Det ble en meget hyggelig kveld med historier og latter i solveggen. Gjesterommet bød på ei god natts søvn og etter hvert tromming av mer regn på taket. Vi gjorde som fanten, spiste og dro. Med egg og bacon i magen var det klart for igjen å sette seg i bilen. Denne gangen med taket godt på da regnet trommet! Det opplevdes som regndråpene ble kastet mot bakken og dermed ble det lille stykket Norge denne formiddagen stort sett opplevd gjennom bilruta. Til og med et «sidesprang» til ei stavkirke ble fotografert kun gjennom bilvinduet, da været var såpass at det ikke fristet å gå ut overhodet.
Heldigvis bedret det seg betraktelig og vi kunne plukke opp avleggeren som kom med fly i oppholdsvær og tilløp til sol.
Det ble besøk hos hele tre generasjoner familie og noen til, mat og kos og sol og regn disse dagene også. Et lite stykke Norge er mye natur. Men jammen er det mye bra folk også. På hjemveien var vi enige om at den sosiale kontoen vår var fylt til randen og nok muligens hadde måttet utvides de siste dagene. Men denne «overdosen» var helt klart kalkulert. Og da tåles den bedre!
Hjemveien gikk over fjell igjen. Men denne gangen innlandsfjell og dermed et helt annet skue. Heldigvis kom nedbøren i form av regn. Men tre varmegrader truet med å sende nedbøren som noe annet, det var det ingen tvil om. I fjellene lå snøfonnene ganske tett enda. Og i motsetning til noen mil vestover og sørover, så hadde ikke fjellbjørka tatt sjansen på vår riktig enda. Mangelen av grønt var påtrengende! Men på en rasteplass ovenfor Røros, der dagens lunsj ble inntatt og kaffen kokt, tittet bekkeblommen trassig fram langs bekken. Og når sola stakk fram ble det nesten lunt. I alle fall med ullgenser og allværsjakke!
Vi traff på både trane, reinsdyr og elg på hjemturen. Eller, vi traff ikke altså, vi så!
Konklusjonen er, etter å ha landet i heimen etter omkring sju døgn delvis på veien, at til og med et relativt lite stykke Norge har utrolig mye forskjellig å by på. Kontraster. Både mellom fjell og dal, innland og kyst, grønt og blast. Men også mellom folketomt og folksomt.
Og fraværet av alle de fine folka vi traff på turbildene, skyldes nok ene og alene skravling og moro. Og da nedprioriteres og glemmes fotografering. Vårt lille stykke Norge, derimot, ble behørig fotografert alle de sju dagene turen tok.
Coffee black.
Denne observerte vi kun fra bilvinduet. Gjennom et kraftig styrtregn.
Et lite stykke mai-Norge.
