Bloggpause.

Friluftsheidi tar noen dagers bloggpause. Tror hun. Helt udramatisk og fri for personlig krise. Tilsynelatende i alle fall.

Det er klart for «The great escape» vol. 9! Det innebærer lite urbanitet, lite strøm og lite tilgang på pc og slikt i noen dager. Fjell, lavvo og ryggsekk, med andre ord. Og da er det ingen selvfølge at internett eller dekning i det hele tatt er en del av opplevelsen.

Jeg stikker til fjells med klokketro på at denne bloggen plutselig og ganske snart får høre mer om konseptet «The great escape». Dette er i så måte en varslet pause.

Hade, bloggen! I’ll be back!

Snart klar.

Ja takk, begge deler.

Forrige uke besto luksusen av en lavvo ved ei sandstrand i villmarka. Bad og vask foregikk i sjøen, mat lagde vi på kokeapparat, doen var i et kratt og senga var liggeunderlag med sovepose. Feltseng for småbrukeren, da.

Denne uka slo vi til med ei spontannatt på hotell. Eller fjellstue, som det visstnok heter. Myke senger, dyne og pute, nyoppusset bad med regndusj og full pakke og mat og godt drikke i restauranten.

To typer luksus på under ei uke. Jeg må innrømme at jeg er glad livet består av begge deler. For meg gjelder ja takk begge deler, akkurat som Ole Brum.

Og utsikten var definitivt best fra lavvoen 😉

To typer luksus.

Underbukse i solnedgang og proseccovotter i sommernatt.

Hvilke klær skal vi pakke når vi skal på sommerferie? Nja. Det aller viktigste vil jeg påstå er å pakke etter hvor du skal. Sommerferie i Norge kan by på det meste av vær og temperatur. Velger du sommerferie i fjellet, slik som jeg, så er du nesten garantert minst et par tre, muligens fire årstider på noen få dager. I beste fall.

Det fine er at om du velger ekspedisjon i grisgrente fjellstrøk, slik som meg, så trenger du kun å fokusere på nok klær. Det blir garantert kaldt. Så ull er absolutt nødvendig. Både ullundertøy, lue, buff, ullsokker, votter og dunjakke viser seg nyttig. Gang på gang. Blir det varmt er det jo bare å kle av seg og gå uten klær. Det er ikke andre folk der uansett. Vindtett er nødvendig. Åpenbart fordi det ofte er vind. Og er det vindstille så fungerer den type tekstiler også mot mygg og knott.

Som sagt: lue, buff og ullvotter er greia. Selv har jeg et par som tidligere har fungert som proseccovotter på festival. Rutinerte votter, med andre ord. Denne gangen ble de kombinert med kakao.

Proseccovotter fungerer utmerket til kakao.

Du har ikke tilgang på dusj så all kroppsvask må og kan fint foregå i nærliggende vann, bekk eller elv. Enten i nettoen eller i undertøyet. Da blir undertøyet vasket i samme slengen og du trenger færre skift. Vinn vinn. Og dermed havner underbuksa i solnedgangen. I mangel på elg.

Underbukse i solnedgang. Eller rettere sagt bokser. Rørende vakkert…

Det eneste jeg hadde med som ikke ble brukt var badetøy. Ikke fordi jeg ikke badet. Jeg badet uten tøy og hver dag. Til og med uten proseccovotter.

Uten mat og drikke duger helter og heltinner ikke.

Hva er det aller viktigste for en vellykket tur? Om det er ved sjøen, i skogen, i nærområdet eller vi snakker om en ekspedisjon til fjells. Hva er det viktigste for å få en fin opplevelse?

Noen vil påstå at det er mat. I alle fall er det ganske viktig for småbrukeren og friluftsheidi. Vi har selvinnsikt nok til å vite at å satse på det vi fanger eller sanker i naturen uansett vil gå rett vest. Vi har overhodet ikke fiskelykke. På denne turen dårligere enn noen gang. Ikke en eneste havnet i stekepanna. De som gikk på kroken var små eller uaktuelle på andre måter. Og bærplukking er vi ikke så ivrige på. Annet enn å plukke rett i munnen. Dessuten var det hakket for tidlig. Vi sanker ikke kart. Ikke smaker det godt heller. En sulten småbruker og en sulten friluftsheidi gir ikke akkurat godstemning. Ikke noe som lar seg kombinere med tur.

Så dermed er medbrakt greia. Den billigste middagen viste seg å være den beste. Og den dyreste den dårligste. Selv om den var ganske god den også. Det har lett for å være sånn. At maten smaker godt nesten uansett i villmarka. Sulten er den beste kokk, har jeg hørt. Men altså: jeg kan meg glede anbefale pasta med pesto, rød eller grønn, som turmiddag. Enkelt, bilig og innmari godt. Den kom øverst på pallen foran potetmos og rødvinspølse som nummer to og real turmat som nummer tre. Real-en var en thai red curry eller noe i den duren. Helt ok. Men som sagt, veldig dyr sammenliknet med pasta.

Til frokost og lunsj fungerer brød og smøreost eller syltetøy på squeeze perfekt. Eller egg og bacon, som vi også flottet oss med denne gangen. Brødet holder seg helt fint i 5 dager, så knekkebrødet fra reservebeholdningen fikk være med hjem igjen også. Når vi legger til rikelig med kaffe, litt te og et par poser kakao så er måltidene redda. Og sjokolade. Og pottis. Og en treliter med vin. Karamellkjeksen vi hadde med ble spist. Men kan ellers forbigås i stillhet. Den var i beste fall intetsigende. Småbrukeren reddet den inn med litt syltetøy som dipp. Da smakte det i alle fall det. Syltetøy, altså.

Siden kano fritar oss for bæring så kan vi i grunn ta med nesten hva vi vil. Se gårsdagens innlegg. Vin er en av gledene vi unner oss. Og dermed også stetteglass til de edle dråpene. Jeg syns det er på sin plass å påpeke at det var småbrukeren som insisterte på glassene. Vanligvis blir kaffekoppen brukt til vin også når friluftsheidi er på tur.

Ikke vet jeg om det aller viktigste for en vellykket tur er mat. Men en ting er sikkert: å satse på det som fanges og sankes er ikke lurt! I alle fall ikke for småbrukeren og friluftsheidi. Vi går for velfylt kjølebag og bag-in-box.

God kombo: fjell, vann, utsikt, vin.

Egg-og-bacon-lunsj i villmarka.
Dessert. Legg merke til proteinet i forgrunnen. 

Meny med kontraster.

Restopplaget etter hjemkomst.

Hæsjtægg: mittfriluftsliv.

Akkurat det er en tag jeg bruker relativt ofte. Mittfriluftsliv. For meg er det aller best når jeg har en følelse av at jeg har hele verden for meg selv. Når jeg befinner meg på et sted der jeg i alle fall kan ha illusjonen om å være første menneske som har tråkket akkurat her. Nemlig mitt friluftsliv.

Dette bildet er en direkte selvmotsigelse i så måte. Følelsen av å ha fjellheimen for meg sjøl, var overveldende. Bortsett fra fotografen da. Han var heldigvis med. Hele sjøen og bakenforliggende fjell var helt og holdent mitt. For så vidt bak meg også.

Men så var det brygga da. Helt tydelig og definitivt bygd av folk. Og ikke nok med det. Bak fotografen gikk en kjerreveg oppover lia og inn i fjellskogen. Ved strandhogg (vi kom sjøveien) kunne vi observere fotspor i sanda. Så bildet lyver litt. Men følelsen var reell. Det var den deilige følelsen av «her og nå». Et rørende vakkert sted. Ro og fred. «A state of mind». Akkurat det jeg prøver å oppnå som storforbruker av #mittfriluftsliv. Og som deles både på blogg og instagram (@heidisspace).

Fjellet er mitt! I alle fall for en stakket stund. Og det holder for meg.

 

Er det fullt nå?

Hvor mye diverse helt nødvendige og komplett meningsløse greier er det egentlig mulig å få plass til i en kano? Ikke vet jeg. Men mye, det er det.

Her er det komplette innholdet i småbrukerens og friluftsheidis vanlige ally-kano etter 5 dager på loffen i den norske fjellheimen:

rhdr

Og jadda, du ser riktig: der fins både campingstoler (!) og vinkartong. Tempurmadrassen fikk være igjen hjemme. Så vidt. I tillegg til alle disse greiene, som for så vidt også fyller en hel bil type stasjonsvogn, så satt vi oppi der sjøl også. To voksne personer i rimelig normal størrelse. For ikke å glemme alt vi hadde spist opp på turen. Note to self: mer pottis, mindre knekkebrød!

Var kanoen full? Det kommer an på øyet som ser. Det var nok fortsatt en del å gå på. Det var både klaring til ripa og fortsatt navigeringsmuligheter i fartøyet. Mulig vi tar med bord og kommode neste gang…eller kanskje ikke? Det kommer an på hvor mye småbrukeren orker å løfte ut og inn og hvor lenge friluftsheidi gidder å stå og vente og se pen ut imens…

Jeg er glad vi satser på kano og ikke kajakk.

 

5 tips til stranda.

Eller egentlig 5 tips til en vellykket strandtur for de som ikke tåler sol. Eller varme. For en som blir solbrent av ei litt for optimistisk værmelding og som får varmeutslett når temperaturen passerer 20 varmegrader. En som trives best i 15 varmegrader og med akkurat nok bris til at myggen holder seg vekk. En slik som meg.

  1. Bad. Bad. Mye og gjerne lenge. Uansett vanntemperatur. Dypp også hode. Effekten av bløtt hår holder i alle fall et kvarters tid. Da kan du bade igjen.
  2. Opphold i skyggen under for eksempel et tre kan anbefales. Eventuelt med medbrakt caps eller solhatt. Alternativet er å ligge i vannet konstant. Vi blir ikke brune allikevel, så solbading er helt meningsløst. Glem for all del ikke solkrem. Solfaktor 50 antakelig. Hadde det eksistert faktor 60, hadde sikkert det vært en god ide. Og husk: bad jevnlig.
  3. Godt lesestoff. Det blir ikke det samme uten. Er lesestoffet glemt blir det enda mer bading. Ellers blir det altfor kjedelig.
  4. Glem «i dag skal vi være på stranda hele dagen». Metningspunktet ligger et sted mellom 2 ½ og 3 timer. Overskrides dette kan bivirkninger som støl og vond kropp, heteslag, småkvalme og generelt ubehag med kraftig innslag av rastløshet inntreffe. Støl og vond kropp kommer i og for seg lenge før, men er lettere å takle uten alt det andre i tillegg. Legg inn mye bading i disse 3 timene.
  5. Skikkelig digg mat og drikke. Strandmat er en egen kategori. I dag besto menyen av vannmelon, nystekte baguetter, hummus, oliven, kjeks og chorizo. Og chips. Alltid chips. Nok vann er også et must. Noen liker god-morgen-yogurt eller pølser på engangsgrill observerte vi. Smak og behag. Det går fint an å eta konstant når man er på land. Ellers: bad.

Med alt dette i orden, samt øvrig tilnærming til konseptet slik bare årevis med solbrent skrott kan gi tilstrekkelig erfaring til, så ble det i dag 2 ½ time «stranddag» med avleggeren. Kvelden og morgendagen vil vise om faktor 30 holdt. Var tom for 50….

 

Strandmeny som kan anbefales.

Jeg stakk av.

Den som stikker av fra rehab kan få slikt som dette på kjøpet:

 

Noen timer i hengende selskap med en god  bok gjør meg forhåpentligvis mentalt og fysisk forberedt til å starte ei ny uke i morgen:

Kvelsmatbuffeten ble inntatt i vannkanten. Bra den var romslig og rikholdig da middagen foregikk kl 13.15!

Nå blir sola snart borte bak åsen og da får jeg vel luske tilbake til institusjonen så vi unngår leteaksjon😉

Å svømme med delfiner.

Jeg har vært på badeferie. Når jeg uansett må være i karantene før innleggelse for utredning så passer det å stikke på tur. Tur friluftsheidi-style. Det betyr alene. Og kortreist. I går ble det badeferie. Jeg dro av gårde etter middagstid og fant planlagt camp ledig,akkurat som jeg hadde tenkt, selv om den lille innsjøen hadde tiltrukket seg en god del andre badende også.

Køya ble rigget og etter en liten middagshvil i den var det absolutt duket for en dukkert. Har du svømt med delfiner noen gang? Det har ikke jeg. Ikke denne gangen heller. Men rompetroll, derimot. Det svømte jeg med. Både i går og helt sikkert mange ganger før. Hva annet som befinner seg nedi det vannet vet jeg ikke så mye om. Annet enn at det er masse småabbor der og et par lom med minst en unge. Også rompetrollene da. Men definitivt ingen delfiner. Jeg har i alle fall ikke sett noen.

 

 

Sommerheng.
Badebadebade.
Ikke delfin. Men fin.

Med kveldsmat og mere lesing inntatt så ble det etter hvert tid for å innta køya for litt soving. Det ble til slutt tomt for badende rundt vannet også. Når de sist ankomne fiskerne ble borte sånn rundt midnatt så var det bare meg. Og et par sauer som jeg så vidt hørte bjellene på i det fjerne. Ellers ro og fred. Rompetrollene var nok også der. Men de har det ikke med å gjøre så mye ut av seg.

Det er ganske ålreit å sove i hengekøye når det er så varmt. Det er ikke så krise å måtte stå opp en tissetur eller to om natta, blant annet. Og jeg trenger ikke lue og varmeflaske. Jeg lukket ikke glidelåsen på soveposen før klokka var over fire. Da hadde jeg fått med meg tidenes magiske stund med tåkedis som drev over vannet og forvarselet på soloppgangen som var i anmarsj. Morgensola skrudde seg på for fullt enda litt senere på natta og hadde det ikke kommet et tynt skylag som bremset lysfesten så hadde det nok blitt morgenbad ved sekstida. Skyene ga meg et par timer til på øret og morgenbadet ble derfor utført omtrent klokka åtte. Da var det bare meg og lom’en. Rompetrollene sov nok. Og de tobeinte badende fra kvelden før hadde andre ting å drive med.

Kaffe og frokost smakte som alltid på tur. Jeg vurderte enda et bad før hjemreise, men valgte å spare det til en annen gang. Da blir det nattbad i tillegg til kvelds- og morgenbad! Er det badeferie så er det badeferie!

Kveldsutsikt fra køya.
Fargespillet fortsatte.
Samme utsikt. Kl 04.16.