Du og je!

I ettermiddag har vi brukt mye tid på balkongen, du og je. Og det er det ikke så mye å si om. Og ikke så mye å blogge om. Vi blir er ei lita stund til. Helt til himmelen går fra turkisgrønn og oransje til svart.

Du og je. Nasse og friluftsheidi.

Gå og legg deg!

Gå og legg deg!, sier vi til hverandre her i huset når noen av oss er håpløse på et eller annet område, eller såpass synlig trøtt at det meste går i ball. Som regel sies det til småbrukeren. Han er nok trøttest, og sikkert teitest… Jeg tror uttrykket ble brukt av avleggeren en gang for mange år siden, og så har vi bare adoptert begrepet. Riktignok brukes det med en smule glimt i øyet, men litt realisme er det jo når det brukes. Og alle skjønner at det er på tide å slappe av litt 😊

Ikke du!, er et annet uttrykk som ofte brukes her i huset. Veldig ofte, faktisk! Det er myntet på katten. Når det åpnes en dør, om det er døra til soverommet, utgangsdøra, dodøra eller kjøleskapsdøra; samme greia. Det gjelder å sende avgårde et «ikke du!» litt overdrevent høyt og bestemt. Ellers kommer det en firbent pelsball som skutt ut av en kanon og stuper først inn eller eventuelt ut.

Gå i skapet!, har jeg tenkt lenge nå. Akkurat den meldinga er myntet på klesvasken. Den henger på stativet på tredje dagen og er tørr. Veldig tørr. Men av de tre utsagnene så er det ingen tvil om at det er denne som har minst effekt! Selv om alle mottakerne i grunn er rimelig tunghørte når det gjelder slike meldinger.

Vel vel! Det er litt tidlig å legge seg. Og katta er akkurat nå rimelig harmonisk. Så da er det vel ikke noe annet valg enn å få den klesvasken inn i skapet? I og med at den fortsatt ikke gjør det sjøl, mener jeg!

Han som ligger her har mistforstått alt: han har gått og lagt seg, og tror helt åpenbart at “ikke du” gjelder klesvasken. Ingen hjelp å få.

Det er lett å ta feil.

Det er lett å ta feil ping-pong-ball. I alle fall når du er sju og en halv måned og en noe rabiat og antakelig svaksynt katt. Dessuten så er de røde ping-pong-ballene ganske så smakfulle. Saftige og fine å sette tenna i.

Dermed er taktikken å ha røde baller, les tomater, og annet spiselig på innsida av glasset. Og katter og vanlige ping-pong-baller på utsida. Det siste er nemlig det som er aller morsomst å leke med!

Og slik preges altså interiørvalgene her på bruket…

Pusesikker mellomlagring av mat fra drivhuset.

Ny interiørtrend!

Det siste og nyeste innen interiørtrender er herved innført på småbruket. Siden tente kubbelys for meg stort sett tilhører en annen årstid, så gjelder det jo å finne alternative bruksområder for diverse lyslykter og slikt.

Her danderes altså tomat og paprika til ettermodning. I lykta. På kjøkkenbordet.

Fordi det er så fint med litt farge? Eller fordi vi ikke har plass noe annet sted? Til tomater og paprika, altså. Eller fordi det er spesielt lettvint når vi skal spise?

Hmmm, tja…hva tror du?

Tomater og paprika i glasshus. 

En sånn grønn en.

Det går noen ganger litt sport i å lete etter nye måter å bruke grønnsaker fra hagen på. Og da selvfølgelig i særdeleshet squash. En sånn grønn, avlang en, vet du. Ikke agurk og ikke  gresskar. Midtimellom. I år hadde vi under halvparten så mange squashplanter som i fjor. Fjoråret beviste nemlig at disse her gjerne går for verdensherredømme når de først setter i gang. Så i år skulle vi begrense oss.

Men vi har fortsatt nok, for å si det sånn. Vi griller squash. Vi bruker den i salaten. Vi panerer og friterer squash og vi koker squashpasta. Vi lager squashziti, en slags oppgradert lasagneaktig ovnbakt sak. Og jeg spiser rå squash som snacks. Men i går ble det altså squashsalat som tilbehør til ørreten. Ikke agurksalat. Men lagd nøyaktig på samme måten. Med squash.

Og gjett om det smakte godt!

Agu…nei; squashsalat!
Denne er moderat i størrelsen. Den grønne altså.

Sommer.

Endelig får avleggeren oppleve litt norsk sommer. I natt da jeg hentet henne på fest var det 9 grader. Pluss. Da hadde hun fått med seg to hagefester her i innlandet. Mellom skurene. Antrekket og innholdet i sekken bar preg av norsk sommer. Sommerkjole og ullgenser på skrotten. Ullundertøy, langbukse og ullsokker i sekken. Og pledd. Beredt til det meste.

Tidligere denne uka kom hun flyvende fra Japan. 40 grader og høy luftfuktighet. Ikke noe behov for ull der. Kun inne der airconditionen visstnok sto på litt for kaldt. Men nå er både avlegger og koffert og sommerkjole hjemme på småbruket. Det feires og hygges.

Sommer-innlegget mitt i fotoutfordringen skulle egentlig vært et fint blomstereng-bilde, dixierose , men det endte altså med sommertemperaturer.

Antrekk for norsk sommerfest. Katta fikk ikke være med.
Endelig hjemme.

 

Big in Japan?

Nå nærmer det seg. Tokyo-studenten er ferdig med semesterets eksamener på Sofia-universitetet og snur plutselig nesa både vestover og nordover.

Og da er spenningen der: hvem er det som kommer tilbake?

Er det denne:

Headhuntet til et styling- og modelloppdrag for en fremmed student.

Eller er det denne:

Au naturelle blant blomstene.

Og har avleggeren blitt «Big in Japan» som Alphaville synger eller er hun som Shawn Mendes sier «Lost in Japan»?

Uansett hvem som kommer så blir det fryktelig stas.

Bildene tilhører OØE og er tjuvlånt for anledningen.

Å bo med en museumsgjenstand!

Å være samboer med en museumsgjenstand….unnskyld, jeg mente selvfølgelig museumsansatt (!!!) kan medføre enkelte greier. En av konsekvensene kan være at det ofte handler om museer, og da helst der det finnes gamle hus, når paret skal på hotelltur. Aller helst gamle hus med vesentlig innslag av laftetømmer, flistak eller spesiell byggestil ellers.

Så slik er det jo så klart for friluftsheidi og småbrukeren. Som museumsansatt, LANGT under normalalder for å bli betegnet museumsgjenstand, er småbrukeren det som trygt kan kalles spesielt interessert. I hus, spesielt trehus og tømmer. Hver gang undertegnede kjenner seg ferdig med å innånde historie, tjærelukt og se for seg livet slik det var på husenes «tid» så passer hun på å tilbringe noen minutter på en beleilig benk eller ei trapp. For småbrukeren har jo bare så vidt begynt. Og slikt blir det selvfølgelig mye bilder av også. Friluftsheidi har jo bare akkurat så mye tålmodighet til å sitte uvirksom på en benk.

Det ble mange museumsgjenstander på denne turen. Mest hus. Og ingen av gjenstandene var småbrukeren.

Gamle Hvam museum. Undertegnede hadde gått over til fokus på flora…ikke tømmer.

Klokketårnet ved Søsterkirkene på Granavolden.

Granavolden sett fra Prestegårdshagen.
Granavolden.
Stenhuset.
Mariakirken sett fra restauranten på Granavolden gjestgiveri.
Nabolaget.
Søsterkirkene i solnedgang.
Miste av fokus igjen. Fjell i sikte!
Hadeland folkemuseum.
Utsikt mot Tingelstad gamle kirke fra Halvdan Svarte sin gravhaug(i følge sagnet…).
En typisk detalj å henge seg opp i.
Hvem var de, de som kom før oss?
Tingelstad gamle kirke.

 

Når apalen blomstrer.

Da har avleggeren bursdag. For den gamle apalen blomstrer hvert år den 1.juni. For henne.

I år har den ikke mange blomster. Men de få som er har den nok presset fram for henne.

Dessuten har den fått en nabo: rett ved siden av står en “rød haugmann” med et sant blomsterflor som lover godt for eplehøsten🍎

Den gamle ærverdige apalen. 
Den unge frøken “Rød Haugman”. 

 

Tokyo-bloggen.

Neida, undertegnede har ikke tenkt å endre bloggnavnet. Det er og blir friluftsheidi, det vettu. Selv om det i perioder handler like mye om noe helt annet som om friluft. Denne bloggeren har imidlertid mentalt befunnet seg på andre sida av jordkloden i et par måneder. I alle fall delvis. Ikke bare har hu skremmende oversikt over hva klokka er der borte i Japan, men også om det er varmt eller kaldt. Et par jordskjelv har hu også registrert. Selv om de ikke akkurat har florert i verdensnyhetene. Heldigvis.

Men altså i dag; Tokyo-bloggen.

Det handler selvfølgelig om avleggeren som nå holder på med blant annet økonomistudier. I skrivende stund ved Sofia-universitetet i Tokyo. Det leses og gjennomføres prøver og eksamener. En smule ute av takt med norske semestertider. I Tokyo er det nemlig ikke sommerferie i juni, juli og august. Da er det full rulle og semesterslutt er ikke før i månedsskiftet juli-august.

Mitt Tokyo er sett gjennom øynene til avleggeren. Bildene er derfor også uten unntak hennes. Kirsebærtrærne har nå blomstret ferdig, maten smaker fortsatt himmelsk og parkene er på japansk vis både velordnede, ekstremt frodige og til og med tilrettelagt for joggere; med oppbevaringskap, dusjer og all service du kan forestille deg at du kunne ha bruk for.  Alt du kunne tenke deg å ha bruk for ellers, og ganske mye til finnes også i Tokyo. Tapeautomat der du putter på penger og får taperull tilbake og slikt.

Trening foregår selvfølgelig i de nevnte parkene og ikke minst i karatedojo’en. Med stort sett all instruksjon på japansk så er det visst bare å henge på. Takket være en god japansk venn her i Norge ble kontakt med sensei og klubb opprettet og en overnattingstur hjem til mammaen sto også på menyen. En liten og spennende smakebit av Japan utenfor Tokyo.

På hybelhuset mottar beboerne frokost servert av flere frokostverter hver dag. Senga kan bli skiftet på med jevne mellomrom og «husmora» vil gjerne ha oversikt over om du skal sove hjemme eller borte den natta. De er gode på andre regler også. Blant annet streng kjønnssegregering der du enten bor på «jentegang» eller «guttegang». Ikke gå feil! Det gjelder å sette seg inn i regelverket selv om det består av fire sider. Mulig det må være sånn når det er såpass mange folk samlet på et område.

Det kryr av folk! Når t-banevognene buler av passasjerer og det ikke ser ut som det er mulig å presse inn en bitteliten student til – ja da får japanerne trøkt inn 30 personer til i den vogna. Uvant for en hedmarking fra de store skoger. Greit da at Japan og Tokyo er et av stedene i verden med minst kriminalitet. Fryktelig mange, men hjelpsomme og serviceinnstilte, sier avleggeren.

Opplevelsene er mange, varierte og lærerike. Det er det ingen tvil om. Og innblikk i livet som utvekslingsstudent er jeg så heldig å få via bilder og videosamtaler på sosiale medier.

I dag fyller avleggeren 24. Hipp hurra og gratulerer med dagen! Feiring foregår med halvveis-eksamen, musicalforestilling med japansk venninne i rollebesetningen og en bedre middag med besøkende samboer og studievenner fra USA og Norge.

Jeg blogger og betrakter. Og er bare bittelitt misunnelig 😊

Alle bilder er tatt av OØE.

De leker ikke park i Tokyo:

17.mai i parken og på NRK.

Det trenes med Naka sensei:

 

Nam nam:

Japansk versjon av Fjordland…

Det urbane studentlivet:

 

En tur til forstaden, også kalt “hjemme hos”-innslag:

Grillfest “hjemme hos”.

 

Denne ble mistet og var borte et døgn. Så kom den tilbake til eier med alle pengene i. Japan, altså!

Tempelet:

Heldigvis er verden mindre nå enn den var før. I alle fall digitalt. Og Disneyland er Disneyland om det er i Florida, Paris eller Tokyo: