Plutselig hadde det gått tre dager og jeg hadde helt hoppet over, nedprioritert, hoppet over eller rett og slett glemt adventskalenderen min. Den står jo der på kjøkkenbenken, den. Og jeg ser den hver gang jeg går forbi. Og så tenker jeg; «det kan jeg ha i kalenderen»…

Og så skjer det null, niks og nada. Og det er jo slett ikke slik at det ikke er noe å glede seg over! Langt i fra og tvert om, egentlig. For plutselig er vi jo nå halvveis til jul!

Så i kveld får jeg se til å «finne meg sjøl igjen» og putte noen av de siste dagenes gleder i kalenderen. Enda en julesang får sin plass og gleder seg til å dukke opp igjen til neste jul. Og et vellykket julebord med god mat, godt selskap og upåklagelig stemning i går må jo også legges i «gledebanken». Sammen med en ekstremt god brølelatter der jeg sitter helt alene i stua og ser og hører Herborg Kråkevik lese julebrev på NRK.

Gledene står i kø, med andre ord. Og jammen har både julepynt, lys og julegardiner kommet opp i småbrukerhuset i dag. DET er jeg veldig fornøyd med, om jeg skal si det selv.

Så ja, jeg gikk meg litt bort, gitt. Selv om jeg ikke akkurat var noe særlig ute. Men jeg vet jo at jeg stort sett finner veien tilbake, både når jeg har gått meg bort i skogen, og når jeg har mistet fokus og latt noe gå litt i glemmeboka ellers i livet. Det gjelder å sirkle meg inn igjen og hente opp igjen tråden.

Og i dette tilfellet; finne veien tilbake til adventskalenderen!

Min adventskalender i år fylles hver dag av noe som har gledet meg den dagen. Sånn som dette. Og i dag er det jo en rimelig grå, anonym og hverdagslig mandag, så hvilke gleder kan jeg egentlig “briske” meg med på en dag som denne, tro?

Jeg går for videosamtale med avleggeren som dagens største glede. Det er alltid hyggelig. Og veldig fint å høre om og få se bilder fra helgas uflukt. Hun oppholder seg for tida i Kobe, Japan. Men er stadig vekk på farten med hurtigtog, bil og annet rundt omkring. I helga var det Hiroshima som var reisemålet. En fin, tankevekkende tur full av inntrykk.

Mandagsbildene mine kommer denne gangen altså fra Hiroshima. En glede av en telefonsamtale, som alltid, selv om ikke alle samtaleemnene var noe å glede seg over.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bilder: OØE

Katta holdt på å havne på blogg i dag. Han er jo myk. I den grad han er rolig nok til at noen kan kjenne det. Det fins en del mykt strikketøy her i huset også. I går var jeg på en kafé som hadde mosevegg på do. Den sjekket jeg at var myk ;-). Og undertegnede måtte være litt “myk” i knea da hun måtte stå og balansere delvis over ei barnevogn på en rimelig full buss med koffert, sekk og stokk (!) i dag. (javisst, litt kamuflert syting, der! Heldigvis er jeg topptrent…;-))

Men det ble ingen av delene. På min gamle telefon hadde jeg en innstilling kalt “mykt vann”. På min nye heter det noe annet. Men mykt vann er altså mitt svar på helgeutfordringen fra utifriluft denne gangen:

Bilde tatt før bekken frøs til is før i høst. Nå har den muligens tint igjen.

For første gang så oppdaget jeg i dag at «bønder i by’n» ikke er bare et «skjellsord» for slike inngrodde innlendinger som meg som stort sett befinner seg offroad. I alle fall i omgivelser der det er lite asfalt! Men som en sjelden gang oppsøker mer urbane strøk.

I dag har jeg vært på «date» på Løkka. Grunerløkka. Mer urbant får man det vel ikke her til lands. Men altså, etter å ha tatt bussen dit – for det må jeg jo gjøre når jeg først er et sted der bussen går! Rett som det er. Egentlig hele tida, slik jeg ser det 😉.

Men altså, der går jeg av bussen og rusler nedover (takk til Google maps som til og med bønder i by’n kan ha nytte av) og passerer nettopp: «Bønder i by’n». Restauranten ved det navnet, så klart. Jeg lurte på om jeg skulle ta det som et hint. Klore litt på døra eller ligge lavt. Gå innom var det jo ikke snakk om da slikt noe ikke åpner før litt utpå.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter litt rusling i formiddagsstille gater så var det tid for dagens date. Og det var ikke med hvemsomhelst, nei. På dennes stamsted, altså Frodith sitt, ble vi sittende i to og en halv time. Det var ikke før kaffen og kaka var drukket og spist, diverse samtaleemner om julefeiring, pedagogikk for hørende og ikke hørende, familietradisjoner og -vaner, uønskede husdyr og ufrivillig husvillhet og det meste annet var grundig debattert at undertegnede kikket på klokka. Tida går fort i hyggelig lag! Og jeg kan i alle fall konstatere både at gledespotten er fylt og skravletrangen har fått litt utløp. Den fargerike dama der er det både givende, interessant, lærerikt og morsomt å skravle med!

Det ble også en ørliten og guidet tur innom et vintagemekka som rommet – mye! Der undertegnede konstaterte at det måtte finnes noe for enhver smak. Til og med for bønder i by’n, tror jeg. Noe var fint og noe var det rett og slett bare mye av!

Det gjelder å ikke overdrive, selv om en har så lyst som bare det, og da vi sa hade’ måtte friluftsheidi ha litt frisk luft. Det ble en fin rusletur «hjem» til hytta på StHanshaugen. Selv har jeg aldri sett Akerselva så diger, myyyye vann med andre ord. Og på hjemvei fant jeg både et åpent keramikkverksted med masse fint og en interiørbutikk med vinservering til kundene!

Ettermiddagen er tilbrakt mer eller mindre på sofaen. Noen karameller må det suttes godt og lenge på. Og noen dater er det verdt å havne på sofaen etter.

En busstur, meget givende date, litt bare-se-vintage-shopping, en rusletur, håndtverk og vinservering til interiørshoppinga – slett ikke verst for en bonde i by’n! Takk for dagen, Frodith! Jeg gleder meg til neste gang!

Det er jo bare den ene av disse som er bonde i by’n. Og jeg som hadde gledet meg til å se “dagens outfit” fikk en fargerik valuta for gledinga 😉

Selv om vi hadde konkludert med at kaka var skikkelig “sunn” var det vel i grunn greit at hjemveien bød på litt oppoverbakke 😉

Når det skal pyntes til advent og jul så gjelder det å finne igjen «den store kassen med julpynt», som Gjertrud Sand i The Julekalender hadde sin svare stri med en eller annen gang på 90-tallet.

Hjemme har jeg full kontroll! Sånn mer eller mindre. Det har både med å gjøre at de (i flertall ja) store kassene med julepynt har såpass størrelse at de vanskelig lar seg overse. Dessuten så står de på den samme plassen som de pleier der på kottet.

Verre er det på «hytta». Altså den jeg passer for avleggeren som er noen måneder i Kobe, Japan. I den leiligheta finnes det julepynt. Til og med adventsstjerne. Men hvor? Ja, si det. Det er det ingen som vet. Julepynt var ikke akkurat prioritert at skulle være lett tilgjengelig under sommerens flyttesjau.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg hadde derimot satt meg fore å finne det igjen i ettermiddag. Først måtte jeg jo våge meg ned i kjelleren og til den riktige boden. Jeg husket jo ikke helt hvordan jeg gikk for å komme dit, men utstyrte meg med alle de nøklene jeg kunne finne og gjøv løs på prosjektet. Riktig kjeller og bod ble funnet. Og nøkkelen passet.

Boden er vel omkring to kvadratmeter. Og helt vilt stappa full! Tja. Det var i grunn bare å begynne å kikke i alle bager, esker, poser og kasser….i alle fall de jeg fikk tak i. Ingen julegreier! For å gjøre en lang historie med stønning, roting, løfting og dytting kort…det endte med en tennisracket og et eller annet ukjent i hodet, ei svett kjærring…og null julepynt. Ikke så mye som en nisse å se.

Med høl i huet og uforrettet sak ga jeg rett og slett opp. Det har jeg jo ikke for vane å gjøre, så det kostet jo litt. Men jeg kom bokstavelig talt til kort. Var for kort, rett og slett. Den eneste bagen jeg ikke fikk sett i var nemlig i øverste hylle, og der var det nok helt sikkert mulighet for å få flere ting i huet! Muligens også adventsstjerne og julepynt.

Men med høl i huet og helt bestemt på at stjerne, DET skulle opp, så ble det en tur på Jernia. Der hadde de stjerne, selv om ekspeditøren anbefalte, og fikk solgt, noe lysgreier til å ha inni som jeg syns lyser sånn passe dårlig. Det er mulig det er selve stjerna som stenger lyset inne også, altså.

Men stjerna er oppe. Og leiligheta, unnskyld «hytta» er jo såpass lita at jeg ser den jo godt selv om den lyser bare sånn passe.

Det ble «ei stjerne skinner i natt» og nå kan roen senke seg over denne «hytteturen» og jeg kan glede meg til morgendagens date 😉.

Og ja, jeg tror dagens «stjernekikking» blir min kalenderluke 4 😉

Dagens kalenderluke er fylt. Den fjerde desember fikk ei egen liste på Spotify. Fire låter jeg liker å spille om og om og om igjen på denne tida av året.

Dermed ble det musikk i kalenderluke nummer fire. Ørene er allerede i gang med å lytte til sang nummer 5 og 6 og 7, så spillelista blir nok lenger og lenger utover i desember 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagens luke rommer et dikt jeg liker veldig godt. Og som rett som det er dukker opp og kjennes relevant i møter med mennesker. Både som en refleksjon der og da og som en påminnelse til meg sjøl:

Ett er nødvendig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ett er nødvendig – her

i denne vår vanskelige verden

av husville og heimløse.

Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørket

og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene

kan skimte lys

i dine bebodde øyne.

Hans Børli – Vindharpe, 1974

I år har jeg hatt en lang og ganske ufokusert diskusjon med meg selv. Temaet har vært kalender eller ikke kalender. Altså adventskalender. I fjor fikk jeg gavekalender fra avleggeren. Og jeg har fått lakriskalender. Perfekt. Og ølkalender har jeg jo hatt sammen med småbrukeren i flere år. I år har jeg ingen plan.

Eller; NÅ har jeg jo det. For i år gjør jeg helt motsatt. Jeg lager meg en bakvendt-kalender. En som ikke koster penger og som ikke lager søppel og fyller huset med «ræl» som ingen trenger. Eller spises og legger seg på «si’bena» sammen med småkaker, marsipan og ribbe. Rett og slett litt sunnere både for meg og verden.

Jeg har denne fra i fjor:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som dere ser; den er tom! Planen er at hver dag i adventstida skal jeg fylle skuffene. Og de skal fylles med noe som har gledet meg den aktuelle dagen. Det kan bli både lapper med ord, dikt, bilder, eller en eller annen ting. Det får vi se. Det blir en glede-adventskalender 😊. Hver dag fylles med en glede!

Og neste år: ja da har jeg vel en kalender fylt med 24 oppmuntringer fra årets gledesamling å kose meg med dag for dag, ikke sant?!?

Dette blir min adventskalender i år! Bakvendt, omvendt, alternativt. Gledekalender. Jeg gleder meg!

Helgeutfordringen fra utifriluft denne helga er: Naturlig rødt og grønt.

Jeg smeller til med et bilde med både rødt og grønt. Nå som det er første søndag i advent. Hvorvidt det røde på bildet er veldig naturlig, kan jo diskuteres. Men det grønne er naturlig. Vanlig, naturlig norsk gran er jo det. Rødt og grønt er liksom julefargene fra min oppvekst. Men spesielt trendy er det visst ikke i 2025, i følge media. Sølv, gull, hvit, naturtoner…det er DET som gjelder. Men jeg holder da visst fortsatt på rødt og grønt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er jo sånn at trendy og friluftsheidi ikke akkurat er ord som forekommer så ofte i samme setning. Kanskje ikke i samme samtale heller, egentlig. Jeg vet om to ganger i livet der jeg har vært trendy. Jeg anskaffet og begynte å sove i hengekøye ute et års tid før det tok av og ble “allemannseie”. Da var jeg visst litt trendy. Uten å vite om det.

Og nå bokser jeg jo. Og det er visst trendy. I alle fall sa en eller annen det til meg da jeg fortalte om det tidligere i høst. “Det har jo blitt så trendy med boksing!”, sa vedkommende.

Men til jul så blir det rødt og grønt. Blant annet.

«Hva vil du ha til middag i morgen?», spurte småbrukeren forrige dagen. «Njæææ, kanskje vi kan gå ut og grille noen pølser på bål når du kommer fra jobb», sa jeg. Og tenkte at en utemiddag kunne være på sin plass akkurat denne dagen. Litt bålkos og røyklukt i novembermørket fristet.

Ok. Han var vel egentlig bare sånn passe med på notene, hvis han måtte, og overlot å bestemme til meg.

Dagen i går opprant med tidenes bløteste vær. Snø og sludd i hytt og pine som plasket ned på de to centimeterne med hvitt som allerede lå på bakken. Bløtt, glatt og passe novembergrått. Nesten mørkt midt på dagen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter å ha tilbrakt ei lita stund med bål, bok, kakao og produksjon av snømenn i skogen, var det i grunn nok uteliv også for meg. Det rant av både håret som stakk ut av lua og av vottene. Og når slike som meg skal krabbe rundt i snøen sammen med et par personer som er sånn ganske nøyaktig 49 år yngre enn meg akkurat denne dagen, så måtte det bli sofaen til kvelds i går også.

Snømannproduksjonen kan leses om her.

Det ble kun ett bål da. Men to snømenn. Og to gaver. Tøfler i den ene, da de gamle rett og slett var både hullete og snart såleløse. Og en til Heidi fra Heidi. Som snart er oppspist 😉