Hvilken personlighetstype er du? Hvordan du reagerer når den første snøen faller om høsten sier muligens noe om hvilken personlighetstype du er? Jeg vet ikke akkurat det, men la oss for bloggens skyld forenkle det hele solid. Hvordan er din reaksjon når den først snøen faller? Jeg vet bare at reaksjonen er enormt forskjellig fra individ til individ.
Noen blir forbanna og rett og slett hater det som kommer ned. De hater både den rene nedbøren av type hvit og ikke minst tanken på at vi har månedsvis med vinter og mørke foran oss. De forbanner glatte veier og kulde. Noen jeg kjenner går så langt at de kaller snøen for «jævelpulver». De ser på snø som heft og gruer seg til å måke. Ikke så vanskelig å forstå akkurat det!
Så har vi den motsatte varianten. Det er de som fascinert kikker ut gjennom vinduet når fnuggene daler ned og ikke kan komme seg i uteklærne fort nok. De som stormer ut og bygger snømann, aker og fanger snøfnugg på tunga før de treffer bakken. Mange av disse lurer på når de egentlig kan ta frem skia. Ofte lenge før det hvite dekker plengraset. Jeg kjenner flest unger som er slik. En og annen overivrig voksen som helst skulle hatt skiføre hele året finnes også. Men min erfaring sier meg at de fleste snøelskere er under 10 år.
I forrige uke kom den første snøen her jeg bor i innlandet. Det kom relativt lite av den. Kun et melisdryss. Det var den første snøen i år. For to år siden kom det mye. I alle fall nok til at brøytebilen fikk mange turer forbi småbruket.
Da var jeg en av de som måtte ut. Og bygge snømann (katt, faktisk). Og fange snøfnugg med tunga. Det er lenge siden jeg var 10. Yrkesskade antakelig.
Dagen etter var det heldigvis litt igjen. Nok til å kaste snøball på blink og bygge «snøtanks». «Snøtanks» består av litt snøballer av type som i snøborg, men satt sammen på en litt abstrakt måte og med mye teknisk utstyr som blant annet er spesielt effektivt om man blir angrepet av helikopter! Nemlig. Det sa ingeniørene som bygde den i alle fall. De var ca 4 år. Hver.
“Det snør! Himlens korrekturlakk over feilstavet sommer…”
(Anne Grete Preuss)
Lett redigert innlegg opprinnelig publisert i oktober 2020.
Denne helga har vi bedrevet mye økonomi her på bruket. Det er epler, plommer, salat, tomat, melon, løk, agurk og potet å finne, blant annet. Og en haug annet godt. Selvberging. Og undertegnede kaller det en form for mikroøkonomi.
Da er det fint at en av de som holder på med denne mikroøkonomien, eller potetøkonomien om du vil, etter hvert er rimelig godt bevandret i makroøkonomi også. Både fra universitetet i Oslo og fra Sofia-universitetet i Tokyo, Japan. Makroøkonomien, akkurat denne gangen rentepolitikk, leses inntil videre ved kjøkkenbordet, mens mikroøkonomien graves opp i potetåkeren.
Noen må jo kunne de greiene der. Og da er det vel greit at noen av de kan litt om potetøkonomi også?
I ettermiddag har vi brukt mye tid på balkongen, du og je. Og det er det ikke så mye å si om. Og ikke så mye å blogge om. Vi blir er ei lita stund til. Helt til himmelen går fra turkisgrønn og oransje til svart.
Gå og legg deg!, sier vi til hverandre her i huset når noen av oss er håpløse på et eller annet område, eller såpass synlig trøtt at det meste går i ball. Som regel sies det til småbrukeren. Han er nok trøttest, og sikkert teitest… Jeg tror uttrykket ble brukt av avleggeren en gang for mange år siden, og så har vi bare adoptert begrepet. Riktignok brukes det med en smule glimt i øyet, men litt realisme er det jo når det brukes. Og alle skjønner at det er på tide å slappe av litt 😊
Ikke du!, er et annet uttrykk som ofte brukes her i huset. Veldig ofte, faktisk! Det er myntet på katten. Når det åpnes en dør, om det er døra til soverommet, utgangsdøra, dodøra eller kjøleskapsdøra; samme greia. Det gjelder å sende avgårde et «ikke du!» litt overdrevent høyt og bestemt. Ellers kommer det en firbent pelsball som skutt ut av en kanon og stuper først inn eller eventuelt ut.
Gå i skapet!, har jeg tenkt lenge nå. Akkurat den meldinga er myntet på klesvasken. Den henger på stativet på tredje dagen og er tørr. Veldig tørr. Men av de tre utsagnene så er det ingen tvil om at det er denne som har minst effekt! Selv om alle mottakerne i grunn er rimelig tunghørte når det gjelder slike meldinger.
Vel vel! Det er litt tidlig å legge seg. Og katta er akkurat nå rimelig harmonisk. Så da er det vel ikke noe annet valg enn å få den klesvasken inn i skapet? I og med at den fortsatt ikke gjør det sjøl, mener jeg!
Han som ligger her har mistforstått alt: han har gått og lagt seg, og tror helt åpenbart at “ikke du” gjelder klesvasken. Ingen hjelp å få.
Det er lett å ta feil ping-pong-ball. I alle fall når du er sju og en halv måned og en noe rabiat og antakelig svaksynt katt. Dessuten så er de røde ping-pong-ballene ganske så smakfulle. Saftige og fine å sette tenna i.
Dermed er taktikken å ha røde baller, les tomater, og annet spiselig på innsida av glasset. Og katter og vanlige ping-pong-baller på utsida. Det siste er nemlig det som er aller morsomst å leke med!
Og slik preges altså interiørvalgene her på bruket…
Det siste og nyeste innen interiørtrender er herved innført på småbruket. Siden tente kubbelys for meg stort sett tilhører en annen årstid, så gjelder det jo å finne alternative bruksområder for diverse lyslykter og slikt.
Her danderes altså tomat og paprika til ettermodning. I lykta. På kjøkkenbordet.
Fordi det er så fint med litt farge? Eller fordi vi ikke har plass noe annet sted? Til tomater og paprika, altså. Eller fordi det er spesielt lettvint når vi skal spise?
Det går noen ganger litt sport i å lete etter nye måter å bruke grønnsaker fra hagen på. Og da selvfølgelig i særdeleshet squash. En sånn grønn, avlang en, vet du. Ikke agurk og ikke gresskar. Midtimellom. I år hadde vi under halvparten så mange squashplanter som i fjor. Fjoråret beviste nemlig at disse her gjerne går for verdensherredømme når de først setter i gang. Så i år skulle vi begrense oss.
Men vi har fortsatt nok, for å si det sånn. Vi griller squash. Vi bruker den i salaten. Vi panerer og friterer squash og vi koker squashpasta. Vi lager squashziti, en slags oppgradert lasagneaktig ovnbakt sak. Og jeg spiser rå squash som snacks. Men i går ble det altså squashsalat som tilbehør til ørreten. Ikke agurksalat. Men lagd nøyaktig på samme måten. Med squash.
Endelig får avleggeren oppleve litt norsk sommer. I natt da jeg hentet henne på fest var det 9 grader. Pluss. Da hadde hun fått med seg to hagefester her i innlandet. Mellom skurene. Antrekket og innholdet i sekken bar preg av norsk sommer. Sommerkjole og ullgenser på skrotten. Ullundertøy, langbukse og ullsokker i sekken. Og pledd. Beredt til det meste.
Tidligere denne uka kom hun flyvende fra Japan. 40 grader og høy luftfuktighet. Ikke noe behov for ull der. Kun inne der airconditionen visstnok sto på litt for kaldt. Men nå er både avlegger og koffert og sommerkjole hjemme på småbruket. Det feires og hygges.
Sommer-innlegget mitt i fotoutfordringen skulle egentlig vært et fint blomstereng-bilde, dixierose , men det endte altså med sommertemperaturer.
Å være samboer med en museumsgjenstand….unnskyld, jeg mente selvfølgelig museumsansatt (!!!) kan medføre enkelte greier. En av konsekvensene kan være at det ofte handler om museer, og da helst der det finnes gamle hus, når paret skal på hotelltur. Aller helst gamle hus med vesentlig innslag av laftetømmer, flistak eller spesiell byggestil ellers.
Så slik er det jo så klart for friluftsheidi og småbrukeren. Som museumsansatt, LANGT under normalalder for å bli betegnet museumsgjenstand, er småbrukeren det som trygt kan kalles spesielt interessert. I hus, spesielt trehus og tømmer. Hver gang undertegnede kjenner seg ferdig med å innånde historie, tjærelukt og se for seg livet slik det var på husenes «tid» så passer hun på å tilbringe noen minutter på en beleilig benk eller ei trapp. For småbrukeren har jo bare så vidt begynt. Og slikt blir det selvfølgelig mye bilder av også. Friluftsheidi har jo bare akkurat så mye tålmodighet til å sitte uvirksom på en benk.
Det ble mange museumsgjenstander på denne turen. Mest hus. Og ingen av gjenstandene var småbrukeren.
Gamle Hvam museum. Undertegnede hadde gått over til fokus på flora…ikke tømmer.
Klokketårnet ved Søsterkirkene på Granavolden.
Granavolden sett fra Prestegårdshagen.Granavolden.Stenhuset.Mariakirken sett fra restauranten på Granavolden gjestgiveri.Nabolaget.Søsterkirkene i solnedgang.Miste av fokus igjen. Fjell i sikte!Hadeland folkemuseum.Utsikt mot Tingelstad gamle kirke fra Halvdan Svarte sin gravhaug(i følge sagnet…).En typisk detalj å henge seg opp i.Hvem var de, de som kom før oss?Tingelstad gamle kirke.
