Jeg velger meg april!

Lunefull og spekket av kontraster. En måned som skriker “skar’ru værra med så heng på”. Skal jeg først danse, ja så velger jeg altså april. Som de fleste vet så danser jeg lite. Manglende evne må ta skylda, rett og slett. Jeg er mer av typen som henger i baren og lar skravla gå. Sånn er det med den saken.

Men så kom det en utfordring. Og utfordringer er til for å tas imot! «Dans våren inn» iført kjole eller noe annet etter ønske, var utfordringen. Takk til frodith for utfordringen. Det er ikke hvem som helst som får meg til å danse! Det syns nok på bildene også… Og du fikk meg faktisk til å danse hele to ganger!

Apropos bilder. Dansinga er dokumentert og den har til og med havnet på kunstutstilling. Hos http://frodith.blogg.no. Bildene er altså begge tatt i april. Med nøyaktig en ukes mellomrom. Samme kjole, samme sted, samme hatt og briller og samme kjærringa. Til og med samme positur. Det er den eneste jeg kan!

Skal det danses: ja da velger jeg meg april!

 

 

 

Cannabis eller søndagstur?

Legalisering av cannabis er tema på fjernsynet mitt akkurat nå. Vi snakker USA, vi snakker medisinsk bruk og vi snakker delte meninger. Så klart. En figur hevdet det var et godt hjelpemiddel mot smerter, aches and pains, en annen at de som røykte ikke eide hukommelse. Jeg har ikke så mye mening om det. Ingen erfaring, hverken personlig eller upersonlig, ingen kunnskap og ingen mening.

For min egen del så velger jeg i alle fall her og nå noe annet. I dag for eksempel så valgte jeg søndagstur. Jeg tror ikke det hjalp så innmari mye mot mine aches and pains som var rimelig høylytt tilstede i dag, men det kjennes heller ikke ut som det gjorde ting verre. Psyken trives i alle fall godt med søndagstur.

Det dreier seg om rolig rusletur med kokeapparat og kaffe i sekken, som småbrukeren bærer. Og det dreier seg om lett terreng, korte avstander og noe fint å se på. Bar bakke under skoa er i utgangspunktet målsetningen. I dag ble det litt snø og is, men ikke verre enn at kjærringa med staven(e), altså meg, tok seg fram til neste bare flekk. Det er vår, det er sol og det er varmt nok til tur uten stillongs og lue.

Da trenger jeg faktisk bare søndagstur, ikke cannabis!

Ser på grensa til romantisk ut, faktisk. Småbruker og friluftsheidi by the river.

To andre på tur helt på kanten…Med noe sånt som 23xzoom var dette det beste huoghei-telefonen fikk til…

Ikke cannabis, og ikke engang bålrøyk! Det gamle kokeapparatet har sin glansperiode å se fram til de neste månedene. (ingen reklame dette, i alle fall ikke betalt!)

7 ganger lukten av sommer!

Jeg må innrømme dette: de siste par dagene har jeg opptil flere ganger vært på nippet til å  begynne å gaule på klassikeren «sommartider hey, hey» av ren skjær eufori. Sangen heter sikkert ikke det, og dere som er for unge må gjerne google både tekst og Gyllene Tider. Til og med jeg var snaut ti år da akkurat denne kom ut.

Men altså: sommer! Åjada, det siste døgnet, og vel så det, har gitt friluftsheidi en god smak på sommer og sommertemperatur. Selv om vannflaska inneholdt like mye is som vann etter uteovernatting før i uka, så har de siste par dagene dratt med seg en del «sommerbivirkninger»:

  1. Øl i solvegg, sjekk. Selvbrygget og meget vellykket om jeg skal si det selv!
  2. Grilling, sjekk. Selv om vi har kasta grillen, så har vi da bålpanne…og det lukter sommer!
  3. Middag utendørs, sjekk. I dag måtte vi til og med flytte bordet litt, det ble nemlig litt for varmt og vindstille inntil veggen.
  4. Solbrent, sjekk. I alle fall ifølge småbrukeren som kunne observere en lettere rød farge på undertegnedes kragebein. Sånn går det hver gang, uten unntak, når friluftsheidi skipper ullgenseren for første gang i sesongen…
  5. Behov for solbriller og solhatt, sjekk. Nødvendig som følge av forrige punkt…
  6. Utetrening gjennomført. Iført kun treningstøy og joggesko, ikke ull, fjellsko og vindtett!
  7. Sjokolade som smelter i sola, sjekk. Note to self: her spises for sakte!

Heldigvis har vi vett på å nyte hvert sekund av både sol og godvær. Vindstille er ikke akkurat dagligdags her på bruket og vi er tross alt kun i midten av april. Men litt sommer kjentes deilig ut, uansett. Og ulltrøya er fortsatt i første rekke i skapet, selv om dagens variant faktisk er kortermet!

Dette lukter definitivt sommer.

“Gå ut og ta en øl”.

Suppehuet ler og ler!

Og ler…

I går skrev jeg om han som kalte folk suppehuer. Og jeg skrev at brev fra det offentlige kan være vel kompliserte å fatte for hvermannsen. Spesielt for suppehuer da. Og dagen før det igjen skrev jeg om svar, tregt svar og mangel på respons på egne henvendelser til offentlige instanser.
I dag bare ler jeg! Høyt og lenge! Følgende er et helt ekte svar fra en offentlig helseinstans, mottatt i dag, et snaut døgn etter innsendt klage. Endelig noen som tar på alvor “diagnosen” som suppehue og degenerert og tilpasser kommunikasjonen til kapasiteten (min). Se gårsdagens innlegg.

Her er svaret via digipost:

Er det mulig å gjøre det kortere og enklere? Fortsetter det sånn vil jo selve svaret på klagen se sånn ut:

NEI!

 

 

Svarte de som hadde gått fullstendig fra vettet?

Her jeg sitter og ser ut på snøstormen og leser om nye problemer med trafikkavvikling i våre kjære og berømte Amundrudbakker, så passer det vel med en liten oppdatering.

Screenshot fra facebook.

Følgende innlegg ble skrevet og delt den 16.februar i år, etter å ha satt det meste på tvers i systemet da jeg leste om ekspress-sykkelvei:

Har dere gått fullstendig fra vettet?

Og ja, jeg var forbanna! Såpass forbanna at innlegget og all dets eder og galle ble sendt både kommune, fylkeskommune og lokale medier. I sin fulle og usaklige versjon. Og jeg har fått svar.

Jeg fikk svar fra Stange kommune datert den 23.mars. Det er fint å få svar. Selv om jeg kjenner at jeg ikke akkurat er imponert over innholdet. Kort fortalt så bes jeg følge med på saksliste for planutvalg og kommunestyre utover våren, da handlingsprogram for fylkesveger er på høring i kommunen og skal behandles innen 22.mai.

Innlandet fylkeskommune derimot har ikke kommet med så mye som et knyst. Henvendelsen er mottatt, da. Det har jeg fått beskjed om. Handlingsplanen som fylkeskommunen foreslår har vi jo lest om i media. Og så vidt meg bekjent tyder ikke det på noe særlig til HANDLING i nabolaget her denne gangen heller.

Siden fylkeskommunen ser ut til å unngå problemstillingen ved ignorering og radiostillhet så får vi (trommevirvel) vente i spenning og se hva kommunen kommer med av høringssvar. Slike som meg kan vel fortsette å veksle mellom å være forbanna og resignert…

I dag ser det akkurat likt ut uti vegen her som det gjorde den 16. februar. Så når pågående oppgradering mot Stange er ferdig, og veien videre forbi Rasen allerede forlengst har fått rimelig god standard så har vi snart bare denne biten her igjen da. Enda større flaskehals, vil jeg tro.  Vi får kanskje satse på mye og ustabilt vær og snøfall? Da stoppes trafikken ei lita stund om gangen i alle fall!

 

Fluenes herre.

Når undertegnede faktisk, og tro det eller ei, ikke har noe som helst å si. Slik som i dag. Ja da er det lett å ty til denne fyren her som underholdning:

Også på bloggen. En innglasset balkong, et par halvslappe fluer og en firbent som BÅDE tror han er Batman (se skyggen), puma og fluenes herre. Ikke fluenes herre som i den lett ubehagelige filmen, heldigvis.

Han er faktisk hele 8 måneder i dag også. Feira med et par fluer.

Å, som vi koser oss! Not!

I dag skulle friluftsheidi stå for middagen helt på egenhånd. Det er småbrukeren som er kjøkkensjef her i gården, men i dag passet det altså sånn. Og da sto selvfølgelig middag ute på planen. Ute i direkte betydning.

Fy flate, så kos! Også midt i uka, da gitt! Så kos det kunne ha vært! Hvis det ikke hadde blåst nordavind fra alle kanter. Hvis det ikke hadde vært total mangel på vårsol. Og hvis det ikke hadde vært snø i lufta.

Såpass kaldt og krevende opplevdes hele seansen at både småbruker og student inntok gourmetmiddagen i en viss fart og forsvant inn. Rett etter at sennepen hadde eksplodert over det meste og serviettene hadde blåst og blitt jaktet på over hele terrassen og deler av den foreløpig relativt brune plenen. Inne har vi tross alt både sofa med pledd, dusj med varmtvann og vedovn. Undertegnede syns i grunn også det hele var såpass lite idyllisk at bilder kun ble tatt etter opprydding.

Men altså. En kan jo ikke vinne hver gang. Og vi skal ha for forsøket. Pølsene var gode. Og oppvasken var beskjeden. Og friluftsliv er stas.

Friluftsliv fins av alle slag. Noen forsøk har gullkant, vakker solnedgang og til og med ei fregne eller to. Andre forsøk havner aldri på sosiale medier. Dette forsøket kunne fort ha endt udokumentert det også. Men så ble trassen mer påtrengende enn behovet for å opprettholde ubalansen i friluftsregnskapet.

Og kaffen smakte uvanlig godt foran vedovnen, altså!

Her var det varme nok til ostepølser…rett før det begynte å snø.

Ikke så mye som et gløtt av sol.

Her kunne det vært fint å sitte. En annen dag. Selskapet har gått inn.

Gult er kult x 3.

Påsken er over og hverdagen er tilbake. «Det er godt å komme i gjenge igjen» er det noen som sier. Striskjorta og havrelefsa, liksom. Hipp hurra! Jeg har aldri skjønt hva de folka egentlig mener. Jeg kan ikke si at den følelsen har vært veldig nærliggende kvelden før første arbeidsdag etter ferien her i gården. Og heller ikke når vekkeklokka ringer den første morra’n etter ferie og jeg bikker ut av senga lettere panisk med den uønskede og intense låta i øret. I hjernen egentlig. Men det er jo hverdager det er flest av og vi er rimelig avhengig av hverdagene for å kunne nyte feriene…Og at jeg savner hverdagen når den er ufrivillig borte, det kan jeg skrive under på.

Her på småbruket har «hverdagen» også begynt å krabbe seg i gang igjen. Vekkeklokka har gjenintatt sin stilling som pulstrigger. Påskelammet er spist. Og påskeegget begynner å bli slunkent. Men den lille påskepynten jeg har rota fram får stå noen dager til. Gult er kult, ikke sant? Og mengden kyllinger her på bruket er såpass beskjedent at påtrengende blir det aldri.

Jeg har noen gule favoritter som har meldt seg på i påskefeiringa.

Pallen ser slik ut:

  1. Solo og cheesedoodles er to av dem. Rett og slett snadder. De får dele førsteplassen, da jeg var alt for opptatt av å spise cheesedoodlesene til å ta bilde av dem. Og vi snakker så klart om ekte sukkersolo, helst fra boks, og ekte cheesedoodles, som jeg helst spiser alene. Jeg trenger jo som regel hele posen sjøl, så klart! På bildet ses solo i kombinasjon med badeand. «Gule marker» er relativt uegnet i badekar…

2. Gule tulipaner er også en favoritt. Gjerne i kombinasjon med hyggelig selskap. Alle tulipaner er fine, og disse var gule.

3. Jeg har også gule ullsokker. Inngår i en rimelig hensiktsmessig påskegarderobe anno 2021.

Heldigvis kan alt nytes uavhengig av påskeferie. Gult er kult hele året rundt. Selv om grønt er favorittfargen.

 

 

Påskemorgen i bryggerhuset slukker sorgen.

Det er påskeferie fra universitetet. Det vil si at det er pause i den digitale undervisningen helt til tirsdag. Da bryter det løs igjen og studenten går rett på en prosedyreoppgave over flere dager. Sånn går nu dagan der i studentlivet.

Men det er jo ikke alt som kan læres på universitetet. Da er det fint at det finnes bryggerhus. Og bryggerimestre, slasj småbrukere, som kan steppe inn som læremester. I dag har vi satt småbrukets fjerde brygg. Det har luktet brødbakst over hele tunet. Men ikke et brød i sikte. Mer slikt som kan føre til brødhue…

Student og småbruker har stått for det meste av jobben og undertegnede har stort sett vært tilskuer til prosessen eller hjulpet til de gangene det er praktisk med enda et par ekstra hender.

Denne gangen blir det en addictive IPA. Så får vi se hvor hekta vi blir. Og om studenten blir øldrikker en eller annen gang. Ikke kun en ølbrygger som egentlig er mer opptatt av (frukt)jus.

Dagens styrketrening – i bryggerhuset.

Nedkjøling.

Ikke brødbaking.

Venter på IPA.

Hang on!

Som pedagog har jeg en urokkelig tro på at det du øver på det blir du god til. I alle fall god inntil et visst nivå. For mange av oss er nok målet om å bli verdensmester i skiflyging kjørt, for eksempel. Det hjelper ikke hvor mye vi prøver å fly på ski. Det vil seg nok ikke og krever antakelig noe litt mer enn ren øvelse. Lyst til å prøve er nok en av tingene.

MEN, det er faktisk mye du kan bli god til hvis du bare øver. Her er et godt eksempel:

Hang on!

Han her har øvd. Han har øvd i timevis den siste perioden, faktisk. I fra den spede begynnelsen som besto av å sitte skrekkslagen ved siden av dørmatta for nøyaktig en måned og fire dager siden, til i dag å befinne seg i toppen av hagens største epletre… DET er framgang. Og han har øvd! Han har vært ute hver eneste dag og radiusen har økt dag for dag. Dørmatta ble fort for liten, det samme ble terrassen. Selv om hobbyen å fange fluer som regel foregår der. Vedskåle, låve og spesielt området under disse er utforsket. Det samme er mer og mer av hagen ettersom snøen har tint. Snø er fortsatt et ørlite hinder. Potene blir nemlig både kalde og våte av slikt. Takke meg til ren vårmøkk som kan dras med inn, sa unge Yoda.

Så moralen er: det du gjør mye av, det vil si øver på, blir du god til! Og begynner du i ung alder kan du helt sikkert bli god til å klatre i trær også eller eventuelt fly på ski. Nesten som Yoda.

Yodas start på friluftseventyret er beskrevet her:

Gratulerer!

Han her revurderte nok innfyttingsplanene…