I går kveld ble denne delt av en bekjent på facebook:

Jeg hadde så vidt hørt om saken som helt klart allerede var i ferd med å ta av. Og det jeg hadde hørt fikk meg vel til å heve øyenbryna en liten smule. Men da jeg leste den konkrete meldingen kjente jeg meg såpass provosert at jeg bare måtte ytre et eller annet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så til rektor på Nordkjosbotn ungdomsskole, eller hva det nå heter, her er den alternative meldingen du kunne revet av deg på den felles sms-lista i stedet:

Hei foresatte på 8. og 9.trinn. I dag har flere av guttene på trinnet ytret uønskede kommentarer vedrørende jenters påkledning. De vil derfor holdes tilbake på skolen for eksponeringsterapi etter skoletid. Der vil de møte flere eksemplarer av typen jente i alle aldre, iført singlet – og samtidig få øve på å IKKE kommentere seksuelt eller på andre måter verken der og da eller i etterkant. For de som trenger det vil det settes opp et kurs angående shorts direkte i etterkant. Med tanke på det etiske og at vi voksne skal hjelpe dem å ikke ytre seksuelt krenkende kommentarer, ønsker vi å ha dere foresatte  “med på laget”. Skolen er en offentlig plass, og dette medfører et visst krav til sosial oppførsel og språkbruk. Foresatte bes hente og kvittere ut deres sønn på 8. eller 9. trinn etter fullført kurs/terapi. Det vil bli ført fravær. Denne meldingen er kun sendt til guttene på 8. og 9. trinn.  Mvh rektor.

I dag har kommunen, fortsatt i Nordkjosbotn går jeg ut i fra, beklaget det hele. Jentene har fått beskjed om at de selvfølgelig kan gå i singlet “om de foresatte er enige og syns det er ok”. Det er muligens også noen gutter på 8. og 9. trinn i Nordkjosbotn som kjenner seg berettiget til en unnskyldning. I dag tenker jeg for min del at det kanskje er rektor og en og annen voksen forøvrig som kunne ha godt av et kurs. MED fraværsregistrering! 

Værsågod til rektor. Hilsen pedagog som rett som det er tenker på holdningsskapende adferd på tross av og på grunn av at “klientellet” er under 7 år gamle. Og ikke minst; disse har også foreldre 😉 Til slutt: heia 14-15-åringene i Nordkjosbotn som i samlet tropp stilte på skolen i singlet i dag!

Neida, det er det jo ikke. Men for noen av oss er det “gull” å finne i enhver vakker solnedgang. Og når Utifriluft spør “Er det gull?” i ukens helgeutfordring så kjente jeg at jeg også lurte på det. Er det gull? Akkurat som vandreren i maleriet til Theodor Kittelsen.

Da ble det tre ganger gull og en Kittelsen:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En liten “pytt” med gull på Strynefjellet.

En litt større “pytt” med gull på Tenerife.

Gull over og i

Mosjøen i Løten.

Det der MÅ da være gull?

Å kle seg etter været er et godt og riktig begrep. Det er sååå kjett å fryse!  Noen sier; det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”, er det også noen som sier. Ja, dårlige klær finnes det. Men jammen tror jeg vi kan konstatere at det oppleves som været er bra og dårlig også. En ting er sikkert: vi må ta det vi får!

Her har det vært ned mot minus 4-5 flere morgener denne uka, så da kunne vi fortsatt glemme shorts og kjolevær. Ull var tingen. Og da var det bare å finne fram genseren:

Vi merker det godt alle sammen. Når vi møter et medmenneske som kvitrer blid som ei sol eller smiler. Eller ser på oss med et åpent og interessert blikk, lar oss gå foran i køa med et smil eller sier «takk skal du ha» og «vær så god» og «ha en fin dag». De lyser opp og gjør hverdagen litt bedre for dem rundt seg.

Og så merker vi godt når det er motsatt! En person som snurper munnen, stirrer hardt tvers gjennom oss og bare mumler når noen prater til dem. De røsker til seg den siste posen med gulrøtter rett foran nesa di i butikken eller er synlig og verbalt irritert om de må vente i kø på noe eller noen. De utsondrer nesten eder og galle. Det er de som har stått opp med feil bein først og virkelig vil vise omverdenen at de bærer all verdens urett og bekymring på sine skuldre. I alle fall skal det ikke være noen tvil hos noen av oss andre om at de har det – fælt!

Donald, altså Duck, lever jo med ei stadig tilbakevendende regn- og tordensky over hodet. Det er det en del folk som gjør også. Men heldigvis så er det ganske mange som er som de første. Som er blide og imøtekommende og oppfører seg slik mot oss andre som, jeg regner med, at de selv gjerne vil at vi gjør overfor dem.

Akkurat slike tanker kom oppi hodet da jeg satt på balkongen ei stund i kveld og tittet på utsikten, og på skyene:

Den ene slipper fra seg nedbør og sprer sin grå masse utover sine omgivelser. Den andre lar sola glitre gjennom glipene og lyser opp både seg selv og dem rundt seg 🙂 

Hvilken sky er du? For det betyr noe. Hvordan vi møter hverandre. Møter jeg den regnværsskya, les: personen som har det FÆLT, på butikken gjør det noe annet med meg enn om jeg treffer på den gyldne skya med sol i kantene. Og hvilken sky er jeg? Jeg vet i alle fall hvilken som er morsomst og gjør både meg og omverden mest godt.

Været, eller rettere sagt skydekket, over hodet på denne bloggeren varierer. Det kan være strålende sol fra skyfri himmel, litt vanlig gråvær eller tjukt og lavt skydekke som nesten gjør øyelokka tunge. Det siste er for så vidt bokstavelig talt sant 😉. På slike uværsdager så holder jeg meg ofte hjemme om jeg kan. OG; jeg håper og tror at jeg for det meste blir oppfattet med litt lettere skydekke. Helst klarvær og sol!

Og da kommer et av mine favoritt-Børli-vers også rekende. Ikke på ei rosa sky. Men på ei godværssky:

Ett er nødvendig.

Ett er nødvendig

her i denne

vår vanskelige verden

av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørket

og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene

an skimte lys

 dine bebodde øyne.

Hans Børli

De som har lest friluftsheidi.blogg.no har jo lest om The Great Escape mange ganger før. Hele 13 ganger, faktisk. Og i august i år blir det 14.gang. For 14.gang stikker de to «medlemmene» av «Escape’n» til fjells noen dager i hverandres selskap. Vi har gått, padlet, syklet, ridd, kjørt og snublet (!) oss gjennom skog og fjell i mange retninger. Og vi har overnattet i telt, lavvo, bemannede og ubemannede turisthytter, matboder på 2068 moh, hotell og jeg vet ikke hva. Og vi har kost oss! Vi har delt og løst verdensproblemer, fysiske utfordringer, badekulper både med og uten is og vi har fotografert en del. Helt ekstremt mye i følge de fleste.

I fjor ble crewet til og med utvidet med et nytt medlem; Bertil, som både sto for transport og overnatting. Han er jo en bobil og egnet til slikt noe.

I år er det 10 år siden vi syklet Rallarvegen og overnattet et par netter på turen slik at vi til fulle kunne nyte tur, fjell og fotografering. Det ble masse blogg om det i 2016. Og i år vil vi, eller aller mest jeg da, gjenta opplevelsen. Denne gangen er jeg avhengig av å bruke min egen spesialsykkel. Trehjuling med alternativt styre og hjelpemotor. De som har lest friluftsheidi-bloggen ei stund vet hvorfor.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og da har vi jo en liten ekstra utfordring. Transport av Scorpion-sykkelen tilbake til Bertil. Bobilen. For han står jo igjen på Haugastøl der vi starter syklinga! Vi andre tar jo toget tilbake til utgangspunktet og Bertil. Det gjorde vi også i 2016, men da hadde vi leide sykler som vi kunne levere da vi var ferdigsyklet i Flåm. Både Flåmsbanen og Vy med Bergensbanen har bekreftet at de kan ta den med, men det krever en del planlegging. Blant annet mye ekstra rundt bestilling og de ber også om at vi kun bestiller på en helt spesifikk avgang, som har egnet vogn å ha trehjulingen i (!). De krever at vi sender bilder av doningen på forhånd og en del slikt. Litt pes, med andre ord. Ikke minst en del løfting, bæring og drass for en halvfunksjonell friluftsheidi.

Så da tygger jeg på en praktisk og gjennomførbar løsning slik at transporten tilbake blir så overkommelig som mulig for denne Escape-turisten med litt ekstra utfordringer. Og ikke minst for kompanjongen. Altså transport av sykkelen. Undertegnede med ekstra utfordringer, samt kompanjongen skal jo i utgangspunktet kjøre tog.

Så da lurer jeg i grunn på: kjenner jeg noen som kan ta med en sammenleggbar trehjulssykkel fra Flåm fredag den 7.august og levere den på Haugastøl eller Hol, eller Geilo eller Gol eller en eller annen plass oppi der samme kveld eller formiddagen etter (lørdag 8.august)? DET hadde spart undertegnede, og for så vidt medbrakt sherpa, for mye drass og bal på og av tog og togbytte.

Skulle det dukke opp en handlingskraftig reddende engel, så vil vedkommende selvfølgelig få betalt og det kan til og med vanke en premie i tillegg. En premie jeg ikke har tenkt ut enda, så klart! Om det er sterkt ønskelig så kan selvfølgelig Escape-crewet, les undertegnede og kompanjong slasj sherpa bli med som underholdning på turen…

Er det deg, eller kjenner du noen, kanskje?

PS! Scorpion-sykkelen kan legges sammen og får da plass i min lille Subaru Impreza, så har du personbil og kan legge ned baksetene, så funker det!

En ting er sikkert. Jeg skal tilbake til Rallarvegen uansett. For den turen var veldig fin. Men jeg kommer IKKE til å sykle tilbake til der jeg kom fra, altså tilbake fra Flåm til Haugastøl, som noen foreslo. DET prosjektet må bli noen andre og mer kapable sitt!

The great Escape sesong 12 foregikk også på sykkelsetet.

I dag ble jeg inspirert til blogg av tyttebærlyng. Det er vel i grunn sånn det bør være når bloggen går under navnet «friluftsheidi». Inspirasjonen kommer gjerne i friluft. Som i dag.

Og da kom begrepene etter hvert rekende : komfortsone – personlig sone – intimsone…

Personlig sone er den usynlige «boblen» eller det fysiske rommet rundt deg der du kjenner det er greit å ha mellommenneskelig kontakt med venner, familie og bekjente. Innenfor denne sonen kan de nevnte oppholde seg uten at du blir ubekvem. Det o-store-internettet skriver at det kan dreie seg om at disse folka kan oppholde seg innenfor 0,5 til 1 meter fra kroppen din. Alt ettersom hvor stor din personlige sone er. Hvor mye luft du trenger mellom deg og den du samhandler med.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Intimsonen derimot er det fysiske og mentale området nærmest kroppen der nærvær av andre enn de aller nærmeste, for eksempel barn eller partner, kjennes ubehagelig. Her snakker internettet om 15-50 centimeter fra kroppen. Hvor «vid» intimsonen og den personlige sonen er kommer an på personligheten din. Og på kulturell bakgrunn og hva du er vant til. Noen ganger, for eksempel i kø eller på trikk og buss, kan i alle fall jeg kjenne på at min personlige sone blir utfordret. Sånn er det bare og det tåler jeg jo. Men jeg kjenner også til at folk syns det er såpass ukomfortabelt at de går ut av komfortsonen sin. I andre situasjoner kan mangel på respekt for intimsone eller ignorering av det fakta at sonene våre varierer gjøre at enkelte tramper over andres grenser. Ukomfortabelt, uten tvil!

Ja så var det komfortsonen da. Når jeg føler meg trygg, komfortabel og har kontroll, uten stress eller angst, så er jeg innenfor min komfortsone. Den tilstanden er både forutsigbar og behagelig. Jeg slapper av, gjør noe jeg er kjent med eller på en måte jeg er vant til.

Jeg tenker at når intimsonen og den personlige sonen blir utfordret så kommer man også fort ut av komfortsonen. I alle fall gjør nok jeg det. Og så tenker jeg at komfortsonen kan utvides. Eller kanskje flyttes? I alle fall sier jeg ofte at jeg av og til må ut av komfortsonen, altså krysse grenser, rett og slett for å se hvor de (grensene) virkelig går!

Sikkert er det i alle fall at den enkelte person har sine helt spesifikke soner. Min personlige sone ser antakelig annerledes ut enn din. Det samme gjelder komfortsonen min. Og helt sikkert intimsonen.

Hva har dette med tyttebærlyng å gjøre?

Joda, jeg «traff» nemlig på et eksemplar av arten i dag som helt tydelig hadde tatt dette med soner skikkelig alvorlig. Både personlig- og intim sådan:

Tyttebærlyng med intimsone! 

Dagens bidrag til utifriluft sin helgeutfordring “Flere grønnfarger samtidig” er rett og slett utsikten fra gårdsplassen:

Her er det maaaange grønnfarger, og flere skal det bli. For nå spretter det! Følg med!

“Gjennomgående” sa utifriluft at helgas utfordring skulle være. Og om gjennomgående “trå” blogging er svar på utfordringen så har du kommet til rett sted, for å si det sånn. Dermed ble det mandag før helgeutfordringen ramlet på plass her:

Mårten Trotzigs gränd er et smug i Gamla Stan i Stockholm. Smuget er bare 90 cm bredt og dermed det smaleste i Stockholm. Og; det er helt gjennomgående! Fra den ene gata til den andre. Gjennom hele kvartalet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gårsdagen var visst «bålpannens dag» for undertegnede. Den første ble tent opp rett etter frokost. Og planen var: utvinne tjære!

Med tyristikker i en gammel kjele, godtbrennende bål rundt og tapping gjennom hullet i bunnen av bålpanna: vipps så kom det greier ut gitt! Noen desiliter «hjemmebrent» tjære i bollen. At bålet også kunne brukes til å grille pølser, koke kaffe og varme kanelsnurrer ble jo rett og slett en bonus. Terrassen og bålpanna leverer!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Litt utpå dagen ble den neste bålpanna fyrt i gang. Der var det verken kaffe eller tjære på menyen. Men et par-tre-fire aperol spritz og andre godsaker ble fortært der i vårsola. Det er bare å takke for invitasjonen og laget. Den terrassen og bålpanna leverte også!

Når bålpanner fyres opp så er jeg lett å be. Og bålpannens dag kan på alle måter gjerne komme litt oftere for min del.

Minimalisme kjennetegnes av enkelhet og strenghet, at noe er fritt for unødvendige og overflødige elementer og at noe er renskåret (naob.no). Minimalistisk design og livsstil kjennetegnes av enkelhet, funksjonalitet og «less-is-more»-prinsippet, hvor overflødige gjenstander fjernes for å fokusere på kvalitet, romfølelse og det vesentlige. Stilen bruker rene linjer, nøytrale fargepaletter og naturmaterialer for å skape orden, ro og mindre stress i hverdagen. Det skriver i alle fall AI på nett.

Men så kommer det som jeg fester meg ved: «Minimalisme handler ikke bare om tomme hvite rom, men om å beholde det som gir verdi og fjerne det uvesentlige» (rydd-deg-fri.no).

Og det er vel nettopp derfor jeg liker og oppsøker den minimalismen som finnes naturlig rundt oss så ofte. Utsyn, ro og uberørt. Det er tre begreper som beskriver en god naturopplevelse for meg. En naturopplevelse er verdifull for meg da det meste utenfor leir eller rute blir uvesentlig. Her-og-nå blir alt som gir verdi og det eneste viktige å konstentrere seg om. Det gir ro, fokus og hvile.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Naturens minimalisme. Og spesielt mye av den visuelle minimalismen kan det finnes i naturen om vinteren. Fargene er dempet og noen ganger kan naturen nesten oppleves i svart-hvitt. Snøen dekker alle skarpe formasjoner og innhyller alt i en myk og ren kappe. Inntrykkene er rolige og forstyrrelsene små. Til og med lyden blir dempet.

Så mitt svar på utifriluft sin helgeutfordring, «minimalistisk» denne gangen, blir den minimalistiske naturen. Denne gangen et vinterlig hvitt Valdresflya fotografert en gnistrende februardag:

Vakkert, rolig, stressfritt og minimalistisk.