Ble det noen gleder i dag da, tro? Så klart det ble! Og kvelden er ennå ung. Foreløpig velger jeg å nevne disse:
Ei lita hånd eller to å holde i er stas. Og å få gå mellom to smårollinger over lyng og steiner for å lete etter påskeharen i skogen er både en opplevelse og en glede.
Å treffe en jeg ikke hadde sett på et par måneder er en glede.
Arme riddere og kaffe fra bål gleder meg alltid. I dag også.
Så, ja. Torsdagen var også full av glimmer og gleder. Akkurat nå gleder jeg meg mest over at det er fyr i ovnen og lunt i stua .
Selvskryt kommer fra hjertet, sies det. Og jeg skal nå skyrte av at jeg faktisk har blitt flinkere til å lete etter hverdagsgleder. Det syns jeg selv i alle fall. Og det til og med helt i startfasen i mitt hverdagsgledeprosjekt, som jeg beskrev i går: Mandagsgleder.
I dag har jeg opplevd massevis av tirsdagsglimmer. For nettopp «glimmer» er uttrykket som Janette Røseth bruker i boka si om glede(se kildehenvisning i gårsdagens innlegg). I dag har jeg oppsøkt glimmer både bokstavelig og billedlig. Hvis det er det det heter.
Og med så glimrende forhold for glimmer (!) som det var i dag, så er det ikke så vanskelig å sette ord på tirsdagens hverdagsgleder. Utfordringen er vel heller å begrense seg litt…
500 meter fra bilen lå innlandshavet speilblankt og jeg kunne nyte både bål, lunsj, bok og utsikt helt i fred og ro. Sånt noe gleder jeg meg veldig over. Og smaken av et noe svidd ostesmørbrød med brie er aldri å forakte.
2. Med strålende sol, tosifrede varmegrader og blankt vann så ble det tirsdagsbad. Herlig! Tirsdagsbad, nemlig!
3. Med nesa i ei bok hørte jeg plutselig plaskelyder ganske nære. Det var en svane som gikk inn for landing i vannet utenfor bålplassen min. To andre svaner fløy delvis forbi, før den ene snudde og landet like ved. De to svømte rolig forbi og inn i vika, før de snudde og kom tilbake. Det så i grunn ut som de holdt på å bli kjent. Den tredje forsvant sørover. Jeg tipper den tapte «kampen» om svanedama .
I dag var det så mange gleder at å velge noen var den største utfordringen. Jeg er bare veldig fornøyd med at jeg fullstendig overså BURDE-lista mi med alle oppgavene som trenger å bli utført og heller prioriterte tur og glimmerjakt. Dermed ble det en dag full av tirsdagsglimmer!
Akkurat nå er det den tida på året da innlandshavet byr på speilblank overflate og muligheter for å rusle rundt på «innlandshavbunnen». Eller – rusle rundt – akkurat det er vel en litt ukorrekt beskrivelse. Stolpre seg rundt er vel mer riktig. Den er rimelig steinete og ujevn den der havbunnen.
Men den er fantastisk flott å tenne bål på. Og med litt tørr opptenningsved i sekken så er det ikke noe problem å finne drivved nok i steinrøysa til både å grille pølser og koke kaffe. Når forholdene er som i dag med sol fra skyfri himmel og nesten vindstille, så er det i grunn toppen av søndagsturnytelse. Selv om det ikke ble bading. For jeg hadde med vilje lagt igjen både badesko og håndkle hjemme i dag. Det var ikke en SÅNN tur jeg var ute på og det gjelder å prioritere.
Så i dag ble det prioritert kilometer på tørr sti, samt bålmat og -drikke framfor klesskift og bading. Og ikke minst så nøt vi både utsikt og vakre detaljer langs ruta og ved lunsjplassen.
Om noen uker er bålplassen dekket av halvannen meter vann, minst. For da kommer smeltevannet fra Gudbrandsdalen og vannstanden stabiliserer seg på et rimelig mye høyere nivå. Og så dukker verken årets eller fjorårets bålplass opp igjen før til neste vår. Ikke bekken heller. I alle fall ikke den som rant nedover det som egentlig er bunn. Jeg håper jeg får til flere turer langs innlandshavet denne våren. Det er jo forlokkende å ta for seg av en natur som kun er tilgjengelig noen få uker i året.
Ytterst på brygga henger badestigen i løse lufta og venter på vann. Mer vann!
Bekken på “havbunnen”.
Bållunsj med både kaffe, pølser og kanelsnurrer.
Med Helgøya i bakgrunnen.
Snart er kaffen klar.
Blå “tepper” av Scilla som har fått lov til å spre seg gjennom generasjoner.
Plan A, ble til plan B og til slutt endte jeg vel på en slags plan C. Sånn går det når først en og så to avtaler blir avlyst sånn helt plutselig på en helt vanlig onsdag. Begge avlysningene med fullstendig og absolutt gyldig grunn. Og, kryss i taket, det var ikke jeg sjøl som måtte avlyse.
Men i og med at jeg var tidlig oppe da avtale 1 skulle skje fra morran, var det nok av tid å bruke på det som etter hvert ble plan C. Det er ikke verst å være ferdig både med blodprøver og butikktur før klokka 09.00. I alle fall ikke for meg.
Og hva er vel bedre enn å ta seg en skogstur midt i vårløsninga? For nå eksploderer det! Det er sommertemperaturer så høye at det som ligger igjen av snø og is virkelig får kjørt seg. Og selv om tjern og vann heromkring fortsatt er dekket av is, så er bekker og elver mer eller mindre isfrie og de fosser og klukker av gårde med heftig vannstand. Og da gjelder det for friluftsheidi å kjenne sin besøkelsestid. Nå midt i vårløsninga!
Sett sesongens første sommerfugl for de som ikke kan
Tatt både badeselfie og skogsselfie for de som ikke kan
«hørt» på skogens stillhet for de som ikke kan
Og alt har jeg gjort fordi jeg har lyst og fordi jeg kan!
Badinga måtte foregå i bekken, da tjernet, og for så vidt alle tjern i området, fortsatt er islagt. For det ble en bekk i allmenninga i stedet for innlandshavet når turen allikevel ble sånn alenetur i stedet for planlagt duo-tur. Men inni et rimelig uframkommelig og bortgjemt kratt fant jeg et sted sola så vidt kom til mellom trærne og det var mulig for en kranglete kropp å ta seg både uti og ikke minst opp igjen fra vannet. Og både den første turen uti og den andre, som jeg gjorde for hu som ikke kunne, var i grunn overraskende overkommelig når det gjaldt temperatur. Det var først gang nummer tre det begynte å stikke i leggene av kulde. Men skulle det bli en selfie uten for mye hvalross over vannlinja så måtte det visst bli tre «dypp»…
Men nå er altså badesesongen i gang! 2. april i år. Dermed overlapper badesesongen og bålsesongen denne våren. Skikkelig vårløsning, med andre ord!
Denne badeplassen er vel mildt sagt for spesielt interesserte. Tipper jeg finner en annen neste gang…
Men til og med her i krattet glitrer det når sola treffer vannet.
Pølser og kaffe med utsikt over isen på tjernet.
Skogsselfie.
Kaffe i sola.
Når en plumper såpass at skoen renner full av isvann er det godt å ha med en tørr ullsokk. Og kunne et gammelt triks eller to for å holde seg varm på beinet mens skoen, såla og skinna får lufte seg litt.
Jeg mistenker at det er siste gangen for denne vinteren at det blir bål som sakte forsvinner ned i snøfonna.
Jeg prøver så godt jeg kan å finne de små gledene som er med på å gjøre de grå dagene i mellom bedre. De dagene jeg MÅ restituere og «melde meg litt ut».
Det kan være dager ETTER noe, slik som i dag. Fra torsdag til søndag var jeg på «turne» med småbrukeren, sov på ulike steder, svømte i basseng, traff avleggeren, ruslet i småbutikker, kjørte mange mil og spiste på restaurant.
Det kan også være dager FØR noe. Jeg vet at jeg skal møte opp et sted, prestere noe eller gjøre noe jeg har lyst til. Og dermed må jeg legge inn en dag eller to «i mellom», eller før, for å legge til rette for at jeg i større grad kan få gjort det jeg har tenkt OG klare og prestere og ikke minst NYTE dagene som kommer etter. Nyte å henge med litt.
Dermed måtte mandagen bli en dag i mellom. Og med optimal balanse og utnyttelse av mellomdagen i dag så håper jeg at det jeg skal ut på senere i uka også blir bra.
Og FOR en dag jeg fikk i dag. Denne mellommandagen har så langt bestått av akkurat så mye, eller rettere sagt lite, som jeg hadde planer om. Og som jeg gledet meg til i dette innlegget. Jeg har restituert og hatt alenetid, rent bortsett fra samvær med katta, da. Jeg har trent og svetta både på ellipsemaskin og med vekter.
Jeg har derimot ikke hengt opp nyanskaffet pynt i stua. Den planen ble lett byttet ut med turbukse, staver og solbriller. Og jeg fikk meg en aldri så liten skattejakt nedi skogen i stedet. Dagens tur foregikk i kratt og mer eller mindre uframkommelige bekkefar og stupbratte elveskråninger. Offroad er en underdrivelse. Og mye kontakt mellom knær og våt vårbakke sendte turbuksa på vask etterpå. Men der fant jeg opptil flere skatter. Og det var jo hele poenget.
Når varmegradene er tosifret, snøen kun finnes i de mest skyggefulle og bortgjemte krokene, fuglene konkurrerer om å synge og kvitre høyest og mest og bekken og elva klukker og bruser – ja da er det vår! Og jeg fant både hestehov og blåveis. Og det er enda lenge til påske!
Den første i sitt slag jeg oppdaget stakk så vidt opp fra den brungrå skogbunnen.
Lenger nedi lia innbød den grønne mosesenga til en ørliten strekk i elvekanten.
Mosegrodd kjerrevei langs elva.
Nede ved elva var det blått i blått.
Vårens vakreste eventyr.
Den som virrer rundt i krattet oppdager uventede skatter. Som dette. Bygd i et bringebærkjerr en gang i fjor, vil jeg tro.
Vårskogen er alt annet enn stille. Ikke minst langs den brusende elva.
Årets første er også ett element i rekken av “ting jeg ikke fikk oppleve om jeg ikke hadde MS”. Det vil si: funnet under en påkrevet og helt uautorisert tissepause i et kratt et tilfeldig og passe avsides sted på Hadeland .
Der sto de så akkurat passe perfekte som bare blåveis kan være – og noen av dem ble med meg videre.
Årets utenatt nummer tre er gjennomført. Så nå er 3/12-deler av årets Nattinaturen-mål gjennomført for min del. Den tredje utenatta i år ble som planlagt i vinter gjennomført på samme sted som januarnatta og februarnatta, nemlig i tipi i egen skog. Akkurat den tilpasningen gjør at prosjektet er litt mer gjennomførbart og dørstokkmila er litt lettere å forsere når skrotten krangler. I alle fall selve dørstokken. Mars har jo nesten klart å gå over til april før det «passet» både kropp og timeplan denne gangen, så kort veg, ferdig kløvd ved og tipi med ovn gjorde det litt enklere å holde komforttemperaturen i skrotten på et akseptabelt nivå. Komforten ellers også, for så vidt.
Men nå kjenner jeg at både jeg og sesongen er klar for en litt annen lokasjon neste gang. Og neste gang blir i april. Jeg tipper det blir ved ei myr eller et vann i nærheten. Aller helst sammen med spillende storfugl både gjennom natta og aller mest når det lysner av dag. Det blir spennende å se om timingen min stemmer i år når is og snø nå smelter i racerfart og varmegradene allerede har vært tosifrede i flere uker.
Men. Natt til i dag sov jeg på min faste plass i tipien. Solnedgangen var rød mellom skyene, og regndråpene kom og gikk utover både kvelden og natta. Men inni tipien var det varmt. Selv om jeg mistenker at gradestokken der inne overdrev en ørliten smule. Se bilde senere i innlegget.
Det ble en kveld med levende lys, dur i ovnen, regndrypp på tipiduken, lesing, kakao og en liten kaffekopp (!) med rødvin. Å ikke ha strøm, skjermer og noe jeg tenker MÅ eller KAN gjøres gir ro til bare å nyte ei god bok og slappe helt av. Å våkne utpå natta når alle lys har sluknet og ovnen har brent ut og omgivelsene er så svarte at jeg ikke er sikker på om øya er oppe eller igjen er også helt ok. Og plutselig er det morgen og lyset siver inn gjennom røykluka i taket og det er tid for å tenne i ovnen igjen og ikke minst tid for å koke morgenkaffe.
Da er det innafor å ta en rolig morgen med mere lesing før snuten kan vendes oppover og hjemover og mer huslige og hjemlige fasiliteter kan tas i bruk.
Takk for meg i vinter, kjære tipi! Nå tenker jeg å rulle ut soveposen et annet sted de neste månedene!
Tilfeldighetene førte til at kveldens lille friluftsstunt ble feiring av bloggens 5-års dag! Et langt yrkesliv i barnehage har lært meg at 5-årsdager er viktige!
Og hva er vel mer naturlig enn å begi seg ut en marsettermiddag i lett regnvær – med plan om å bli ute (og feire!) hele natta!?!
“Stol aldri på mars”, sier Torbjørn Ekelund i boka “Året i skogen”. Utsagnet henviser til denne månedens evne til å by på alt fra bitende kulde og snøstorm, til sol og varme og utepils og vårblomster. Den boka er forresten fast turfølge på mine uteovernattinger. I dag er marsdagen full av vår. Solnedgang til å fascineres over, regndråper og bar bakke. I natt regner jeg med kuldegrader. Så nå fyrer jeg og drikker kakao.
Solnedgangen er forlengst over og jeg regner med jeg finner ut om regnet har gått over til snø når jeg stikker ut av tipien for et nødvendig ærend før jeg kryper i posen
.
:
.
