Aldri har vel et kvinnemenneske brukt så mye energi på å gå så kort vei for å se på at mannfolka slåss om damer. Noen andre damer!
Slike ting kan altså undertegnede finne på å gjøre en mandagskveld i april. Bare for å finne på noe morsommere enn treningsstudio! Som egentlig sto på timeplanen. Sekken var tung og med krattskog, vindfall, grøfter og råtten snø kjennes det ut som bil til camp og motsatt vei i dag var trening nok. Mer enn nok!
Men etter uforholdsmessig mye surring i myra, heldigvis delvis frossen enda, og forsering av enda mer grøfter, bekker og vindfall, ble campen bra! Begynner å få litt rutine på de greiene nå!
Rutine ja… DET kan en forresten lure litt på. Når jeg presterer å dra på overnattingstur av type fugleleik i april UTEN både skalljakke og kikkert! Da kan en saktens lure på hvor mye rutine det egentlig er på denna kjærringa. Når det i tillegg viste seg at gassboksen som skulle sørge for både vann i varmeflasker, tevann og ikke minst morgenkaffe og arme riddere viste seg å være av typen vrang, på grensa til defekt. Ja da må jeg innrømme at friluftsheidi kjentes mer som uselessheidi!
Skalljakka ble glemt fordi det var varmt da jeg dro. Det fins det en fornuftig forklaring på i alle fall. Og dunjakka var i sekken, så den krisa var ikke så stor så lenge værmeldinga ikke meldte vind og jeg tross alt ikke skulle høyt til fjells. Kikkerten ble rett og slett bare glemt! Talentløst! Og gassboksen. Slike skal egentlig testes før tur. Jeg har opplevd før at noen er ubrukelige, dessverre. Enda mer talentløst!
Da kom det heldigvis besøk og fokuset ble endret! Uhørlig seilende gjennom lufta slo denne seg ned 25 meter fra hengekøya:
Lappugle i soloppgang.
Lappugle i solnedgang.
Det syns jeg var såpass stas at alt annet ble glemt.
Jeg regnet med at natta gikk over sånn ca 04.00 så soveposen ble inntatt litt over 21. Før det var mørkt, faktisk. Der kunne jeg ligge og titte på stjernene som etter hvert dukket opp. Til slutt kom også måneskalken og lyste såpass intenst på det lille av fjeset som stakk ut at det faktisk kjentes litt skarpt!
Litt søvn ble det før gutta som forventet kom litt over 04.00! Først hørte jeg dem på avstand. Et skikkelig kor. Så kom det en liten gjeng på 6-7 stykker som tøffa seg bak noen busker. Da kom typen fra i går fram en tur til også.
Da både han og de andre hadde flydd sin vei og friluftsheidi kunne bikke seg bakover i køya igjen etter ei god stund i ei noe umulig stilling i grenselandet mellom ligging og sitting ble det rolig. Eller rolig og rolig! Vårskogen er ikke akkurat stille. Skogens ro er et noe malplassert begrep! Traner, flaggspett, orrhane, øvrig pippip og gakkgakk og et noe forvirret rådyr lagde leven i «nærmiljøet» både nattestid og ikke minst da sola begynte å anes over horisonten. Og ender! Voldsomt til bråk da!
Jeg duppet nok av en smule, for langt på dag, sånn ca kl 07.30 skvatt jeg rundt i hengekøya av ny runde. Det startet også nå med buldring i tretoppene før de styrtet inn fra alle kanter og møttes til dyst på isen. Gutta fra tidligere var tilbake og nå var de flere. I alle fall dobbelt så mange. Og dobbelt så tøffe! Her er det ikke snakk om lag. Her er det alle mot alle og bare se hvor stor og bredbeint og tøff jeg er! Fugleleikens runde to holdt på en halvtimes tid, med friluftsheidi fortsatt i vrengt positur i køya bak en busk, før de var enige om at de ikke gadd mer og fløy sin vei. Denne siste gangen kunne jeg til og med lure meg til å sette meg opp. Gutta var opptatt med sitt. Mye bedre både for kropp og utsikt for slike som meg!
De tøffeste gutta i aprilskogen.
Soloppgang i “pausa”.
Utsida av “senga” var noe kjølig i dag tidlig. Slik blir det når køya skal gjemmes praktisk talt bak et kratt og nedi myra.
Denne gangen var visst showet over for i dag. Og endelig hadde nattas is og snøkrystaller tint fra hengekøye og sovepose og jeg kunne innta både kaffe og arme riddere. Gassboksen fikk instruks om å oppføre seg, og det holdt så vidt så lenge jeg rista den og snudde den att og fram gjennom hele prosessen! Må innrømme at jeg var sååå nære å blåse en lang mars i bålforbudet og tenne opp et lite frokostbål i myra. Tviler på om noe som helst hadde tatt fyr uansett… Men det holdt altså akkurat. Jeg fikk kaffen min og jeg fikk ridderne! Uten bål.
Veien tilbake til bilen inneholdt ikke noe mindre kratt, grøfter, vindfall og råtten snø enn i går. Og sekken kjentes ikke det spor lettere!
Men hva gjør ikke slike som meg for å se på at gutta slåss om andre damer!
Død skog i halvfrossen myr kan også være vakkert når en kan stå på ei beverhytte og knipse inn i solnedgangen.
