Er det størrelsen det kommer an på? Noen påstår at det er det. Andre at det ikke har noe å si. Personlig har jeg lurt litt den siste tida…

Før jeg dro på ferie så fikk jeg to sms fra Bring og Fedex om at en pakke var på vei til meg. «Jeg har da ikke bestilt noe!», tenkte jeg og ignorerte hele greia. Sikkert svindel, tenkte jeg. Klappet meg selv på skuldra og var såre fornøyd med ikke å ha blitt lurt. Så dro jeg på ferie. Da kom beskjed: pakken ble lastet på bil og kjørt ut i dag. Fortsatt ignorering. Helt til telefonen ringte og den unge damen fra Bring som sto på trappa mi lurte på om jeg kunne skrive under på at jeg hadde mottatt pakke… Det kunne jeg ikke der jeg rodde rundt på en svensk innsjø i de dype skoger, g dermed kunne ikke hun legge igjen pakka sa hun. Men hun skulle levere pakka til henting på Joker. Fint, tenkte jeg. Gjør det.

Alt vel og jeg lurte i grunn bare på hva det egentlig var i den pakka. Jeg hadde jo ikke noe minne om å ha bestilt noe. Men sms om at den kunne hentes kom etter ei lita stund.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Senere samme dag kom ny sms! To ganger. Det var en pakke på vei til meg. «Haha, tull», tenkte jeg og fortsatte å ignorere.

Torsdag kom sms om at pakka var i bil på vei til meg. Så hørte jeg ikke mer. Fredag kom det sms om det samme. Pakka var på bil og på vei til meg. Og så ringte telefonen. Jo, nå sto det en kar fra Bring på trappa mi og ville levere pakke. «Je er itte heme», sa jeg. «Men er det greit for deg så legger jeg den bare igjen på trappa her jeg», sa karen. Ok, sa jeg.

Og utpå ettermiddagen kom det så et varsel om at pakke fra Fedex måtte hentes på Joker innen 1.august hvis den ikke skulle returneres.

Jeg hadde fortsatt ingen peiling på hva det liksom skulle være i de pakkene. Eller om det var en eller to av dem og hvorfor den ene kunne settes igjen på trappa og den andre ikke.

Da jeg kom hjem fra ferie lå den ene pakka i gangen, som avtalt med den som passet hus og katt. Den ble pakket opp og jeg så jo med en gang hva det var. I dag reiste jeg innom Joker. Og de hadde også pakke til meg. Som så helt lik ut som den jeg hadde fått på trappa. Damen bak skranken hadde heller ingen ide om hvorfor den ene måtte hentes og den andre ikke. «Det er ikke alt som er mulig å skjønne», sa hun. Der og da lurte vi på om det kunne ha med størrelsen å gjøre. Den som ble hentet var marginalt tyngre, nemlig.

Ni sms og to telefonsamtaler ble altså brukt for å få ny kompresjonsstrømpe og -bukse hjem til meg. Bra vi er godt vant til slike og andre i-landsproblemer her i landet. Og takk til fysioterapeuten som husket å bestille nye til meg før ferien. Jeg har dem nå!

Og jeg tror forresten ikke at størrelsen har noe å si i det hele tatt. Ikke i denne saken. Jeg har nemlig mottatt identiske pakker fra samme leverandør flere ganger før. I postkassa!

Nå nærmer det seg. Tokyo-studenten er ferdig med semesterets eksamener på Sofia-universitetet og snur plutselig nesa både vestover og nordover.

Og da er spenningen der: hvem er det som kommer tilbake?

Er det denne:

Headhuntet til et styling- og modelloppdrag for en fremmed student.

Eller er det denne:

Au naturelle blant blomstene.

Og har avleggeren blitt «Big in Japan» som Alphaville synger eller er hun som Shawn Mendes sier «Lost in Japan»?

Uansett hvem som kommer så blir det fryktelig stas.

Bildene tilhører OØE og er tjuvlånt for anledningen.

Det gikk som det måtte gå etter såpass mange dager på ferie “all by ourselves”, kun småbrukeren og jeg :
Det ble et besøk på ættestupet. Tradisjonen, eller kanskje heller legenden sier at tilårskomne i forne tider ble kastet eller kastet seg selv i døden utfor et høyt stup. Et ættestup. Det var ei god stund før aldershjem og pensjonssparing det her, altså.
I følge myten skjedde dette da gamlingene ble ute av stand til å forsørge seg selv og de ikke lenger kunne bidra til fellesskapet og arbeidet på gården. Familien tok dem med opp på stupet og dyttet dem utfor med en lang stokk. Det var viktig at alle holdt tak i stokken slik at ingen kunne utpekes som morder.
Det fins mange ættestup i Norden, men nå sås det visst tvil om de i hele tatt har vært i bruk.
Nåvel. Noen har i alle fall en eller annen gang tenkt tanken. Kan du ikke bidra, er du gammal og skrøpelig, så kast deg utfor. Det er best for hverken du eller vi har bruk for deg lenger. Det setter utvilsomt i gang noen tanker, ja.
Ok. Vi sto på toppen av ættestupet i dag. Lett å gi hverandre et bittelite dytt utfor, om det var det vi ville. Ikke en severdighet med sikkerhetsgjerder og varselskilt det her. På eget ansvar, altså.
Men nå har vi tross alt vært på ferie sammen i mange dager i ren harmoni, så det ble bare litt begrenset knuffing på toppen. Før vi ble enige om å stikke derifra og traske til en annen topp som visstnok har vært ei øy i havet før ei eller anna istid. Ikke hadde vi noen stokk og ikke hadde vi med oss noen medskyldige heller. Jeg tipper feriens meny og bevertning også har bidratt til at ingen av oss er så innmari enkle å dytte rundt på. Heller ikke utfor et ættestup. Det er ikke SÅ lett å bli kvitt oss!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den nye dagen er i emning. Gårsdagen fikk en gylden avslutning og kunne vel initiere både melankoli og tanker om alt som er over og det som har tatt slutt.

Tida går, sier vi. Men tida kommer, den! Ikke sant? For de heldige av oss. En ny dag har startet. Og den dagen skal erobres! For hver dag teller!

Lag deg en fin en!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvis jeg
får støtte meg på deg
litt nå,
så kommer jeg til
å klare meg sjøl
om ei lita stund,
skjønner du.

Du,
som lot meg lene meg
mot deg
da jeg trengte det.
Jeg klarer meg
fint nå,
ser du.

Vi kan vokse

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

side ved side nå.

Takk.

Fra pedagogen som tenker at hu kanskje har vært furu for noen opp i gjennom og fra hu som nå er ei litt krokete bjørk…

Heldigvis. Et skiltet etablissement litt lenger oppi bakken ble forkastet. For da denne saken åpenbarte seg i solgløttet i bjørkeskogen så var valget enkelt.

Heldigvis måtte jeg på do. Og luksusen som åpenbarte seg bak denne hjertedøra var rent rørende. I alle fall for slike som meg som gjerne tar til takke med en busk…Og som forøvrig stort sett velger busken framfor det lille huset på rasteplassen for eksempel.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I kroner og øre; njæææ! Alt er relativt. Lavvonatt med medbrakt mat og drikke er rimelig rimelig. I alle fall om du har alt utstyret du trenger fra før eller låner det du mangler. Det koster i grunn kun transport. I vårt tilfelle denne gangen bil og drivstoff og litt bompenger hist og pist.

Nettene på betjent DNT-hytte er ikke gratis. Mange vil si de ikke er så rimelige engang. Vi betaler litt ekstra for eget rom og alle måltider inkludert treretters middag. Sovesal koster mindre og enklere måltider går det også an å få. Men det blir noen høvdinger. I alle fall når vi gjør det slik som vi gjør.

I kroner og øre koster det litt, men slett ikke avskrekkende. Det spørs akkurat hva vi sammenlikner med og hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Og selvfølgelig på budsjettet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Forutsetninger, ja. For er det egentlig dyrt med fjelltur? For undertegnede går det tilsynelatende helt greit å rigge leir, sove ute eller inne, gå på sti, bære sekk og alt det andre en slik tur fører med seg. Men alt dette koster. Det koster fryktelig mye energi da det pågår. Jeg tror jeg nevnte det for sherpaen på tur; at det skulle vært moro å visst hvor mye mer energi jeg måtte bruke på en tur nå enn om jeg hadde vært uten fatigue og funksjonsnedsettelser i bein og ellers i skrotten.

Det får jeg aldri svar på antakelig. Men det jeg vet, og hipp hurra for det, er at det går an. Med en bra sherpa klarer jeg tre og en halv slik dag på rad.

Prisen? Den betales den. Vær trygg. Først så måtte jeg bruke ekstra lang tid på å pakke før jeg dro. Pauser både i planlegging og gjennomføring måtte til der også. Tipper jeg kan regne en arbeidsdag.

Dagene etter at jeg kom hjem har blitt brukt til restitusjon. Dag en gikk med til tørking og rydding av utstyr. Dag to var et rent smerteh…. Dag tre var i grunn også det, men jeg kjente i alle fall at det var på vei til å komme tilbake litt energi. I skrivende stund er det dag fire. Endelig har jeg kommet meg på tur igjen. På sykkel. Skrotten jublet ikke akkurat. Tung, energiløs og litt som kokt spagetti. Men jeg er i gang igjen. Og akkurat det her ligger i prisen. Og den er jeg villig til å ta. Det er i grunn ganske fint at jeg vil det for jeg har ikke noe valg. Ikke om jeg skal på fjelltur i alle fall.

Så om det er dyrt med fjelltur? Njæææ. Har du tid til å bruke minst 7-8 dager på en 3,5 dags tur, så går det vel opp i opp. For kostbart for noen. Nødvendig måte å prioritere for meg.

Jeg kan nemlig sitte og kjenne at jeg har mestret. Jeg har fått til på tross av. Jeg kan med litt tilrettelegging. Og prisen jeg betaler etterpå er forhåpentligvis ikke høyere enn at jeg slipper unna varig gjeld….

PS! Jeg kan nå åtte dager etter hjemkomst fortelle at jeg fortsatt, selv om det tilsynelatende begynte å snu etter fire dager, betaler den fysiske prisen. Tenk om budsjettet sprekker 😉.

Akkurat det er det lite av her i Innlandet. Generelt lite hai. En og annen krokodille, eller «den aller største gjedda noen noensinne hadde sett» finnes det nok. I alle fall har jeg vært en tur i sumpen. Og det var så definitivt krokodillehabitat. I alle fall så det slik ut. Krokodillene hadde nok spist allerede i dag, for de så vi ikke noe til. Ei trane var den eneste som lot seg forstyrre såpass at vi fikk sett den på nært hold.

Det eneste som på et tidspunkt virket truende var Donald m familie. Duppende rundt i sivet etter å ha studert et fint laftet naust ved stranda oppdaget vi plutselig at kvakkerne var på vei mot oss. Som missiler for de gjennom vannflata med sikker kurs mot den grønne kanoen. Først så vi en, så kom det en til og til slutt så var vi omringet av seks stykk Donald type spitfire. De bremset ned da de kom helt innpå kanoen og vi måtte skuffe dem med at vi nok dessverre hadde spist opp lunsjen vår allerede. De bråendret holdning og fortsatte litt nonsjalant innover i sivet. Helt uberørt. Lot som ingenting.

Vi kunne padle videre og møtte hverken hai, krokodille, gjedde eller morderender på resten av turen. Ikke fisk heller, altså. Selv om diverse spinnere fikk seg en badetur.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Strandhogg.

Det beste jeg vet med bloggen, og deling på sosiale medier for øvrig, er de gangene innleggene mine kan være til inspirasjon for andre. I en eller annen form.

Husk at det finnes muligheter for alle! Uansett forutsetninger. Men vi må ville det! Og legge til rette! Og gjennomføre! Jeg kan gjerne være inspirasjon for de som trenger det. På mitt område. Jeg bruker alt jeg leser og alle jeg kan som inspirasjon sjøl. Det trengs å ha noe å strekke seg etter.

Og da er det også viktig å kjenne at på tross av alle muligheter som fins så er det enkelte ting som begrenser oss i hverdagen. Og det må det være lov å ta inn over seg og synes at er ganske kjett. Uansett om vi er varig eller midlertidig syke eller om hverdagslogistikken eller andre forpliktelser skaper utfordringer. Jeg er i alle fall slik skrudd sammen at viljen styrer mye. Hvis jeg VIL nok så kan jeg. Ikke alt, men noe. Tilpasset meg. Og det er jeg fryktelig glad for! Jeg kan for eksempel gå noen kilometer i  fjellet dersom jeg har tid nok til rådighet, god sherpa og at vær og forutsetninger eller ligger til rette.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg fikk være en inspirasjon her:

Ferieplaner.

Det handler mye om akkurat dette:

Ikke så mye om dette, selv om en god del dager er slik også:

Selv om det betales en del for det første på det her viset. Heldigvis har jeg noen andre til å slikke mine sår. Så slipper jeg å gjøre det selv😉

Finn deg inspirasjon for dagen!

Det er trendy å gå noe på langs. Helst et land. Eller i det minste en fjellkjede eller et område. Norge på langs er det «mange» som driver med. Både fra nord og fra sør og på beina eller på sykkel.

Og det er jo viktig å følge med i tiden. Være litt trendy. Damene vi hadde glede av å dele bord med under middagen på DNT-hytta i forrige uke hadde skjønt det. Og kastet seg på trenden. De skulle gå Liectenstein på langs. En slags trendy pub-til-pub-tur, tror jeg.

Jeg vet ikke om de tulla. Jeg håper nesten ikke det. For det meste handler om å tilpasse. Se muligheter. Finne sin egen vei. Og når du snart er 75, som den ene av dem var, så har du nok øvd litt på det. Å finne egen vei om det så er på langs, rundt eller tvers gjennom.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så hvor går neste escape? På langs? På tvers? På skrå? Rett fram, uansett hva vi støter på?

Vi har snublet, gått, padlet, syklet, ridd og vandret rundt i 10 år. Vi har jo gått Rondane på langs. Fra nord til sør. Vi har gått trekanter både i Rondane og Jotunheimen. Og vi har padlet både framover og bakover i Alvdal Vestfjell og ridd inn i solnedgangen i Rendalen. Vi har besøkt Skarvheimen og nå sist Langsua. Vi har til og med gått Rondane på trass. Det var i fjor. På 10-turers jubileet vårt i The Great Escape.  Vi «mangler» blant annet Hardangervidda. Det kunne vært en mulighet og antakelig et terreng som passer skrotten til friluftsheidi.

Den neste blir The great Escape vol 12. Hvilke muligheter! Kanskje vi skal gå på langs? Liechtenstein, for eksempel? Eller Monaco. Eller Vatikanstaten. Lurer på om det fins mange fine lavvoplasser der. Og badeplasser og muligheter for å gå på do i en busk…

Det spørs om vi kommer til å savne knotten, så jeg har en mistanke om at det blir mer trass enn trend 😉

Han her holdt til i Langsua nasjonalpark og gikk friluftsheidi på tvers. Muligens på trass.