Ukas 3 torsdagsgleder.

Torsdagsgledene akkurat denne uka sånn bortimot midt i juni kan være så mangt. Du har dine og jeg har mine. Og jeg er helt sikker på at du finner dem dersom du leter 😉.

Mine topp tre denne torsdagen blir:

  1. Å våkne før vekkeklokka og kjenne at det er helt ok å hente seg en kaffekopp og så bruke all verdens tid på nettaviser, kaffe og en oppmerksomhetssyk katt fordi det ikke er noe som haster.
  2. Nevnte katt syns det var veldig ålreit at matmor hadde tid og ork til å ligge på balkongen med ei bok slik at han hadde selskap. Og så kom han ut av kroken sin med jevne mellomrom og koste litt før han la seg i «hula» si igjen. Det blir nok ekte katte av han her også etter hvert 😉.
  3. Det ser ut til å bli turvær i morgen. Og dermed kan det være duket for enda en turdag denne uka. Det gledes!

Har du tenkt på det forresten; at når du leter etter gleder for å skrive om tre av dem, så dukker det opp en hel rekke av gleder som potensielt kan havne for eksempel på blogg? Et godt eksempel på at det vi gir oppmerksomhet, det får vi mer av! I dette tilfellet gjelder det i alle fall for meg 😊.

Han her syns det er helt ok med “ferie”.

Sommerjobben.

I år har jeg fått meg sommerjobb. Så nå vet jeg i grunn akkurat hva jeg skal drive med når jeg ikke er ute på tur, griller, bader, drikker vin eller henger i hengekøye mellom et par trær et eller annet sted  denne sommeren. Evnetuelt alt på en gang.

Jeg satser på at det blir litt regnvær innimellom. Og jeg satser på at kapasiteten og formen er akseptabel. Ambisjonen er nemlig å lese alle disse i sommer:

1943-1975
En skatt.

Og helst klare å skrive minst en planlagt og «bortlovet» artikkel til ei egnet bygdebok ut fra innholdet. Bøkene er av typen 7.sans og fulle av nedtegnelser om været, hvem som kom på besøk, barn som ble født og når det egentlig ble satt poteter i jorda det aktuelle året. For eksempel i 1954.

«Historien» starter som bildet av bokryggene forteller så smått i 1943. Men der har min oldemor i ettertid skrevet fremst i boka: «Vi turde ikke skrive hva som hendte oss, det var farlig, alt var farlig…».

Jeg grugleder meg. Det blir et dypdykk i historien til forfedrene og -mødrene. Sett gjennom deres egne øyne. En skatt. Og slikt noe må behandles varsomt og med respekt. Foreløpig har jeg sett på bilder og skumlest litt sporadisk blant annet om rasjonering og søknad om innkjøp av sko til ungene. Det kjennes i grunn ut til at denne sommerjobben kan bli noe omfattende. Ikke så rart når «råstoffet» strekker seg over tredve år og nevner minst tre-fire generasjoner 😉

De to som skrev bøkene: oldefar Sverre (1892-1977) og oldemor Sina  (1901-1995).

 

Da vi dro til…

…Kristiansund «foruten grunn». Som Knudsen og Ludvigsen sang for mange, mange år siden. Nå var det endelig småbrukeren og friluftsheidi sin tur til å gjøre det samme. Dra til Kristiansund foruten grunn. Eller; helt uten grunn var det jo ikke, for når det gjelder å reise på tur til et nytt sted så gjelder det jo bare å lete opp en grunn, ikke sant!?!

Så da gjorde vi det. Eller, det vil si, småbrukeren gjorde det. Som museumsgjenstand, ehhmmm beklager; museumsansatt, så er jo småbrukeren noe mer enn gjennomsnittlig opptatt av gamle greier. Museer. Og helst der det finnes gammelt treverk. Laft eller annet tømmermannsarbeid fra hine hårde dager.

Dermed fikk vi en(da) en grunn til å dra til Kristiansund. Tømmermannsarbeid på og i tilknytning til sjøfart, nemlig. For godt tømmermannsarbeid har vært en essensiell del av norsk fiskenæring og sjøfart. I all tid.

I Kristiansund fikk vi sett både dagens skip. Rett utafor hotellvinduet, bokstavelig talt. Og vi fikk sett eksempler på tidligere brukte båter. Og verftet der de både ble bygget og reparert. Spennende til og med for to innlandslandkrabber som oss. Og heldigvis nok av steder der friluftsheidi kunne huke seg nedpå og fokusere på fotografering. Eller bare sitte 😉 Som her: https://friluftsheidi.blogg.no/a-bo-med-en-museumsgjenstand.html

Og dermed ble Kristiansund foruten grunn til et givende stopp på den innholdsrike roadtripen som tok oss på kryss og tvers over fjell, på ferge over fjorden, gjennom fjell og daler  og i tunell under havet. Og sittinga på benk medførte en del bilder:

Mellemverftet. En del av Nordmøre museum.

Akkurat denne sto utenfor museumsområdet og assosiasjonene til Peter Stormare sin noe desilusjonerte kaptein i serien “1923” kom lett hos oss, ja 😉 .

Sitting på benk hører med.

Nåtidens skute. Bilde tatt fra vindu på hotellrommet.

Toppløs roadtrip.

Årets roadtrip foregikk denne uka. I det jeg vil kalle et Norge på sitt fineste. Så mye blå himmel, grønne åser, kvitrende fugler, strålende sol, glitrende elver og hav og slående utsikter er det ikke alle roadtriper forunt å levere. Og timevis med toppløs transport! Ja, jeg tror faktisk vi har opplevd Norge på sitt aller vakreste.

Vi har kjørt daler opp og ned. Sett fjell med og uten snø. Vi har passert fossefall og rhododendronbusker i alle farger. Kjørt over hav og under fjord. Og de gangene taket har vært på og vi har beveget oss uten å være toppløse, ja da har det som regel vært fordi vi må ha en pause og hvile hodet litt. Både fra sus og sol. Eller gjennom tuneller. For det surrer godt i nøtta når en kjører timevis med taket av, vind i håret eller capsen og sola stekende.

I overkant av 140 mil har vi lagt bak oss denne gangen. I løpet av de seks dagene roadtripen tok. To av dagene var helt uten noe som helst bilkjøring. Da var det litt by- og museumsopplevelser og samvær og besøk hos familie og venner som sto på planen. Så mange trivelige folk det går an å møte på en slik roadtrip!

Akkurat nå fordøyes inntrykkene. Både naturinntrykkene og refleksjonene etter å ha oppdatert seg på nye og gamle historier sammen med de fine folka. Og ikke minst etter å ha skapt noen nye minner.

Vi har sett, ledd, opplevd, spist, drukket, skravlet og nytt både tur og selskapet. Til og med «kaketaxi» har vi vært, siden det var ei kake som trengte å sitte på et par og tjue mil til et egnet konfirmasjonsbord. Gjestfrihet og trivelig folk har vi møtt overalt. Det var vel i grunn bare reinsdyra på Rørosvidda som ikke var spesielt interessert i kontakt.

Takk for en fin roadtrip både til småbruker og den røde toppløse. Og ikke minst til alle vi møtte og koste oss sammen med i løpet av turen.

Starten på turen ligger her: https://friluftsheidi.blogg.no/roadtrip.html

Og hjemturens lunsj ligger her: https://friluftsheidi.blogg.no/dagens-lunsj.html

Atlanterhavsveien i åpen bil 🙂
Tahiti.
Frodig tulipanflor.
En liten dose verftshistorie.
Sommerdag på Kvernes.
Sommer i mail
Kvernes stavkirke.
Ut mot Atlanterhavet.
Langs Atlanterhavsveien.
Maisommer.
Turister.
Ferge”utsikt”.
Steinvikholm.
Steinvikholm.
Beboer på holmen.
Blank fjord.
Toppløse på tur.
Vi er først!
De første regndråpene over Sølen.

 

Roadtrip.

Gårsdagens roadtrip førte oss gjennom dalfører, forbi fjell, over bruer og under hav.

Og forbi mange konfirmasjoner. Og siden roadtripen også var en kakeekspress, så slo vi to fluer i en smekk. Ei konfirmasjonskake befant seg noenogtjue mil fra selskapet sitt, men kom forhåpentligvis helt fram til slutt. Via roadtrip med kakeekspressen.

Og vi kom fram, og i dag skal bilen få stå helt i ro.

God søndag!

Kakeekspressen på vei.
Kjent og vakker utsikt.
Snøhetta, og kakeekspress uten kake.
Ei taggete dalside.
Mot Sunndalsøra.

 

Framme. 

Dagens detaljer.

Dagens bilder og detaljer er vel så fulle av 17.mai-klisjeer som det bare er mulig! Vi mangler vel i grunn bare is, pølser og barnetog. Vi var altfor opptatt av alt det andre vi skulle ha i oss av mer eller mindre «17.mai-ete» næringsmidler.

Så gratulerer med dagen og takk for i dag 🙂

 

Endelig klar for 17.maifrokost på terrassen igjen.

 

Hva feires i dag tro?

Dagens store spenningsmoment var om han som fikk disse da han kom hjem fra jobb egentlig visste hvorfor han fikk dem!?!

Han påsto at han gjorde. Selv om dama i blomsterbutikken mente det var et taktisk godt grep å sørge for blomster på bordet sjøl! I og med at det i alle fall var en av oss som husket datoen. Det gjelder vel erfaringsmessig for det meste; ta ansvar når du kan!

I dag har nemlig småbrukeren og jeg hengt sammen slik offisielt i 30 år. Helt fra 16.mai 1994, faktisk. Akkurat da ble kompisen en smule snurt fordi småbrukeren ikke ville være med på fest. Han var nemlig opptatt med å få seg dame 😉. Og han ble aldri kvitt a, heller. Og siden jeg kom på det igjen fordi jeg lette etter bilde av en niese som har bursdag i dag, så tenkte jeg at det var verdt ei rose eller to. Uansett hvem som kjøpte dem.

Og 30 år fortjener både roser og egentlig en medalje, tenker jeg. Så applaus og gratulasjoner er helt på sin plass. Jeg skal sørge for at de kommer til rette vedkommende. Småbrukeren, for eksempel!

Gratulerer med 30 år!

Introvert.

Facebook kommer opp med mye greier. Mye tull, men også noe som treffer innimellom. Sida “All about introverts” viste meg denne i dag. Og den var rimelig gjenkjennelig 🙂

Hvem stemmer du på?

Det er årevis siden jeg sluttet å følge med på Eurovisjon Song Contest. Eller Grand Prix, Grangpri, som vi kalte det på 80-tallet da vi “alle” fulgte med. Blant annet fordi det ikke var noe alternativ fordi alle så på den samme kanalen. Jeg har ikke kjent noe behov for å utsette meg selv hverken for de mer kreative enn lyttevennlige musikkinnslagene, pauseunderholdningen eller det jeg opplever som en farse av en avstemning. Det var noe annet å digge “Främling” og en purung Carola som 10 åring eller vræle “Diggilooo-diggileeey” med Herrey’s som 11-åring.

Jeg har ikke sett noen grunn til å begynne å følge med de senere åra heller. Først og fremst fordi den musikalske sjangeren ikke er helt meg. Etterhvert også fordi: En mer politisk såkalt konkurranse og et mer politisk tv-program som hevder nettopp at det IKKE er politisk, KUN musikalsk, har jeg aldri opplevd. Og verre og verre har det blitt. Nå i 2024 kulminerer akkurat det noe så ekstremt, syns jeg.

Dermed: Jeg har akkurat “forhåndsstemt” på min favoritt. Eller en av dem, da. Gjør gjerne det du også. Eller la være! Takk til Mette som delte og gjorde meg oppmerksom på stemmealternativene på facebook:

Hagesesongen.

Det er få «rom» med vegger rundt jeg syns er finere enn det jeg var inne i i dag. Det fins noen rom som er så tiltalende, skaper så mye undring og setter sansene såpass i sving at de er verdt å minnes. Rom jeg syns er like spennende som det «naturlige rom» utendørs til fjells, vanns eller skogs.

Det finnes noen bibliotek og museumsrom som er slik. I dag har jeg vært i et annet slikt rom. Et drivhus! Vårens første tur på gartneriet ble foretatt for noen timer siden. Det er ikke mye som skal ut i hagen her enda. Spesielt så lenge drivhuset måtte gi tapt for snømengdene i vinter og vi derfor er uten. Men litt skulle vi ha. Og jeg gleder meg allerede til neste gang. Da skal mer av det her tas med hjem.

I dag ble det bittelitt og pallekarmer og ei og anna krukke på trappa har fått litt innhold. Over helga skal litt mer frø i jorda, og hagesesongen er så definitivt i gang.

Mai er blå.
Uendelig masse liv.
Denne tror jeg at jeg satte ut en gang i fjor, og tenkte at den sikkert ikke kommer igjen. 
Småbruker i hagemodus.
Hagens eneste tulipan som kommer igjen år etter år. 
Grana har pyntet seg.
Grana er fargerik selv om det ikke er jul.