Akkurat det sier jeg ofte, syns jeg: «Lag deg en god dag». Ikke så lett, sier kanskje du, jeg må jo gjøre ditt og datt, det ene og det andre er vondt og hindringene står i kø. Det er lett å bli lit oppgitt. Og provosert da, når det kommer noen og lirer av seg svada som «lag deg en god dag».

For meg handler det om…nettopp: Meg! «Ha en god dag», sier mange. Jeg tenker sånn at gode dager slett ikke kommer rekende på ei fjøl helt av seg selv. Jeg må innimellom lete. Og da gir det mening å lete etter det som gjør dagen god for meg. Og alt som er opp til meg DET kan jeg jo gjøre noe med! For eksempel jakte på gode opplevelser og smått og stort som er positivt. Slik kan en dag bli god! Og det er faktisk opp til meg oftere enn jeg tror.

Handlingsrom, kalles det!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag var en sånn dag uten klokkeslett. Ingen ting som skulle og måtte rekkes. Men mye å gjøre! Jeg har en pakke fersk gjær som har ligget i kjøleskapet ei uke. En kan jo lure på om jeg får brukt den før den går ut på dato. Klesvasken henger til tørk og er mer enn tørr for det har den gjort ei stund! Hagen er ikke klargjort for vinter og snø enda. Jeg har noe skrivejobb som skulle vært gjort. Og roterommet, der alt havner som vi ikke riktig har noe annet sted å gjøre av, skulle definitivt ha vært ryddet. Å få unna noe av dette kunne godt ha lagd en god dag for meg. Men en annen dag!

Så da kjørte jeg til fjells og dro på tur! For jeg ville lage meg en god dag. Og det ble det. Det er rart med det; migrenen som banket på døra i dag tidlig ble ignorert og holdt seg borte helt til i ettermiddag. Jeg mistenker den for å miste krafta si på rundt 550 meter over havet 😉. For i ettermiddag kom den tilbake. Men nå gjør det liksom ikke så innmari mye. For turen i dag var helt nydelig. Kaffe og matpakke smakte og det gjorde strekken i lyngen også. Bål ble det og skravlestunda ved bålet var skikkelig trivelig.

Favoritthobby og med på å lage gode dager: å ligge i lyngen og se ned på tåka!

Det ble ikke akkurat valgets kvaler i dag, det må innrømmes. Solskinn og bortimot vindstille i høyden gjorde valget lett. Og med det så ble en litt tung morgen til en flott turdag. Og slike dager har en tendens til å være nyttige for meg. Jeg lagde meg en god dag og kommer nok til å si det til andre framover også 😉. «Lag deg en god dag». Det gjelder å skape seg handlingsrom der det fins handlingsrom. Og nå gleder jeg meg til en god kopp te. Migrene eller ikke.

Hvordan lager du deg en god dag?

Noen ganger diskuterer jeg litt med meg selv om jeg er FOR eller IMOT slike inngrep i natur som denne sykkelveien. MEN det skal den ha: tilgjengeligheten blir god for de som sliter med funksjonsnedsettelser OG stien holder seg på 1,5 meter bred og folk fristes ikke til å tråkke utenom bløte partier slik at stien til slutt blir ti ganger bredere. Så i områder der det ferdes mange uansett så er det kanskje ikke så dumt?

Glittertind lyser med nysnø i det fjerne. Tenk der var jeg for litt over tre år siden. 

Men nyttig likevel, for da må alle tenke på og lage moro selv, sier Prøysen-verset. Og rett som det er så stemmer det. November KAN være både mørk, tåkete, regnfull og kald. Hustrig. Grå og stusslig. Men den kan også være slik som i går!

Hva gjør du for å lage moro selv i denne triste, gråe måneden som ligger foran oss?, spør kjerringtanker her.

Jo det skal jeg svare på. For meg er det viktig å komme meg ut og nyte det dagslyset som finnes. I alle fall på slike dager som åpenbarte seg i går. Det er viktig og riktig for meg å prioritere skogstur. Så velger jeg heller bort inneaktivitet. Det kan jeg bruke regnværsdager og kalde dager til senere. For de kommer nå, både i november  og i månedene som kommer etter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Min anbefaling for å ta seg gjennom novembermåneden er dermed å komme seg litt ut i dagslys så ofte som mulig. I alle fall de dagene det er fint vær og litt lys. Bare ti minutter om det er det du har tid til. Eller lenger om du kan. For meg er det medisin. Noen ganger lager jeg bål, men slik som i dag tok jeg bare med et rundstykke og kaffe på thermokopp. Og fikk meg både en finfin tur og ei nydelig lunsjstund i sola. Anbefales i november (og forsåvidt når som helst ellers i året ;-))

Og er det surt og kaldt og utrivelig så er fyr i ovnen, levende lys, en god kopp te og ei god bok perfekt i november det også. Spesielt etter en dag ute 😉

Utekaffe i sola fungerer i november også.

Iskunsten har høysesong.

November er ikke bare grå.

Novembergrått i skyggepartiene.

En perfekt novembersti.

Grip dagen, sier de. Carpe diem. Enig, tenker jeg.

Det er bare det, skjønner du, at hvis jeg «carpe diem» for heftig i dag så må jeg regne med så mange dårlige «diemer» etterpå. Det er sånn med fatigue, serru. Dagen må gripes, ingen tvil om det, men kunsten er å balansere. Ikke for mye, ikke for lite. Bare sånn akkurat passe. Det som er passe varierer så klart. Og jeg kjenner ikke alltid på forhånd hvilken variant jeg har kapasitet til i dag. Så uforutsigbar er den også denne «grip dagen»-varianten.

Men altså: jeg, og mange med meg som har fatigue, må forsyne meg med små porsjoner av livet. For hvis jeg griper dagen for mye og forsyner meg for grovt av gjøremål og opplevelser, ja da ender jeg med å måtte «ta pause» fra både carpe og verden og folk og aktivitet leeeenge. Uforholdsmessig lenge i forhold til en frisk person som griper dagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så ja, jeg carpe diem’er jeg, i små porsjoner. I alle fall prøver jeg. Og lykkes plutselig en gang i blant😉.

Minne fra en dag jeg “carpet diemen” skikkelig. Natt i lavvo og morgensol i tåka en tidlig oktobermorgen for noen år siden.

Denne ukas helgeutfordring fra utifriluft satte tankene i gang på denne bloggeren. For her tenkte jeg i mange retninger. Skulle det handle om tur med bilferje, kanskje? Eller hva vi har i kanoen når vi er på overnattingstur? Kanskje jeg skulle tenke helt abstrakt og i overført betydning “min båt er lastet med…mine verdier” eller noe deromkring? Jeg har vel ikke landet helt enda, men jeg begynte å skrive likevel ;-).

Og bildene kommer fra arkivet. Men ikke bloggarkivet, derfor postes dette i dag og ikke i helga. For nå kan jeg endelig laste bilder, og båter igjen.  Det er lite båter å se her på indre Østlandet. Akkurat i dag er det nok av vann å se ut gjennom kjøkkenvinduet. Men ikke nok til at vi tar ut verken kano eller annen båt foreløpig.

Men i sommer var det litt kanopadling i alle fall. Og på en kanotur tok jeg bilde av noen båter. Hva de har vært lastet med og når de sist hadde noe ombord er usikkert. Jeg antar at både fiskeutstyr, og kanskje fisk var vanlig. Og kanskje de ble brukt til vare- og persontransport over vannet til øya der vi overnattet. For der hadde det vært ei koie som var brukt både av skogsarbeidere og familier.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ei stund er det i alle fall siden disse båtene var lastet med noe som helst. Forresten, den eldste som nesten ikke synes, er jo lastet med en hel skog snart. Det er kun så vidt mulig å skimte at det ligger en båt under lauv, kvist, mose og annet som har begynt å vokse inne i “båtkroppen”. Et tydelig eksempel på at naturen tar tilbake!

Det er båt på begge bildene – den ene har mer last enn den andre 😉

Gulbrun er dagens høstutfordring – og gulbrun skal bli:

Takk til frodith som utfordrer. Sånt liker jeg🙂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Høstutfordringen hos frodith ber i dag om brun. Det har etterhvert blitt en del brunt i naturen rundt oss nå som vi er i andre halvdel av oktober. På en liten tur rundt huset i går så falt jeg for disse:

Søte og pene syns jeg de var. Og så kom jeg på at i februar, da avleggeren kom hjem fra sin andre periode som utvekslingsstudent i Japan, hadde hun med seg flere poser små, brune sjokoladesopper🍄‍🟫. Av typen såpass avhengighetsskapende at jeg kikket etter mer så fort den ene posen var fortært.

De på bildet har jeg ingen planer om å smake på. Men brune og pene var de og så gjorde “sprekkene” seg så godt, syns jeg🍄‍🟫

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Min definitive favoritt i fargen oransje må jo bli denne:

Bålet. Som flammer vakkert og gir varme. Et livgivende blikkfang. Oransje, rødt og gult. Alt annet rundt kan være mørkt og svart men det blir uviktig da bålet inntar hovedrollen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Et av forrige ukes bål så slik ut. I morgen kommer neste bål-anledning så det er bare å glede seg.

Takk for utfordringen og enda en grunn til å blogge om bål, frodith 😉

En oppdagelsestur på en helt vanlig oktoberonsdag kan nesten ikke gjøres bedre, tror jeg. Og det tror jeg rett og slett har med det gode selskapet å gjøre. Det har med den felles gleden over å gå nye stier, se nye utsikter og bare være sammen, skravle og kose oss med bål og ikke minst middag på bålet å gjøre.  Jeg tenker at vi er heldige som har mulighetene og vi er heldige som har vett til å bruke dem. I alle fall en gang i blant.

Turkompisen stilte med middag til varming på bål, mens undertegnede stilte med ved til bålet og kart og klokketro på egen evne til å finne fram. Når turkompisen også som vanlig stilte som sherpa for den tyngste sekken, så kunne det jo ikke gå galt.

Og det gjorde det ikke heller. Selv om vi kom for sent til solnedgangen. For selvfølgelig kom det et skylag akkurat i vest, så sola ble borte bak det en halvtime før vi hadde planlagt. Men det ble både utsikt og muligens noe innsikt og vi fikk sett en helt ny plass for begge to.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da hodelykta mi oppførte seg mildt sagt ustabilt under bålmiddagen, bestemte vi oss for å gå bilveien tilbake til bilen. Undertegnede konsulterte kartet og anslo distansen tilbake til bilen for omkring 3 kilometer om vi gikk den veien. Innafor, mente vi.  Det valget var vi ganske så fornøyde med selv om den nevnte lykta på et eller annet snodig vis lyste hele veien – om jeg bare hadde den opp ned! Hadde vi prøvd oss på stien hadde den vel skrudd seg av igjen.

Vei passer jo meg og snublefoten ganske så mye bedre i mørten enn humpete, bløt og ekstremt sleip og gjørmete sti også. Dermed kunne turkompisen som driver med slikt jakte og finne noen nye stolper (hæsjtægg stolpejakt) på tilbaketuren også. Underveis i den ene stolpeavstikkeren ut i svarte skogen ble hun bråskremt av en elg noen meter unna. Heldigvis slapp hun å se den, for den hadde jo ikke hodelykt 😊. Dessuten fikk hun beskjed av undertegnede om å fortsette å gå i skogen for stolpen lå nok helt sikkert litt lenger bort… Ingen medfølelse for elgskrekken fra denne kanten, nei… Beklager for det sånn i etterkant.

Vi klokket inn på litt over fem og en halv kilometers gange til slutt. Og heldigvis fant jeg igjen bilnøkkelen. Som vanlig når friluftsheidi leser kart og bommer en smule på avstander så var nok tilbaketuren nærmere fire enn tre kilometer. I stummende mørke. Jeg syns ikke det var så verst etter en dag med to treningsøkter, både elipse og boksetrening tidligere på dagen. Og jeg påstår fremdeles at det å være ute om kvelden og natta, i alle fall etter at det har blitt mørkt, er ganske magisk. Det eneste som er synlig er sirkelen av lys som hodelykta gir, når den er i humør til det, samt den magiske stjernehimmelen. Alt ellers er svart. Og selvfølgelig refleksen fra en og annen stolpe 😊. Takk for turen!

Kommunens relativt nye såkalte dagsturhytte er tilgjengelig både på beina og på hjul, via sti eller grusvei. Og utsikten over Mjøsa er formidabel.

…NÅ er det nok sesongslutt! I alle fall for meg. En ting er å sykle i regnvær. Det går i grunn ganske så greit og jeg bruker helt bevisst lite nok strøm og motorkraft til at jeg holder varmen, for å si det sånn. Men sykling i regn, sludd og vind når temperaturen, naturlig nok når det sludder, er rimelig nære null, DET er for spesielt interesserte. Og så spesielt interessert i akkurat det er ikke jeg, egentlig.

I dag ble jeg kald! Overalt egentlig. Jeg hadde jo egentlig ikke tenkt å sykle i dag heller. Jeg hadde jo sett på værmeldinga. Men så bød sjansen seg og akkurat da jeg gikk ut så var det oppholdsvær. Og jeg skulle jo bare sykle en bitteliten tur på litt over ei mil. Lue og ullstilongs hadde jeg også.

Men da jeg skulle hjem hadde skura kommet med både sludd og is mellom regndråpene. En opplevelse det også, og veldig godt med frisk luft i kombinasjon med å få rørt litt på skrotten, men ikke akkurat idyll.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå tror jeg det blir strikking og fyr i ovnen resten av dagen! Men jeg lader sykkelbatteriet. I tilfelle det dukker opp en strålende solskinnsdag med god temperatur og sykkelturbehovet skulle bli påtrengende. Den dagen bør helst åpenbare seg før snøen legger seg i allmenninga. For der var det visst mer enn 5 cm forrige dagen.

Solbriller var helt unødvendig som solbriller. Beskyttelse mot vær og vind derimot!

Magisk soloppgang er tema for denne ukas helgeutfordring fra utifriluft. Mine opplevelser av magiske soloppganger innebærer som regel hengekøye. Eller lavvo. I alle fall en eller annen form for uteovernatting. Det er som regel da jeg får med meg soloppgangene. Også de magiske.

Denne soloppgangen fra oktober i fjor er ikke noe unntak. Jeg overnattet i hengekøye da også og måtte rett og slett bare stå opp og nyte synet.

Rim på bakken, frostrøyk over vannet og sola som stiger opp og sakte jager frosten på vei. Og inne i vikene på vannet hadde det lagt seg ei glassklar isflate. Magisk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt