Det beste jeg vet med bloggen, og deling på sosiale medier for øvrig, er de gangene innleggene mine kan være til inspirasjon for andre. I en eller annen form.
Husk at det finnes muligheter for alle! Uansett forutsetninger. Men vi må ville det! Og legge til rette! Og gjennomføre! Jeg kan gjerne være inspirasjon for de som trenger det. På mitt område. Jeg bruker alt jeg leser og alle jeg kan som inspirasjon sjøl. Det trengs å ha noe å strekke seg etter.
Og da er det også viktig å kjenne at på tross av alle muligheter som fins så er det enkelte ting som begrenser oss i hverdagen. Og det må det være lov å ta inn over seg og synes at er ganske kjett. Uansett om vi er varig eller midlertidig syke eller om hverdagslogistikken eller andre forpliktelser skaper utfordringer. Jeg er i alle fall slik skrudd sammen at viljen styrer mye. Hvis jeg VIL nok så kan jeg. Ikke alt, men noe. Tilpasset meg. Og det er jeg fryktelig glad for! Jeg kan for eksempel gå noen kilometer i fjellet dersom jeg har tid nok til rådighet, god sherpa og at vær og forutsetninger eller ligger til rette.
Jeg fikk være en inspirasjon her:
Det handler mye om akkurat dette:
Ikke så mye om dette, selv om en god del dager er slik også:
Selv om det betales en del for det første på det her viset. Heldigvis har jeg noen andre til å slikke mine sår. Så slipper jeg å gjøre det selv😉
Finn deg inspirasjon for dagen!
Sånn er det 🙂 Det er godt vi kan inspirere hverandre 😀 klems
Klem tilbake 🙂
Jeg synes du er RÅ!! Du vet jo at min far hadde MS, og det var ikke lett å få gjennomført ting. Men han sto også på med det han kunne så lenge han kunne. Og det at du går på de turene er helt utrolig. Det er noe med psyken der som er veldig viktig, og som du har skjønt. Det er f eks det med å gjøre de små ting, og glede seg over dem. Og hvis det er større så takler du å ha sherpa og det er svinaktig bra! Det å tåle å få litt hjelp. Det burde vi alle være bedre på, da klarer vi mer. Og jeg vedder på at den sherpaen din “får igjen” på tusen andre måter, med ditt fantastiske selskap. Jeg har måttet være gjennom noe av det samme på jobb. Jeg er skikkelig dårlig på noe, digitale greier, og det tok meg lang tid før jeg “taklet” å måtte få hjelp. Synes det var vanskelig. NÅ synes jeg ikke det. Nå vet jeg at de får annen type veiledning og hjelp av meg, pga min erfaring over tid med barn (jeg er eldre og jobbet lenger) og min kreativitet, som de ikke har halvparten av.. 😀 Stå på, du er en inspirasjon for meg også!
Takk for fine ord med viktige poenger! Det å ta imot hjelp, og å være avhengig av det, er en skikkelig utfordring. Jeg har heldigvis verdens beste sherpa som har en helt spesiell forståelse for hva som må til for akkurat disse utfordringene. Så må jeg mange ganger om dagen jobbe med meg sjøl for å godta at jeg ikke fikser alt alene. Sånn er det jo for oss alle, men det blir spesielt tydelig når en står i en situasjon der en må ta imot hjelp til ting som før har gått fint på egenhånd. Som jeg sa da jeg var på rehabilitering i høst og trillet litt på en rullestol der det satt ei dame med nyamputert bein: “jeg har to armer og to bein og jeg syns det er greit å bruke dem til noe nyttig så lenge det går”! Og så er det herlig å kunne bruke dem til noe morro!
Ja, bruk dem så lenge du kan. det gjelder oss alle. Noen litt lenger enn andre. Så er det å finne andre ting etter hvert som kan være vel så bra. 🙂
Takk for link, og du er virkelig en inspirasjon.
Takk -)