Dagen derpå?

Striskjorta og havrelefsa og slikt er dagens tema.

Rett som det er så har jeg hørt folk si at «det er så godt å komme i gjenge igjen», «striskjorta og havrelefsa» og så videre. Utsagnet kommer etter ferier eller langhelger der folk har levd livets glade dager, tatt en dans på roser, eller rett og slett gjort det helt motsatte av det de gjør en vanlig hverdag. Det betyr at folk setter pris på å returnere til hverdagen.

Jeg har alltid og hardnakket motsatt meg dette utsagnet. Ikke hverdagen i seg sjøl, altså. Det æ’kke no’ gæernt med den. Men jeg syns som regel det er skikkelig hardt og brutalt å gå tilbake til vanlig hverdag etter utskeielser. Jeg liker ikke å avslutte moroa, for å si det sånn. Og vil nesten alltid fortsette dansen på roser, hotelloppholdet eller turen. Vanligvis.

Akkurat i dag er jeg litt i tvil. Helgas utskeielser var ikke så lange, men veldig hyggelige. Og litt slitsomme. Det må innrømmes. Så i dag roer jeg nøtta, prøver å få kroppen i noenlunde normal stand ved hjelp av litt trening, og tilbringer tid helt alene for meg sjøl. Hverdag. Striskjorte og havrelefse. Katta er i nærheten da, om det skulle være behov. Dessuten har jeg snakket med et par stykker på trening samt min personlige it-ekspert. Det er akkurat så sosial som jeg kommer til å være i dag.

Sånn må det være for et annenhver-dag-menneske som meg. Sosialt samvær, bilkjøring, tur, svømming, felles måltider og barbesøk må etterfølges av hverdager. En hverdag som preges av restitusjon av både kropp og sjel. Jeg samler sammen restene.

Kall det striskjorta og havrelefsa om du vil. Eller dagen derpå…

Pysj og slækking i senga underveis i feiringa var relativt digg.
Et slags boyband jeg traff på fjellet, tror jeg….med mest girls.
Høstfjellet.
Girlsa.
Frukt og grønnsaker og slikt.

Det ble både tid for fjelltur, mat, drikke, kaffe, bading og enda litt til før 3 av 9 ble sendt med toget og friluftsheidi dro hjem til striskjorta og havrelefsa.

Gratulerer med 1000-års dagen!

Hipp hurra og gratulerer med dagen, mamma. I dag fyller mammaen min rundt år. Jeg har hatt klokketro på at det blir kake i hele dag. Og jeg fikk selvfølgelig rett.

Jeg er sammen med veldig unge mennesker på jobb. Akkurat for tida er de aller fleste jeg henger med der under 6 år. Før helga snakket vi om hva vi skulle gjøre i helga. Det var ingen som skulle på fisketur, men samtlige skulle spise lørdagsgodt. Mye felles for oss alle der også.

Jeg for min del kunne fortelle forsamlingen at jeg skulle i bursdag til mammaen min. Det er alltid interessant å snakke om alder og tall med disse unge menneskene.

Så da spurte jeg: «Hvor mange år tror dere mammaen min blir da?»

Vi var enige om at hun ikke var 5 år. Det gikk jo ikke an. Klientellet var tross alt ikke to år lenger, så en liten smule logikk måtte det gå an å bruke. “Hun er sikkert 1000 år”, foreslo en. Og lo litt. Nyervervet logikk tilsa nok at det forslaget også var noe på vidda.

Etter litt snakk fram og tilbake ble vi enige om at vi måtte sette sammen et 7-tall og et til. Så gratulerer med 70-årsdagen mamma! Det er heldigvis ikke Metusalem som skal feires!

(Ps: skal hilse fra en kollega som syns du var fryktelig ung. Men sånn er det vel når man ser ut som 12 år på bryllupsdagen 😉)

Kunne ta en tur i nabolaget og plukke blomsterbukett til jubilanten.
Jubilanten for ca et kvarter sida.

Tilbake ved fronten.

I går kveld gikk sola ned. Sånn som det pleier. Det ble etter hvert mørkt. Stappende mørkt. Sånn som det blir om høsten når du har glemt at natta er svart her i nord mye av året. Og katta glimret med sitt fravær.

Yoda ble ett år i august. Foreløpig er han utekatt kun på dagtid. Han legger seg velvillig på badet hver kveld. Etter å ha fått kveldsmat så klart. Slik som andre unger. I går var han borte. Med tidligere ervervet og bloggnevnt skade friskt i minne forvandlet matmor seg raskt til crazy-cat-lady igjen.

Ut på trappa og rope. Sikkert 17 ganger. Ingen Yoda. Så hører vi plutselig et kattevræl av typen hannkatt i slåsskamp utafor. Crazy-cat-ladyen var raskt på med hodelykt og sko. Utstyrt med gåstav «styrtet» hun ut. Hu er ikke så lett til beins, da vettu. Alt er relativt.

Jeg fant katt med en gang. En diger gul branne av en hannkatt som lurte rundt hushjørnet. Yoda var ikke å se. Gulkatten forsvant motvillig. Han skjønte nok at det var lurt selv om han ikke var ferdig med oppdraget sitt.

Delvis uti veien og med kattemat i ene handa og kjeppen i andre fortsatte matmora letinga. Hvor hadde pinglekatta gjort av seg? Yppet til kamp hadde han tydeligvis selv om han ikke var å se. Ikke svarte’n da jeg ropte heller. Borte vekk.

Plutselig så var pelsdotten der. Og lurte på hva jeg drev med. Dukket opp av intet. Om han i det hele tatt lærte noe som helst av forrige opplevelse med skade og tur til veterinær er noe usikkert. Denne gangen hadde han i alle fall gjemt seg for fienden, virker det som. Like hel er’n i alle fall.

Og helt tydelig tilbake ved fronten.

Yoda.
Feirer ettårsdag.

“Kake”

The crazy-cat-lady.

Det er meg. I alle fall kjennes det ut som jeg har vært det sånn midlertidig de siste dagene. Gærne-katta Yoda fylte ett år tidligere i august og en eller annen gang i løpet av forrige uke feiret han ettårsdagen med en skikkelig fight. Fredag begynte han å halte. Litt tidlig, selv om han bor sammen med et par rimelig vindskjeve individer. Lørdag la han ikke vekt på poten i det hele tatt. Og slik gikk søndagen også.

En tur til veterinæren mandag avdekket et par reale verkebyller i poten. En pote som var på god vei til størrelse ping-pong-ball, for ikke å si tennisball etter hvert. Antakelig har han blitt bitt. «Du må lære deg å stikke av», som dyrepleieren sa.

Au. Ferdig drenert, men ikke god pote.

Etter å ha drenert ut gørra og satt til sammen fire sprøyter fikk pelsdotten og matmora lov til å reise hjem med en haug med resepter. Omtrent en trillion kroner fattigere, selvsagt. Helt klart roligere katt på hjemvei enn på vei til… Roligere som i fullstendig dritings. Behagelig for sjåføren, les matmora, da.

Yoda tilbrakte resten av kvelden med å støtte veggen kun avløst med spising, slasj halvsoving med hue i matskåla. Matmora vasket golvet for gørr og blodspor. Klassisk hangover-situasjon, med andre ord.

I dag var pelsdotten back in business. Som avleggeren sa, etter kun å ha sett dotten på bilde: «gærne-blikket er tilbake»! Poten er i ferd med å heles. Katta er på godt og vondt i ferd med å bli seg sjøl. Nå er’n kun relativt deppa over ikke å få lov til å gå ut.

Og matmora er i ferd med å gå fra crazy-cat-lady til kun crazy!

Når den eneste friske lufta du får er gjennom et vindu i luftestilling…

Noen må jo støtte denne veggen så ikke hele huset detter ned…

Flyttebyrået tøm og røm…

…men helst ikke gløm, er ferdig med første avsnitt, del 1A og 1B. Et lass er kjørt til midlertidig oppholdssted, et annet blir med ut på landsbygda. Ei stund. Så fortsetter oppdraget.
Flyttekaos er et velkjent begrep. Og i aller høyeste grad tilstede når de som skal ta over leiligheta i morgen kommer med flyttelass både den ene og den andre og den tredje dagen.
Noen har flyttet ut for lenge siden, noen har stablet inn, noen holder på å flytte ut nå og noen har begynt å bære inn mer. Og sistemann er på jobb og må flytte sitt i kveld…Og det støvsuge, bæres, stables og vaskes.
Sånn er det med den saken. Studenten har nå forlatt åstedet og “noen få møbler”, som nyinnflytterne(den ene av dem) satte igjen tidligere i uka er passert for siste gang. Den andre kom i dag og hadde såpass til…
Takk for nå Bislett. Student og kjæreste er nå klar for et nytt kapittel. Flyttebyrået fortsetter oppdraget om et par uker.
Nå pub…

Del 1B.

 

“Noen få møbler”.

 

Ensom og forlatt.

Plutselig var huset tomt. For ei uke siden var vi åtte til bords. Og her er vi vanligvis to. Pluss katte. Først kom avleggeren. Etter eksamen og jobb og en litt uforutsett karantene så ble det endelig ferie på småbruket. Så kom nevøen. For 17 år på rad. Han skulle hatt medalje. I alle fall diplom.

Etter hvert kom friluftsheidi hjem fra rehab også. Og til slutt kom lillebror med familie. Gangen var full av sko. Noen sov på nesten alle rom og det ble spist og drukket anseelige mengder tørt og vått. Og det var trivelig. Gøy på landet.

Men så var det over. Nevø og lillebror med familie forlot åstedet og i helga var det avleggeren sin tur også. Sistemann ut. Nå er det kun småbruker og friluftsheidi igjen. Samt katt. Veldig stille. Som en klok mann har sagt: det er trivelig med besøk, men det er trivelig når de drar hjem også. Jeg er både enig og uenig. Ro og fred er deilig, men det kjennes som det er alt for lenge til neste gang! Jeg liker både fullt hus og fred og ro.

Og takk og pris for at livet byr på begge deler!

Avleggeren forlater ferietilværelsen. Jobben kaller.

Girls night out.

I går dro småbrukeren til skogs. Friluftsheidi tenkte at hu da skulle passe på å gjøre motsatt. Det vil si, det var vel et felles komplott mellom avleggeren og undertegnede. Vi bestemte oss for å være urbane. I alle fall til friluftsheidi å være. Ikke akkurat for avleggeren da, hun bor jo tross alt midt i hovedstaden.

Det ble en trivelig «girls night out». Ingen tvil om det. Både drinker, sushi, is og strandpromenade, samt et folkemylder med sommerkledde lokale helter og heltinner og turister i skjønn forening. Vi diskuterte: det er første gang vi ser så mye liv i denne byen. I alle fall siden nittenpilogbue.

Undertegnede har ikke bestemt seg for om hun tror det er på grunn av korona eller på tross av korona….altså om det har seg sånn at folk gir blanke og dermed går ut uansett, eller om det har med at det endelig er åpent og at det til og med sammenfaller med sydenvær og ferie.

Uansett grunn: vi var bare oss to, holdt minst meteren til andre og avsluttet kvelden tidlig. Med et glass hvitvin på terrassen. «Gøy på landet» innebærer jo at en må være sjåfør om urbane etablissement skal oppsøkes. I kveld ble det avleggeren som måtte stille bak rattet og litt leskende hvitvin i mer rurale strøk var helt fortjent som avslutning på kvelden.

Girls.
De kan sine drinker. 
Og de kan sin fisk.
Fin utsikt, fin avlegger og vond hengekøye.

6 unnskyldninger for ikke å skrive blogg.

Den er ikke nedlagt. Bloggen altså. Den har bare ferie. En dag eller to eller tre innimellom.

Blogg fordrer tid for meg selv. På rehabiliteringssenter kan jeg rydde meg en del av det. Dermed ble det innlegg stadig vekk i forrige uke. Etter hjemkomst har det i grunn gått slag i slag. Gullbryllupsfeiring og feriering med familiebesøk fra andre landsdeler gir et annet fokus. Dermed har det blitt litt bloggferie.

Feriesysler som ikke har havnet på bloggen, enda, de siste dagene er da:

  1. Bueskyting. Både kurs og turnering. Katta forsøkte å bidra som levende blink. Heldigvis var det mange til å lokke og jage…
  2. Bading ved innlandshavet. Skikkelig sommerstemning med et par timer på stranda. Et par timer er omtrent det jeg orker. Både fysisk og mentalt. Men veldig deilig da.
  3. Skogstur med bålkaffe, firhjulingkjøring og kanelsnurrer. Veldig trivelig. Så trivelig at til og med katta ble med. At leteaksjon og intens lokking måtte til for å få han med hjem får gå. Da var’n rolig resten av dagen i alle fall.
  4. Grilling, grilling og mer grilling. Her har blitt grillet svinefilet, pølser, tomahawk, kylling, burger, koteletter ….det meste som lever over vann. At tilbehøret stort sett kommer fra egen potetåker, drivhus og kjøkkenhage er bare stas.
  5. Drinker og hjemmebrygg. Både småbruker og nevø viser seg å ha teft for å blande gode sommerdrinker. Både med agurk fra drivhuset og mynte fra blomsterbedet. Og når lillebror kommer og tilfører sin irish coffee-spesial til drinkkartet blir det enda bedre. Det har visst gått en og annen selvbrygget ale og ipa også.
  6. Kaffe og is og litt stuntshopping på lokal gårdsbutikk med vidunderlig utsikt. Shopping er ellers å betrakte som straff. Men på lokale, små og spennende nisjebutikker kan det faktisk være både gøy og interessant.

 

 

Indianarane kjem.

 

 

Bade.

Skogstur både for de som ville og de andre som ble med…

Som alle vet: det gjelder å ha mest mulig mat i munnen når bildet blir tatt.

Mojitoen, jeg mener mynten, vokser frodig for tida.

Kaffestopp og shopping etter bading. For lokalkjente: ja vi tok den speilvendte varianten.

Både gullbryllupsfeiring og klatring i trær har vært nevnt men utover det har gode skravlestunder og sene kvelder med solnedgang og god temperatur skjøvet blogging ut i kategorien «ikke prioritert». Er det ferie så er det ferie!