Et nytt år er på hell. 2020 er snart over. Det kjennes i grunn helt greit. Det har vært bratt på mange måter dette året. For mange veldig bratt. Det er i motbakke det går oppover. Men det får da vel være en grense? Jeg håper 2021 bringer noe godt og lar oss lage gode dager.

Denne nyttårsaftenen maner til ettertanke. Slik mange nyttårsaftener før også har gjort for min del. Overtenker som jeg er. Men akkurat nå kjenner jeg at hvis det blir mer ettertanke nå, så kommer handlingslammelsen til å ta fullstendig over.

I skrivende stund er vi strømløse på bruket. Vi har det varmt og godt for vedovnen leverer, men alt det andre vi hadde planlagt å gjøre i dag, ja det får vente. Det blir muligens hverken kalkun eller dessert som planlagt heller. Men det andre kan vi lage på vedovn eller bål, så sultne blir vi nok ikke i kveld heller.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I går fikk vi beskjed om at studenten ikke kan flytte tilbake til studentleiligheten etter nyttår da den ene samboeren der er koronasmittet. Noe trøblete da jobben kaller. På andre sida av by’n. Pendling fra småbruket frister visst ikke med til dels uregelmessige arbeidstider. Allikevel oppleves både korona og strømbrudd midt i kalkunracet som bagateller som er irriterende og ressurskrevende, men ellers helt ubetydelige. Og ellers: vi har et hus som står, katta har ikke ødelagt noe av betydning enda i dag og småbrukeren kjører snø. Harmoni. Og fortsatt oppleves det nesten som et mirakel at spesielt studenten fortsatt er koronafri etter å ha både bodd og studert i Oslo sentrum et år, jobbet på østkanten, hengt på Sognsvann og kjørt trikk og bane hit og dit i månedsvis.

Jeg håper faktisk 2021 gir oss litt MINDRE tid til ettertanke. Helsetilstand hos undertegnede samt korona har gitt litt for romslige muligheter for overtenking de siste månedene. Jeg vier med glede denne nyttårsaftenen til ettertanke. Jeg kommer til å tenne lys både for den ene og den andre og det ene og det andre. Men etter det er jeg klar for å ut og gjøre og oppleve. I alle fall håper jeg at jeg er klar. Det gjelder å gjøre det meste jeg kan ut av livet hver dag, det minnes vi visst stadig på. Fyrverkeri har jeg ikke kjøpt på årevis, men jeg har ei flaske bobler i kjøleskapet. Jeg får se om jeg gidder åpne den. Det blir i tilfelle for å feire egen overlevelse av dette møkkaåret. 2020 fikk nemlig det navnet av en meget klok dame allerede i sommer… for flere måneder siden, altså.

Så kjære 2021: jeg syns du skal ha følgende nyttårsforsetter: Vær grei mot oss alle og behandle oss alle pent. Og la hver enkelt lage seg gode dager med opplevelser som betyr noe for akkurat han eller henne. Jeg skal gjøre mitt, og jeg forventer at du, 2021, bidrar med ditt! Sammen kan vi lage magi!

Katastrofe or not to katastrofe? Eller bagatell?

I dag er det fristende å sitere en av Norges beste ishockeytrenere: «Det er ikke katastrofe å tape en hockeykamp! Krig, sult og naturkatastrofer som skjer rundt omkring i verden, DET er katastrofer!» Noe sånt svarte Petter Thoresen for noen år siden da en sportsjournalist betegnet et kamptap som en katastrofe.

I går var det «litt katastrofe» i sportsverdenen igjen. En hopper landet på kulen og journalisten var helt fra seg over hvor ille det var. All respekt for hopperen, som helt sikkert syns det var et rimelig mislykka resultat av all treninga. Og journalisten var helt sikkert bare engasjert og valgte seg ord deretter. Det kalles vel å snakke i tabloid.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

MEN folkens: dette har ingenting med katastrofe å gjøre! Dette er sport. Når alt kommer til alt: en lek egentlig. Ingen liv er gått tapt og Robert får muligheten til å kaste seg utfor og lande nedafor kulen en annen gang.

Her i heimen har vi et husdyr som ofte oppleves som en vandrende katastrofe. I dag (igjen!) endte turen opp i vinduskarmen med knusing. Denne gangen var det ei nissejente som ble direkte amputert. Ikke akkurat katastrofe det heller, men vanligvis dessverre nok til å gjøre meg både irritert og betuttet.

I natt forsvant et halvt boligfelt i Gjerdrum. Hus, biler, kaniner, julegaver, katter og folk forsvant i avgrunnen og ingen vet helt ennå omfanget av hendelsen. DETTE er en katastrofe.

Jeg har felt et par tårer i dag. Ikke for nissejenta. Hun er kun en helt ubetydelig ting. Tårene er derimot en akutt reaksjon på en situasjon som for enkeltmennesket det rammer er så ille at det ikke er til å fatte. Katastrofe, med andre ord. Det berører.

Så til alle skihoppere, hockeyspillere, katter og andre: det gjelder å lande på kulen, tape kamper eller ødelegge inventar akkurat idet en naturkatastrofe eller liknende inntreffer. De fleste av oss vil da sette dette i perspektiv og klare å skille mellom hva som er en virkelig katastrofe og hva som faktisk er en bagatell. Det er jeg sikker på at både skihopper og journalist er enige om i dag.

Litt sånn som da jeg for omlag 30 år siden klarte å kjøre den relativt nye bilen til mine foreldre rett inn i garasjeveggen med påfølgende sykkel som ramla på panseret og noe etterfølgende panikk. Siden far min akkurat hadde gått i mål i Birkebeinerrennet med et veldig godt resultat og var rimelig sigen og fornøyd, så ble ripene på panseret forbigått uten de store videreverdigheter. Det spilte ikke like stor rolle som det hadde gjort ellers, kan vi vel si. Bra katastrofetiming på undertegnede der!

Så skihopperen og nissejenta må ha meg unnskyldt: jeg tenner et lys for alle berørte i Gjerdrum i dag! Det inkluderer hjelpeapparatet som gjør en enorm innsats, ofre og pårørende! Mine tanker går til dere alle. Det er dessverre ikke en skrekkfilm dere er en del av. Jeg vet at tanker ikke hjelper hverken som trøst eller mot hjelpeløsheten dere alle kjenner.

Nissejenter kan limes og skihoppere kan hoppe lenger neste gang. En katastrofe gjør oss hjelpeløse. Perspektiv…

Katastrofekatt på tokt…

Bilder: Dagbladet

Takk for gode ord, Ingrid Neteland! Jeg kjenner sååå mange som fortjener å lese dette! Og jeg håper alle har det supert i jula og at 2021 gir dere den hverdagen og den anerkjennelsen dere fortjener. Dere er seigdamer og seigmenner, hele gjengen!

http://www.dagsavisen.no/debatt/god-jul-barnehageansatt

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Fikk du det du ønsket deg til jul?

Eller ble det julegaver av typen «hva skal jeg med dette?» eller «hvor skal jeg gjøre av denne?». Har du fått noe du skal stable, noe du skal bytte eller noe du skal bruke opp?

Uansett, her i velferdslandet preges veldig mange julekvelder og gavehauger under gran, furu eller plast av direkte overflod.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I år syns jeg det var vanskelig å ønske meg noe til jul. DET ga meg en støkk, for å si det sånn. Og det satte i gang ganske mange tanker. Det betyr at jeg har nok. Mer enn nok. Bokhyllene er overfylte i flere etasjer, innholdet i kjøkkenskapene må stables riktig for ikke å rase hver gang døra går opp. Hyller og skuffer bugner av duppeditter og -datter. Jeg har mer enn nok klær til resten av livet, det eneste jeg sliter ut er ullsokker, så DET sto på ønskelista i år igjen. Jeg har tak over hodet, ved i skålen, og mat i så store mengder at jeg må passe på at de klærne jeg allerede har fortsatt er store nok og kan brukes også neste år.

I dag sitter jeg her mett og god, med fyr i ovnen og varme ullsokker på, og ser på Lars Monsen på tur på Nordkalotten. Han feirer julekveld under åpen himmel i skogen. Akkurat i dag er han en påminnelse til meg om at jeg ikke trenger så mye for å ha det bra. Mat i magen, varme på bål eller i ovn og fred og ro er opplevelse nok. I alle fall om det kommer sammen med en eller annen opplevelse i skog og mark.

Men misforstå meg rett, jeg liker hverdagsluksusen også jeg, altså. Jeg liker god mat og vin, jeg liker å sitte godt og å ligge godt. Jeg liker god musikk, interessante bøker og gode filmer. Og jeg hater å fryse! Men innimellom dette er det enkle liv både en luksus og nødvendighet. Og endelig nok.

Når Monsen er ferdig på TV skal jeg fortsette å lese i boka mi. Den handler om klima, blant annet om samfunnet vårt når den sivilisasjonen vi kjenner er i ferd med å gå i oppløsning. Og hva som førte samfunnet dit. Infrastruktur, sosiale rammer og luksus er historie. Det som det handler om er å skaffe mat og tak over hodet. Alt er usikkert og utrygt. Deler av handlingen er lagt til 2064. Ikke så lenge til, egentlig. Og jeg kjenner at det ikke er så farlig å komme dit. I alle fall ikke på den måten.

Så ønskelista for framtida blir lett å fylle ut. Men antakelig ganske utfordrende å oppfylle. Jeg ønsker meg helse god nok til å dra ut på tur og oppleve skogs- og fjellmagi. Jeg ønsker meg frisk luft og omgang med bra folk. Det betyr selvfølgelig at jeg ønsker at koronavaksina som hadde norgespremiere i dag virker.

Jeg tror med fordel framtidas ønskelister kan handle mer om å gjøre og ikke så mye om å få og ha. Mer om enkle opplevelser og mindre om ting. Og jeg tror det er helt nødvendig at ønskelistene ser slik ut for at vi skal unngå et 2064-samfunn som i «Przewalskis hest» av Maja Lunde.

Denne ønskelista har jeg derimot sansen for:

Bilde: facebook.com/svanemerket

“En farfar i livet skulle alle ha”, synger Odd Nordstoga. Denne jula er det nok mange farfarer og bestefarer som savnes og savner. Mange som ikke får være sammen slik de pleier.

I anledning husets farfar sin bursdag i dag, som han feirer hjemme i sørsverige uten noen særlig oppmerksomhet fra familien annet enn et par telefoner så kommer dermed dette blogginnlegget i reprise:

En farfar i livet.

Gratulerer med dagen, bæssfar!

PS! Det ordnet seg for studenten som fikk feire jul med faren sin.

1.juledag. I barndommen både høytidelig og kjedelig. Høytidelig fordi vi kunne ta på oss penklærne fra dagen før. Kjedelig fordi vi ikke skulle besøke noen og ingen kom på besøk.

I år: ny dørmatte som forhåpentligvis kommer mer til sin rett etter pandemi, firhjulingkjøring i strålende sol, ribbe popp for popp, husets Yoda, som tror han er Batman…evt.cliffhanger, har underholdt med stunt og jeg har fått lest ut boka mi. Og til middag kom en gylden danske som var rimelig ålreit. Tipptopptommelopp!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

God jul til deg!

Ja akkurat deg, ja. God jul til deg som sitter alene. Eller står. Eller ligger. Uansett grunnen til at du gjør det. Uansett om du har valgt det fordi det er det du liker best, om du er i isolasjon på grunn av pandemi, eller om du må være alene av helt andre grunner.

Mine tanker går til akkurat deg i dag. Fordi jeg syns at du fortjener det. Uansett så fortjener du respekt for den situasjonen du befinner deg i og du fortjener omtanke fra oss alle.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tradisjonen tro så stikker jeg til skogs og tenner et bål på julaften formiddag. Det er min måte å la julefreden senke seg. Ofte trenger jeg å puste litt ut. Og litt inn. Om det er julestemning med snø og kulde varierer, men noe som ikke slår feil så er det at det blir ei gylden stund ved bålet. Og i den stunda passer jeg på å sende noen tanker til de som ikke kan og de som ikke har, eller de som velger annerledes. Jeg for min del opplever høytid der i skogen sånn like før ribbetåka setter inn for fullt.

I år sender jeg spesielt en hilsen til alle de som er tvunget i karantene eller isolasjon etter å ha fått eller vært i risikosonen for pandemismitte. Dere som har stått på for AS Norge og deg og meg siden mars. Dere som er i førstelinjen for at viktige funksjoner i samfunnet vårt skal gå rundt. Takk for innsatsen! Og riktig god jul til dere alle!

PS! Her kom familiens yngste ut av karantene for 21 timer siden. Etter å ha blitt syk, testet og fryktet isolasjon fra alt og alle hele jule- og nyttårshelga. Vi er alle takknemlige!

Og når julekveldsbålet har brent ned og bålkaffen er drukket, ja DA er det jul! God jul til deg og alle sammen! Lag deg gode dager!

Så glad kan faktisk ei helt vanlig småbrukerkjærring bli når avleggeren endelig blir klarert for å henge med opphavet og et par andre i jula. Koronatesten var negativ!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så da stikker jeg inn og lager gløgg! Med julekonsert på stream og ungdom, sylte og lefse i hus blir alt såre vel. God lillejulaften, folkens!

Heldigvis var det av den type turne som kunne gjennomføres til tross for de fleste restriksjoner – og uavhengig av korona, smitte og vaksine. Det eneste jeg må holde meg unna, eller i alle fall være bevisst på når rundturen utføres, er bilkjøring. Og siden vi stort sett bør og skal holde oss hjemme allikevel så er den problemstillingen så godt som eliminert.

Så langt har jeg vært innom både den ene og den andre destinasjonen som jeg antakelig ikke hadde tenkt på å besøke ellers. Enkelte plasser har jeg til og med vært flere ganger.

Årdal har stått på turneprogrammet. Der traff jeg til og med ei hulder som jeg aldri rakk å ta bilde av. Jeg har vært på Sunnmøre, i Trysil, Trondheim, Voss, Florø og Kristiansand. I Lom tok jeg høgruta og i Bergen de 7 fjell. Så dro jeg til Grimstad. Puh!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En liten svipptur innom både Tyskland, England, mer konkret London, og Tsjekkia har det også blitt. Heldigvis uten karantene. Og både her til lands og utenfor grensa har jeg lett unngått kollektivtrafikk. For øvrig fryktelig lett å unngå det her på småbruket. Mye vanskeligere å faktisk treffe på noe som helst kollektivt.

Jeg kan ennå rekke et par destinasjoner før julefreden senker seg. Det blir spennende å se hvor jeg havner. Og det er rimelig herlig at dette landet har så mye å by på selv for oss som syns det er greit å leve både smitte- og karantenefritt.

Jeg befinner meg faktisk fortsatt på turne. Og den fullføres ikke før utpå kvelden på julaften, så det er bare å henge i stroppen. Blir nok en hektisk innspurt da jeg allerede ligger litt på etterskudd… helt naturlig, når en av dem som planla løpet før desember startet gikk for 0,75 liter ene dagen og både 9 og 10% på innholdet andre dager.

Og skulle reiselysten bli for stor i romjula, så vet jeg at kjøleskapet inneholder både kornblanding fra Stange, Polen, Tyskland, Tautra i Trønderland og en og annen urban variant både fra Gjelleråsen og Drammen. Det blir ei råd! Og det er morosamt med jula for dessa som er små…og dessa som liker nye smaker!