Refleksjonen kom til meg her om dagen. Den dreide seg om skoler. Kanskje rett og slett fordi det er august og et nytt skoleår står for døra med skolestart for både 6-åringer som har første skoledag og alle de som har første dag på ny skole ellers.

Jeg begynte på barneskolen i 1979. Som sjuåring. Eller, jeg var jo bare 6 ½ da, født sent på året som jeg var og er. Da gikk vi på skolen annenhver dag. Jeg mener å huske at timeantallet per uke var omkring 15 skoletimer. Akkurat passe til tre dagers skoleuke. Et annet argument var jo at vi var tre klasser, 1.-3.klasse, men bare to klasserom på den skolen. Så vi måtte veksle på litt!

Som tredjeklassing «hospiterte» vi en dag i uka på «storskolen», det vil si der 4.-6.-klasse holdt til. Vi måtte nok øve oss på å være minst og del av et «stort» skolemiljø. Og så måtte det jo til for å få plass til første- og andreklassingene på «småskolen».

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som fjerdeklassing ble det buss hver dag til «storskolen» i bygdesentrum. Der var det både klasserom til tre klasser, sløydsal og gymsal. Luksus.

Å begynne på ungdomsskolen var som å komme til en ny verden. Der var det fire klasser på hvert trinn og vi kom fra fire ulike barneskoler. Skikkelig digert, syns vi. I alle fall jeg. Og uante muligheter for å smugkikke på kjekke gutter, drive med spennende forsøk i kjemisalen eller henge på «røykehjørnet» for de som turte og ville det. Det var til og med svømmebasseng på ungdomsskolen. Og buss var vi jo vant til fra før, så at den bare gikk i en annen retning var helt udramatisk.

Det hører vel med til historien at da avleggeren begynte på samme ungdomsskole fikk hun noen av de samme lærerne som jeg hadde hatt. Og fargen på veggen var nøyaktig den samme 😉.

På videregående ble vi delt igjen. Noen havnet på den ene skolen, og noen på den som lå like ved. Vi gikk til og med på videregående i ulike kommuner. Andre skulle bli mekanikere eller frisører og gikk på «yrkesskolen». Og noen ga blaffen i skole. Karakterer og hva vi søkte bestemte om vi kom inn her eller der.

Så kommer refleksjonen: Samtlige av skolene jeg har gått på er nå nedlagt! «Småskolen» forsvant på 80-tallet en gang. Da ble den og «storskolen» slått sammen. Den videregående skolen ble slått sammen med naboskolen i 2004. Ungdomsskolen «røk» i fjor. Og i juni i år gikk de siste elevene ut av barneskolen eller «storskolen» i bygdesentrumet. Fra og med skolestart om noen dager så må samtlige elever fra den bygda skysses til nabobygda og gå på skole der. Jeg bor nå i den nabobygda, og avleggeren har gått på skole der. Hvor lenge den overlever, ja det vil vise seg.

Og jeg, jeg har med andre ord «brukt opp» alle skolene jeg har gått på. I alle fall var det det vi spøkte med da jeg drodlet litt om temaet med en tidligere medelev i helga som var. Alle skolene vi har gått på er nedlagt. Bortsett fra høyskolene i Lillehammer, Hamar og Oslo. De har bare slutta å være skole, de. De har blitt universitet, kan du skjønne.

Det er når slike refleksjoner setter inn at jeg virkelig kjenner på at tidene har forandret seg. Antallet skoler og skolekretser i kommunen har krympet betraktelig og planene tilsier at de kommer til å reduseres enda mer i årene som kommer. Jeg er spent på hvor lenge det kommer til å bo familier med barn her utpå bygda!?! Kommer vi kun til å bli igjen vi som ikke trenger skole i nærmiljøet? Blir «forgubbingen» total om få år? Hva skjer med barnehagen? Hvor lenge «overlever» den?

Eller blir hele bygda nedlagt?

Jeg håper alle som starter på skolen for første gang, som begynner på ny skole eller går tilbake til et kjent klasserom, som elev eller lærer, får fine skoledager der de er. Og er du riktig heldig kan det hende skolen består også til neste generasjon!

Bildet er hentet fra Åsen grendehus sin facebookside og viser Åsen skole, altså “småskolen” som nå er et livskraftig fungerende grendehus. Innfelt bilde av skolen er tatt i 1908-1910 i følge digitaltmuseum.no