødt ved siden, ja da påstår jeg at det enkle ofte er det beste!

Og glasset? Plast for enkelhets skyld, men med stett, for moro skyld!

Spagetti med bratwurst og rød pesto.

Feil bakst.

I går bakte jeg. Eller, rettere sagt stekte. Det handler om å bruke de ulike aktørene til det de får til best. Dermed blir det steking på meg. Hvert år. Fin og lett jobb å sitte på rompa å utføre. På sosiale medier var det en del bakst i går også. Og da skjønte jeg at vi hadde bakt feil. Det skulle vel vært lussekatter i anledning luciadagen, selvfølgelig.

Men hos oss ble det lefse. Potetlefse. Et steg nærmere jul.

Bilder skulle hatt duft…

I forrige uke gjorde jeg et forsøk. Forskningsforsøk. Planen og prosjektet var å pynte hele huset til jul med en halvtimes innsats om dagen. Det gikk ikke. Det gikk bra ei stund. Og jeg hadde nok fått det til dersom jeg faktisk hadde giddet å drive med slikt en halvtime om dagen. Det ble ikke noe av. Prosjektet pågikk i to dager. Så rant det sakte ut i sanden. Eller kokte bort i kålen.

En nisse og en engel eller to har dukket opp, så ting skjer. Og det blir jul i år også. Helt klart. Uten en eneste lussekatt i går. Men med lefse.

Dagens domt.

Her i huset har vi brukt dette uttrykket i mange år. Opprinnelig har vi hørt snakk om «dagens dont». I min forståelse betyr det altså dagens innsats om det gjelder arbeid, både hjemme og borte, praktiske eller mentale innsatser som er planlagt eller forventet gjennomført. Dagens dont. På nett leser jeg at uttrykket er dansk og at det dreier seg om dagens gjøremål.

Når livet skal leves og gå sin skjeve gang så blir donten av erfaring rett som det er dumt. Dermed «dagens domt». Nå er det lørdag og erfaring tilsier at dagens domt ikke bør være for omfattende.

I dag besto dagens domt for min del av – tro det eller ei – blant annet baking. Ambisiøst nok for slike som meg. Eplepai av det såpass lettvinte slaget at det knapt kan kalles baking er produsert – og delvis spist. Så er det ryddet en del i blomster og potter og greier på terrassen. Det er visst umiskjennelig høst og det som var igjen av planter var i aller høyeste grad på overtid.

Nattetemperaturen nærmer seg minusgrader med stormskritt. Blomster og kjøkkenhage synger på siste verset. Det er i grunn kun i drivhuset både blomster og grønnsaker tviholder på vekstsesongen.

Det viktigste er imidlertid at det i bryggerhuset står 47 ½ flasker nytappet, flasket og korket irish red ale. Hvis ikke det er dagens domt, så vet ikke jeg!

Drivhuset sørger for heftig smak på middagene framover. Det blir chili på det meste…
47 1/2 flaske tappet.
Kilde: naob.no

Et kortreist og balansert kosthold…

Dagens andre er levert. Og vi nærmer oss et fullverdig måltid her. Uansett om du sverger til offisielle kostråd eller lavkarbo.

Her er det både grønt og proteiner. Ferskt, uten tvil. Og definitivt kortreist. Så klimaavtrykket er nok minimalt. Her brukes hverken ressurser til foring eller produksjon. Og ingenting til transport og distribusjon.

Slaktemetode er jeg mer usikker på. Slakteren syns det er artigst når det tar litt tid og det kan lekes litt underveis. DET er vel ikke helt politisk korrekt.

Dessuten så lurer jeg litt på næringsverdien egentlig. Når leverandøren leverer fangsten stort sett i sin mer eller mindre imponerende helhet på trappa eller kjøkkengolvet, og så stikker inn til matskåla og måker innpå tørrfor….