Stolleken.

Sommerferie er det visst. Og vi spiste middag på terrassen i dag, det er riktig. Og der har vi da fått til både frokost, middag og litt til selv om regn og temperatur minner aller mest om noe helt annet enn sommer. Men nok om været! Til tross for at det er sommerferie. Det får vi ikke gjort noe med. Og derfor får vi ta det vi får og gjøre det beste ut av akkurat det.

Så i dag har vi hatt stolleken på terrassen. Overhodet ikke i tradisjonell forstand. Mer med grønnsåpe, klut og skrubb! Og lite sitting. Endelig skal det grønne kjøkkenbordet og stolene fram i lyset igjen. De skal faktisk flytte til nettopp; Grønland! Så dagens stollek på terrassen var kun for å vaske vekk minst 20 års spindelvev, støv, møkk og annet udefinerbart som havner på slike ting som står lagret på låveloftet.

Dermed stolleken. Med klut. Mulig det blir en liten malejobb for avleggeren og samboeren utpå høsten. Det får de bestemme. Og det kommer helt an på hvor på skalaen eksisterende «patina» blir vurdert.

Nå her de i alle fall fire stoler (og ett bord) så stolleken skulle være mulig!

Dagens boligmarked.

Boligmarkedet er rimelig aggressivt for tida. Det vet alle som forsøker å komme seg inn på det. I alle fall i byene. Men jeg kan bekrefte at våren har vært røff på det området også her i mer grisgrente strøk.

Det har vært en smule kamp om objektene. En god del skrål og fighting både på visninger og i tida etterpå. Nå ser det imidlertid ut til å ha roet seg noe. De som har flyttet inn har stort sett satt full fart på familielivet og de fleste ser ut som de lykkes ganske bra.

Noen av vinnerne i «budrundene» her i nærområdet finner dere her:

Kjøttmeis.
Her bor kjøttmeisen.
Svart og hvit fluesnapper vant det “gjeveste” kassa på epletreet.

Og fluesnapperungene vil ha mat støtt.
Disse bor i den grønne kassa i skogen.
Her.
Og i kassa på leveggen er disse kjøttmeisungene klar for flygetrening.
Mens her vant vepsen budrunden.

Siden markedet stort sett er under kontroll heromkring akkurat nå, så kan vi jo konsentrere oss om øvrig marked. Det i hovedstaden for eksempel. Avleggeren og samboer blir husløse i august og leter etter trivelig bosted å leie. Antakelig litt større og med noen flere fasiliteter enn bildene tidligere i innlegget.

De fjærkledde er i hus – kanskje bloggen kan hjelpe å få avlegger & co i hus også?

Sommerjobben.

I år har jeg fått meg sommerjobb. Så nå vet jeg i grunn akkurat hva jeg skal drive med når jeg ikke er ute på tur, griller, bader, drikker vin eller henger i hengekøye mellom et par trær et eller annet sted  denne sommeren. Evnetuelt alt på en gang.

Jeg satser på at det blir litt regnvær innimellom. Og jeg satser på at kapasiteten og formen er akseptabel. Ambisjonen er nemlig å lese alle disse i sommer:

1943-1975
En skatt.

Og helst klare å skrive minst en planlagt og «bortlovet» artikkel til ei egnet bygdebok ut fra innholdet. Bøkene er av typen 7.sans og fulle av nedtegnelser om været, hvem som kom på besøk, barn som ble født og når det egentlig ble satt poteter i jorda det aktuelle året. For eksempel i 1954.

«Historien» starter som bildet av bokryggene forteller så smått i 1943. Men der har min oldemor i ettertid skrevet fremst i boka: «Vi turde ikke skrive hva som hendte oss, det var farlig, alt var farlig…».

Jeg grugleder meg. Det blir et dypdykk i historien til forfedrene og -mødrene. Sett gjennom deres egne øyne. En skatt. Og slikt noe må behandles varsomt og med respekt. Foreløpig har jeg sett på bilder og skumlest litt sporadisk blant annet om rasjonering og søknad om innkjøp av sko til ungene. Det kjennes i grunn ut til at denne sommerjobben kan bli noe omfattende. Ikke så rart når «råstoffet» strekker seg over tredve år og nevner minst tre-fire generasjoner 😉

De to som skrev bøkene: oldefar Sverre (1892-1977) og oldemor Sina  (1901-1995).

 

I dag: værstasjon!

Champagnebalkongen sitt alter ego er nemlig akkurat det. Værstasjon. I ettermiddag bemannet med to; undertegnede og katta! Katta bryr seg mindre om været så lenge det ikke er ekstremt i noen retning. Hverken for varmt, for kaldt eller for mye vind eller bråk av regn på taket. Hula er best uansett.

Nå sitter vi her altså. På champagnebalkongen som ble til værstasjon. Og ser og hører at regn- og tordenbygene kommer snikende vestfra. En og annen «blitz» observeres også. Og romling! Akkurat passe langt unna nå. Men det drypper mer og mer på taket her, og skurene ser ut til å nærme seg, så vi får se hvor trivelig det blir på denne balkongen etter hvert. Nå lyner det rimelig ofte også, faktisk.

Også sett fra champagnebalkongen som aldri har sett snurten av noe champagne, egentlig. Men vær – DET har vi!

Det “ruller” nærmere.
Champagnebalkong med hule.
Huleboer.

 

Alle mann til pumpene!

Eller potetene😉

 

Hva feires i dag tro?

Dagens store spenningsmoment var om han som fikk disse da han kom hjem fra jobb egentlig visste hvorfor han fikk dem!?!

Han påsto at han gjorde. Selv om dama i blomsterbutikken mente det var et taktisk godt grep å sørge for blomster på bordet sjøl! I og med at det i alle fall var en av oss som husket datoen. Det gjelder vel erfaringsmessig for det meste; ta ansvar når du kan!

I dag har nemlig småbrukeren og jeg hengt sammen slik offisielt i 30 år. Helt fra 16.mai 1994, faktisk. Akkurat da ble kompisen en smule snurt fordi småbrukeren ikke ville være med på fest. Han var nemlig opptatt med å få seg dame 😉. Og han ble aldri kvitt a, heller. Og siden jeg kom på det igjen fordi jeg lette etter bilde av en niese som har bursdag i dag, så tenkte jeg at det var verdt ei rose eller to. Uansett hvem som kjøpte dem.

Og 30 år fortjener både roser og egentlig en medalje, tenker jeg. Så applaus og gratulasjoner er helt på sin plass. Jeg skal sørge for at de kommer til rette vedkommende. Småbrukeren, for eksempel!

Gratulerer med 30 år!

Hagesesongen.

Det er få «rom» med vegger rundt jeg syns er finere enn det jeg var inne i i dag. Det fins noen rom som er så tiltalende, skaper så mye undring og setter sansene såpass i sving at de er verdt å minnes. Rom jeg syns er like spennende som det «naturlige rom» utendørs til fjells, vanns eller skogs.

Det finnes noen bibliotek og museumsrom som er slik. I dag har jeg vært i et annet slikt rom. Et drivhus! Vårens første tur på gartneriet ble foretatt for noen timer siden. Det er ikke mye som skal ut i hagen her enda. Spesielt så lenge drivhuset måtte gi tapt for snømengdene i vinter og vi derfor er uten. Men litt skulle vi ha. Og jeg gleder meg allerede til neste gang. Da skal mer av det her tas med hjem.

I dag ble det bittelitt og pallekarmer og ei og anna krukke på trappa har fått litt innhold. Over helga skal litt mer frø i jorda, og hagesesongen er så definitivt i gang.

Mai er blå.
Uendelig masse liv.
Denne tror jeg at jeg satte ut en gang i fjor, og tenkte at den sikkert ikke kommer igjen. 
Småbruker i hagemodus.
Hagens eneste tulipan som kommer igjen år etter år. 
Grana har pyntet seg.
Grana er fargerik selv om det ikke er jul.

Hva er hva og hvem sa hva?

Dette er et stille skogsvann i rimelig uberørt natur en septemberkveld. Bildet er tatt fra hengekøyeleiren til undertegnede med følge:

Dette er vindmøller. Disse står i Sverige og er brukt til å male korn. Bilder av bilder tatt av undertegnede på ferietur for en del år siden:

Dette derimot er ikke vindmøller. Dette er vindturbiner. Bilde fra fosenvind.no:

Nærskogen her jeg bor er nå truet av «vindeventyret» som det rett som det er blir kalt både av utbyggere og de som har interesse av det og også en smule ironisk av motstandere. Turbiner benevnes som redningen både for klima, økonomien, nærmiljøet og menneskeheten. Og i samme slengen kan vi lese om dommer i utlandet MOT vindturbinparker. Vi kan lese om LOVNADER til lokalbefolkning som ikke blir overholdt. NATURØDELEGGELSE som følge av vindturbinetablering. Forskere er klare på at nedbygging av natur er en alvorlig trussel for klimaet og de fraråder det og ber om at det settes inn ressurser for å finne andre løsninger for å få ned bruken av fossil kraft. Men utbyggere og forkjempere fortsetter å argumentere med penger, vekst og «nødvendighet for framtida».

Jeg skriver leserinnlegg. Dette er foreløpig mitt siste i en serie som inntil i dag består av fem innlegg. Så langt. Lenkene nederst i innlegget anbefales for de som vil lese mer om saken.

Det er jo skog overalt!

Ikke sant? Eller?

I Norge lever vi med den overbevisning at vi har fryktelig mye natur. Vi har store fjellområder, frisk luft, elver og daler. Og tar du en kjøretur oppover Østerdalen så er det jo skog overalt!

Men er dette egentlig riktig?

Ifølge Dag O. Hessen er dette en villfarelse. «Forestillingen om Norge som et villmarksland er en myte», sier han til forskning.no. Og når vi vet at de siste fem årene så har vi i Norge i snitt bygget ned 79 kvadratmeter natur hvert minutt, så forstår selv den minst regnekyndige av oss (for eksempel meg) at vi kommer til å gå tom. Raskere enn vi tror. Et googlesøk der tallmaterialets opprinnelse er Miljødirektoratet, MDG, norskfriluftsliv.no og regjeringen.no forteller at vi her i landet de siste snaut 30 årene har bygd ned arealer tilsvarende omkring 7000 fotballbaner. HVERT ÅR! 75 % av dette er skog. På denne måten blir det jo tomt!

Den største trusselen for biomangfoldet vi er så avhengig av er nedbygging. Nedbygging, oppstykking og arealendring. Ved å bygge ned villmarka bygger vi også ned vår buffer mot klimaendringene som skjer. For villmark, og spesielt uberørte skogsområder, hjelper oss med å ta opp karbon og utslipp. Og urørte skogsområder gir dyr og planter større mulighet for å tilpasse seg og overleve de klimaendringene som vi ser i dag og ikke minst de som kommer i framtida.

NINA (Norsk institutt for naturforskning) skriver om det glemte klimatiltaket. Vi har allerede verdens beste metode for å binde karbon (enda). Naturen gjør jobben gratis for oss! Naturen tar karbon ut av atmosfæren og hjelper oss med å bremse klimaendringene. Men til tross for det og i jakten på gode tiltak for å kompensere for menneskeskapte klimautslipp glemmer man også her i Norge å regne med både karbonutslipp fra inngrepene og tap av naturmangfold. Utbygging av vindkraftindustri er et eksempel på dette. I vår villfarelse og der målet er å erstatte fossil kraft med for eksempel vindkraft så tror vi at etablering av vindindustri er grønt. Vindindustrien «grønnvaskes» (Dag O. Hessen), naturinngrep og miljøødeleggelsene underkommuniseres og vi ender med å tape i klimaregnskapet. Arter mister sine levesteder av nedbygging og oppstykking og naturkrisa øker.

Nå trenger vi løsninger som tar hensyn til både klima og natur! For klima avhenger av uberørt natur og naturen påvirkes av klimaet. En sirkel av gjensidig påvirkning og avhengighet. Vi trenger ikke flere vindturbiner. Og vi trenger ikke flere utredninger om vindturbiner er klimavennlige eller ikke.

«For å redusere utslipp til 2030, må Norge redusere nedbygging av nye arealer, særlig produktiv skog og myr. Dette er tiltak som gir umiddelbar effekt i klimagassregnskapet, samtidig som det er positivt for naturmangfoldet, sier miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.»

Klimafokuset i verden har vart mye lenger enn naturfokuset. Det er ikke rart i og med at karbon i atmosfæren er målbart og det kan dermed brukes som et effektivt mål for å følge utviklingen i klimasystemet. Tap av natur er vanskeligere å måle, fordi naturen er så variert og sammensatt. (Graciela Rusch, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA).

Andre steder i verden har hatt vindturbiner lenger enn oss. Og de har kommet lenger enn oss i å se hvordan miljøet påvirkes. På alle måter. Store områder er allerede tatt i bruk til for eksempel vindturbiner og konsekvensene begynner å bli tydelige. Ikke minst for lokalsamfunnene. I Frankrike har domstoler ikke bare stanset drift av vindturbinanlegg på grunn av fugledød. Frankrikes høyeste forvaltningsdomstol har også utstedt et midlertidig forbud mot godkjenning av nye anlegg og videre utvikling av eksisterende vindindutstrianlegg. Klagepunktet i denne saken var ikke tilstrekkelig utredning og håndtering av støyproblematikken. Støyproblematikk er også i Odalen et punkt som berørte opplever at ikke blir tatt på alvor.

Så da er mitt spørsmål:

Hvorfor holder det ikke for Stange Almenning, Statkraft og NVE å lese seg opp på allerede eksisterende utredninger, rettsaker, erfaringer og forskning for å forstå at utbygging av vindkraft ikke er løsningen for et framtidig og bærekraftig lokalsamfunn her i Stange kommune?

Med så mye tilgjengelige fakta fra både troverdige og forskningsbaserte kilder, både nasjonale og internasjonale, så vil det overraske undertegnede voldsomt dersom en egen utredning for akkurat vårt område vil konkludere med noe helt annet enn det som allerede er erfart og kartlagt.

Så derfor, igjen: Det finnes ikke en utredning i verden som vil endre på dette fakta: Utbygging og arealendring er den største trusselen for både klima og naturmangfold på kloden vår! Dette er kjent og vi må handle NÅ!

Det anbefales å lese denne artikkelen der NRK beskriver naturtapet her til lands:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560

På den tida det tok meg å lese den «mistet» vi i følge «telleverket» nederst i saken 978 kvm natur. Og da var ikke for eksempel veier til vindturbinanlegg tatt med!

Kilder vedr. domstolvedtak Frankrike:

https://www.document.no/2023/12/13/turbinene-dreper-tusenvis-av-fugler-fransk-domstol-stenger-vindmollepark/

https://www-epochtimes-de.translate.goog/politik/ausland/paukenschlag-franzoesisches-gericht-stoppt-genehmigungen-fuer-alle-windkraftanlagen-an-land-a4636288.html?welcomeuser=1&_x_tr_sl=de&_x_tr_tl=no&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=wapp

Takk til Torben Daub som informerte om denne dommen blant annet på Facebook.

Kilder vedr. natur som klimatiltak og konsekvenser av nedbygging:

https://www.forskning.no/naturvern/dag-o-hessen–det-viktigste-er-ikke-a-restaurere-naturen-men-a-la-vaere-a-odelegge-den/1811297

https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Stories/Det-glemte-klimatiltaket

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2023/april-2023/redusert-nedbygging-er-bra-for-klima-miljo-og-landbruk/

https://www.mdg.no/redd-naturen

Tidligere innlegg om saken “på merittlista”:

 

Gullegget er lagt.

Sikkert. Her i huset kjører vi derimot med tidenes største, mest vulgære og etterhvert ganske stygge lilla glitterpåskeegget. Innkjøpt av en i sin tid i overkant lilla-elskende 8-9-åring en eller annen gang før 2010, tenker jeg.

Fjor sendte vi film av påskeegget som det kom en kattunge ut av, nemlig Nasse, på videolink til Tokyo-studenten. I år er egget uten katt og heller live på småbruket.

Men nå er gjetteleken unnagjort og både avlegger og småbruker har prøvd seg på ulike gåter og fått bokstaver i premie.  Både PENGE, PLANKE og BONG ble foreslått uten nevneverdig applaus. “Men vi kan faktisk skrive CHAMPAGNE, tror jeg”, sa avleggeren. Og løsningsordet ble selvfølgelig CHAMPAGNEBALKONGEN.

Og der hadde påskeharen vært, for ikke å si -høna, og lagt egget sitt, gitt. Det lilla. Ikke noe gullegg! God påske! Lag deg gode dager med eller uten gullegg, høner eller påskeharer.

Mest mulig oppmerksomhet, takk.

Noen ganger gjelder det å gjøre mest mulig ut av seg på den korte tida en er i rampelyset. Slik som han her:

Denne vedposen er tom. Altså! Men noen må jo sjekke at den er heeeelt tom!
Denne duken er definitivt både litt for ren og litt for nystrøket. Not anymore!

Han syns nok helt klart at vi tobeinte i huset har vært mye borte i dag. Så da gjaldt det visst å gjøre seg bemerket da undertegnede var innom så vidt ved lunsjtid.