Gjorde som fanten.

Et gammelt ordtak jeg har hørt blitt brukt utallige ganger er «vi får gjøre som fanten». I dag gjorde jeg det. Det vil si overnattet, fikk mat og kaffe og dro min kos.

Jeg fikk god frokost, takket for meg hos vertskapet og for vel gjennomført lønningspils og stakk hjemover til sol og småbruker. Og skogstur. Og bål, bålkaffe og kanelknuter varmet på bålet.

FOR et lørdagsvær! Sol fra skyfri himmel og praktisk talt vindstille gjør at oktober også kan være helt ålreit. Selv en dagenderpålørdag. Og ei lita stund under dyna før middag, et meget velsmakende måltid som småbrukeren disket opp med, gjorde susen.

Jeg fikk til og med en ørliten stille stund ved elvekanten. Takk for i dag!

Det er ikke is enda.

Jeg slapp å hogge høl i isen for ukas tirsdagsbad. Den glimrer foreløpig med sitt fravær. Akkurat som min «partner-in-crime». Hun glimrer også med sitt fravær. Sikkert fornuftig.

Jeg har derimot ingen planer om å gi meg for det. Fornuftig får jeg drive med på andre områder. Så det bades. Selv om selfiene heretter blir utført fra land. Badetemperaturen tilsier ikke «liste seg forsiktig ut i vannet med telefon i hånda og deretter posere» for å ta bilde. Badetemperaturen tilsier nok heller «skru av alt som heter taktil sans og tankegang og bare gjør det!». Dermed bikiniselfier fra land med anstrengt smil, ifølge småbrukeren.

Finn en feil…eventuelt fler…

Det er en egen følelse det der. Å tråkke gjennom en to-tre cm nysnø og liste seg forsiktig ned et snødekt og potensielt glatt svaberg for å ta seg en dukkert. Rett og slett for spesielt interesserte. Og jammen var det stille rundt vannet i dag. Ikke en turgåer å se. Turvær for spesielt interesserte også, går jeg ut ifra. Ikke så mye som en småfugl hverken å se eller høre var det. Kun et delvis igjensnødd bilspor som forsvant rundt neste sving.

Og joggeren som kom forbi forrige uke har nok slutta å jogge. Fullt forståelig. Han tør garantert ikke mer. Det er jo ikke godt å si hva han får øye på neste gang…

Han skulle bare visst at i dag foregikk skifting av tøy både før og etter bading inne i bilen. Skånsomt for potensielt sarte forbipasserende joggere. Og sneven av lunere enn ute i snøen. Det siste var egentlig hele grunnen. Eventuelle joggere får ha vett på å glane en annen vei, eventuelt legge inn en spurt. Jeg må her påpeke at jeg har en helt vanlig, gammeldags personbil så slangemenneskeskillsene måtte til. Og jeg var ikke borti tuta en eneste gang!

Det er igjen kun en badetirsdag i oktober. Som nevnt tidligere: isen legger seg som regel på badeplassen i løpet av november. Såpass at den i slutten av måneden ofte er fin å gå eller kjøre sparkstøtting på. I dag var lufttemperaturen 1 varmegrad ved badetid. Jeg hadde glemt termometer denne gangen også, så vannet vet jeg ikke temperaturen på. Ikke så stor differanse kjentes det ut som.

Så får vi se da hvor mange badetirsdager som gjenstår før jeg må velge sparkstøtting…

Badeskofotspor.

Han her ble ikke med på bading…

En mandag i oktober.

Å sitte i ei snauhøgging med ei furu som ryggstø.

Se ut over de sju blåner og skogsvannet som glitrer i solskinnet langt der nede.

Med kaffe i koppen og lyden av ei halvslapp flue som har våknet til liv i furubarken.

Ellers er det helt, helt stille.

En mandag i oktober.

Til og med jeg kan bli poetisk av slikt.

 

Snart, om ei stund kanskje,

skal jeg tråkke hjemover over frostgrå mark

der stien har ligget i skyggen hele dagen.

Kanskje jeg møter på småfuggelen som brukte seg så fælt da jeg passerte på vei opp.

Kanskje jeg stopper opp og snuser ut i lufta med øynene igjen.

Snuser på høstlufta.

Og kanskje leser jeg litt Børli i kveldingen…

 

En mandag i oktober.

Uten ubudne gjester.

Idyll.

Høstens første tur uten ubudne gjester er gjennomført. I alle fall har jeg ikke registrert noen uvelkomne sådanne enda. Jeg satser på at ingen dukker opp hverken i genseren eller nakken utover ettermiddagen heller.

Jeg snakker selvfølgelig om hjortelusflua. Behørig beskrevet og hetset i tidligere innlegg. Her:

Når panikken tar deg!

I dag fikk vi oss derimot en harmonisk og trivelig tur i flott høstvær. Kun med absolutt meget velkomne gjester. Direkte idyllisk må jeg kunne si at det hele var. Verdens beste kaffe, bålkaffe altså, og kanelknuter varmet over åpen flamme. Kombinert med godt selskap, sol og akkurat passe «trekk» i lufta til at bålrøyken stort sett holdt deg rundt småbrukeren, så kan det ikke klages. I skrivende stund har avleggeren akkurat servert kakao på siden her. Så da gjelder det bare for meg å nyte resten av lørdagen og unngå å bikke den i tastaturet i den nye pc-en. Jeg har trua!

Jeg har lagd meg en god lørdag så langt. Lag deg en fin lørdagsettermiddag du også!

Noen fikk litt attåt kaffen og kanelknuten. DET var gøy!

Småbruker, avlegger og friluftsheidi på ett bilde. Sjeldent!

Bikinibilder på nettet.

Bikinibilder på sosiale medier. Det o store internettet.

Det er nesten ikke til å tro, høyst sjokkerende og usannsynlig egentlig. Men posting av bikinibilder på sosiale medier, deriblant blogg, facebook og instagram, har blitt en vane for undertegnede.  Jeg er prinsipielt imot. Kroppsfokus på sosiale medier og alt det kan føre til og ikke minst egen forfengelighet er de viktigste grunnene.

Men plutselig så ble det slik gitt. Bikinier og selfier opptrer ukentlig og samtidig. Fortsatt kan undertegnede frembringe såpass vett at det kun er skulderstroppen som synes. Jeg tenker det er lurt å fortsette med det. Selv om vettet nok er i ferd med å forvitre fullstendig.

I dag var lufttemperaturen på -1 grad da badetøy ble pakket. Det var is på terrassebordet og trappa ned fra ytterdøra var griseglatt. Tåka lå tett og det gule løvet var bare så vidt synlig gjennom skodda. Alt dette tyder ifølge sikre kilder på mangel på vett. Altså kombinasjonen av helt utvilsom høst og bading.

Utpå dagen kom sola og temperaturen steg til svimlende 8 pluss. Da ble det mandagsbad, siden logistikken på tirsdager fortsatt er ute av system. Hvordan badetemperaturen egentlig er kan jeg ikke svare på, annet enn at det oppleves som relativt friskt. Må ta med termometer neste gang. Er du av dem som bruker badebukse, shorts eller eventuelt speedo, altså har utovertiss, så vil jeg tippe badetemperaturen er sånn cirka 1,5-2-cm…

 

Is. Foreløpig kun på terrassebordet.

Ny (bade)dag, nye muligheter!

En smule utfordringer med logistikken gikk denne uka ut over badetirsdagen. Heldigvis seilte torsdagen inn som vikar, dermed ble det badetorsdag denne første uka i oktober. Med kun halve crewet da. Resten hadde logistikkutfordringer på badetorsdag også.

Fin badetorsdag, ikke sant?

Og når klesstativet, øøhh bildøra, ser sånn ut når dagens outfit er skrelt av for å innta bikini, ja da skjønner du at sesongen begynner å gå mot slutten. I alle fall den isfrie sesongen. Og at selve aktiviteten nok er for de mer spesielt interesserte.

Det er 11 grader i lufta, i vannet vet jeg ikke. Men det er ikke all verden, det skal innrømmes. Fingre og tær er fortsatt iskalde to timer etterpå. Tross ullsokker og mye annet i ull. Det gjelder i grunn å skru av det meste når kroppen skal duppes. Ikke kjenne etter, bare gjøre det.

Om badevannet ikke er så temperert, så er det i alle fall pent. Både det glassklare, stille vannet og ikke minst fargene rundt. Da får det gå med vikarierende badetorsdag. Jeg tror ikke det blir på tirsdag neste uke heller…

For spesielt interesserte.

Dagens turvær var muligens kun for spesielt interesserte. Litt ekstra utfordrende for de som sliter med dørstokkmila, for å si det slik. Regn og yr samt vann i stien og rikelig med direkte blautmyr ga noe tungt turføre.

Jeg er imponert over turfølget. Disse voksne damene som trosset regnvær og kratt og la i vei uansett. Tøft.

Takk for turen!

Med tak over hodet og fyr i ovnen er lunsjen redda. 

3 baderefleksjoner.

Badetirsdag kom med regn og ullstillongs. Igjen. Men innen det var tid for vaking i vann ble det oppholdsvær og tilløp til solgløtt. I alle fall for optimisten.

Bad ble det. Og påfølgende refleksjoner:

  1. Badetirsdag lar seg fortsatt gjennomføre, selv om antallet plagg som må av før vi hopper i har økt betraktelig i det siste. Hele prosessen blir bare mer og mer omstendelig. Selv om badinga i og for seg blir kjappere og kjappere.
  2. Tøff, men helt på grensa til gal, er det noen som kaller det. Overgangen er hårfin. Andre tenker at galskapen har slått inn for lenge siden. Mulig det, men vi hadde da badetøy på begge to?!? Kompanjongen hadde til og med ullsokker for anledningen.
  3. Jeg må innrømme at jeg et par ganger under prosessen gleder meg bittelitt til isen legger seg… Har fått lovnad om jacuzzi når det skjer.

Ellers?

Åbbåren vaka som bare det etter at vi var ferdige. Den lurte sikkert på hva i all verden som egentlig skjedde. Trodde de hadde vannet for seg sjøl på denne tida og slikt. Neste uke er det oktober. Enda minst en måned til isen legger seg. Muligheter i fleng, med andre ord. Og vi har ikke begynt med lue når vi er uti enda. Bare ellers…

Noe vaker uti der…

Det fineste.

Skogsbiblioteket.

Jeg tror dette er det fineste biblioteket jeg har sett. Nest etter det gamle biblioteket på Trinity college i Dublin. DET er et eventyrlig sted.

Men dette er i alle fall det som kombinerer et par av mine favorittaktiviteter aller best. Skogtur og en god bok. Et bibliotek midt i skogen. Hvor eventyrlig flott er ikke det? Jeg blir nesten litt sånn fjollete smålykkelig av slikt noe. Godt jobba!

Skogsbiblioteket – jeg kommer tilbake.