Som pedagog har jeg en urokkelig tro på at det du øver på det blir du god til. I alle fall god inntil et visst nivå. For mange av oss er nok målet om å bli verdensmester i skiflyging kjørt, for eksempel. Det hjelper ikke hvor mye vi prøver å fly på ski. Det vil seg nok ikke og krever antakelig noe litt mer enn ren øvelse. Lyst til å prøve er nok en av tingene.
MEN, det er faktisk mye du kan bli god til hvis du bare øver. Her er et godt eksempel:
Han her har øvd. Han har øvd i timevis den siste perioden, faktisk. I fra den spede begynnelsen som besto av å sitte skrekkslagen ved siden av dørmatta for nøyaktig en måned og fire dager siden, til i dag å befinne seg i toppen av hagens største epletre… DET er framgang. Og han har øvd! Han har vært ute hver eneste dag og radiusen har økt dag for dag. Dørmatta ble fort for liten, det samme ble terrassen. Selv om hobbyen å fange fluer som regel foregår der. Vedskåle, låve og spesielt området under disse er utforsket. Det samme er mer og mer av hagen ettersom snøen har tint. Snø er fortsatt et ørlite hinder. Potene blir nemlig både kalde og våte av slikt. Takke meg til ren vårmøkk som kan dras med inn, sa unge Yoda.
Så moralen er: det du gjør mye av, det vil si øver på, blir du god til! Og begynner du i ung alder kan du helt sikkert bli god til å klatre i trær også eller eventuelt fly på ski. Nesten som Yoda.
Yodas start på friluftseventyret er beskrevet her:
Det er palmesøndag og påskeferie. Ikke en palme å se her på bruket og vi ska’kke på ferie heller. Men vi har granskog og vi har ferie. Og det er søndag.
En solskinnssøndag til og med. Den er så langt utnyttet til fulle.
for en gangs skyld så viste klokka mer enn 06.00 og noe eller 07.00 og noe da jeg gav opp sovinga….08.34, faktisk. Hurra! Eller, åja, klokka skulle stilles fram i natt ja, akkurat, der kom forklaringen.
Bålvaffel i skogen. Veldig trivelig og fryktelig godt.
3. Vaffelsteker. Say no more…
4. Snøen er i ferd med å forsvinne. Jeg syns det er helt ok. Husets klatrer liker også det. Potene blir visst så kalde og våte i snøen. Ja, den
som ser ekstremt nøye etter vil oppdage en katt i toppen av det gamle epletreet.
5. Det blir mojito med hjemmegrodd mynte i år også…snart!
6. Feirer sol, ferie og søndag med en hoppy gave. Takk for den! Passe rød og passe stor.
Flere bål, mer vafler og helt sikkert noe godt i glass og boks er booket for resten av påska også, så dermed er flytsonen inntatt!
Er treningssenteret ditt stengt? Og har vært det ei god stund, sier du? Det er vel ei god stund sida du har fått benyttet deg av slike fasiliteter, tipper jeg. Om du ikke er av typen som har sneket deg inn på senter i andre kommuner da, enten klatret over sperringer eller lurt deg inn med andres id-kort eller med fiktiv adresse. Eller eventuelt befinner deg i litt mer grisgrente strøk av landet. Det vil si alt utenom det som kalles «det sentrale østlandet».
Siden sist jeg skrev om treningssenter så har det gått et år. Og tro det eller ei så har jeg i løpet av det året begynt å bruke et slikt etablissement selv. Rimelig regelmessig. Men nå er jeg også utestengt. Treningssenteret «mitt» ligger tilfeldigvis i nabokommunen, så de vil ikke se meg der for tida. Så får vi se når jeg er velkommen igjen.
Greit for meg. Jeg har et rimelig velutstyrt treningsrom hjemme. Et rom jeg faktisk bruker flittig. Dessuten så er verdens beste treningssenter fortsatt åpent. Det står klart hele tida. To meter avstand til andre er overhodet ikke noen utfordring. Tips til bruk av «treningsapparatene» ligger i originalinnlegget.
Med litt mer målrettet bruk av verdens beste treningssenter så er det ikke umulig å slå “klatrerekorden” på 30 cm….kanskje…
For øvrig så melder hovedstadsstudenten at styrketrening, for eksempel utfall og knebøy, fint, om ikke akkurat lett, lar seg gjennomføre med en ryggsekk full av bøker på ryggen. Også på 6 kvadrat. Velg type litteratur selv… Har du bare lydbøker, sier du? Da blir det verdens beste treningssenter på deg da…
Jeg er pedagogisk leder på en barnehageavdeling for barn over 3 år. Det vil si at jeg har ansvar for 18 barn. Sammen med meg jobber to barneveiledere. Noen steder kalles de assistenter. De kan være fagarbeidere eller ufaglærte. Vi er altså de 3 foreskrevne ansatte etter bemanningsnormen. 3 ansatte og 18 barn. Barnehagen er åpen 9 timer per dag. Vi ansatte jobber 7,5 timer daglig. Hver dag kan du da trekke fra 3 timer fra åpningstida som avdelingen ikke har «full bemanning». I tillegg kan du trekke fra mine 4 timer med ubunden tid. Hvis du lurer så er det 4 timer som skal brukes til oppfølging av enkeltbarn og ansatte, planlegging av uke, måneder og år, planlegge og forberede aktiviteter, møter med foreldre, møter med logoped, personalmøter og avdelingsmøter, møter med barnevern, møter med helsestasjon, møter med skole, utviklingssamtaler og så videre. De 4 timene har lett for å bli både 5 og 7…men jeg har heldigvis hele kvelden og natta. Det dreier seg altså om 45 min hver dag gjennom uka minst, som jeg er borte fra avdeling. Det er ikke alltid det er så få barn der disse timene, altså. Foreldre med 7,5/8 timers arbeidsdag pluss transport trenger nødvendigvis barnehagens hele åpningstid.
Men vi løser jo dette… Vanligvis hjelper vi hverandre på de ulike avdelingene slik at ikke en eller to ansatte blir alene med barna disse 3 timene. Vi legger møter og dopauser til tider som passer logistikken. Og vi holder oss generelt på beina. Under koronapandemien kan vi ikke det. Vi kan ikke hjelpe hverandre på tvers av avdelingene, vi sliter med at ukjente vikarer ikke kan ha aleneansvar for sin kohort, vi må holde oss hjemme når vi nyser eller hoster litt og hverdagen går generelt noe på stumpene.
Men nå har du spurt om hva som kan bedre kvaliteten i barnehagene fram mot år 2030. Takk for at du spør. Det høres fornuftig ut å ta med oss som skal løse dette på råd. Jeg går ut i fra at denne pandemien en eller annen gang slipper taket slik at vi kan gjenoppta vår vanlige hverdag der vi driver kun med den vanlige problemløsningen vi må for å få det til å gå opp hver dag. Jeg forutsetter egentlig at det skjer snart. Det går faktisk ikke an å forestille seg at det skal gå rundt noe særlig lenger…
Jeg vet at dere har klappet dere på skuldra opptil flere ganger for å ha fått på plass en bemannings- og pedagognorm. Men har dere sett over regnestykket egentlig, og sjekket hva det i praksis betyr? Bemanningsnormen betyr at avdelingen min på en god dag har personale tilstede etter bemanningsnormen i nøyaktig 5 timer og 15 minutter. Det betyr 3 timer og 45 minutter av 9 timers åpningstid med redusert bemanning. Hvis jeg ikke har møter, planlagte eller uplanlagte samtaler med foreldre. Og hvis ingen er på do. Eller hvis ikke helsestasjon eller barnevern eller skole eller noen andre ringer og vil snakke med meg om barna slik at jeg må gå unna. Eller hvis ingen er syke og vi ikke har vikar…. Fem timer og et kvarter. Hvor mange ganger i året tror du barnehagen har full barnegruppe kun 5 timer og 15 minutter om dagen?
Her er hva jeg trenger for å heve kvaliteten:
Mer bemanning slik at jeg og de andre kan se det enkelte barn og hjelpe det til å løse utfordringene der de er
Mer bemanning så vi kan ha tilnærmet full bemanningsnorm så lenge det er unger i barnehagen
Mer bemanning til at jeg og de andre på avdelingen kan snakke med mammaer og pappaer som leverer og henter. De har litt på hjertet rett som det er.
Mer bemanning så jeg eller en av de andre kan følge Ida på do før uhellet er ute og hele outfiten må skiftes for fjerde gang i dag.
Mer bemanning slik at en av oss kan hente tørre votter til Johan som har lekt i en vanndam
Mer bemanning slik at jeg eller en av de andre får med oss at Anne har glemt å spise fordi hun skravla med naboen
Mer bemanning slik at vi oppdager at Tina har gjemt seg fordi hun ikke fikk leke med de andre
Mer bemanning så jeg kan bli med i butikkleken slik at den ikke «dør ut»
Mer bemanning til å lese boka som Hans var nyskjerrig på allerede for to uker siden
Vikar på jobb når jeg har møter, samtaler eller ubunden tid som faktisk kreves og er nødvendig for å kalle barnehagen en pedagogisk virksomhet
Mer bemanning slik at Per kan være hjemme fra jobb når han er syk, uten at vi må klare oss med 2 ansatte på de 18 barna hele dagen
flere faste ansatte slik at jeg kan gi Jon som er ny vikar skikkelig opplæring da han er der slik at han kan «virke» og ta ansvar neste gang han kommer
mer bemanning slik at jeg og de andre overlever i yrket lenge nok til at årevis av erfaring kan deles med andre og nyansatte
Nok folk til at det er fristende for unge mennesker å ta utdanning og jobbe med de yngste barna. Her kan du selvfølgelig slenge på noen kroner som vil gjøre yrket mer lukrativt og fristende. Men ikke engang om du tilbyr millionlønn vil jeg foretrekke det framfor flere ansatte!
Ser du, Guri! Du vil ha kvalitet i barnehagen! Vi er sjokkerende oppegående, mange av oss som tilbringer mye av hverdagen vår der. Og vi kan en del om kvalitet. Det har vi erfart og ikke minst så har vi kjent på det hver gang vi går hjem og ligger i fosterstilling etter å ha løpt en hel dag for å oppnå denne kvaliteten.
Det eneste jeg trenger er: NOK FOLK! Mer bemanning! Det er lett, Guri! Men det er ikke gratis. Det må du slutte å tro!
PS! Jeg er utrolig stolt av mine kolleger som evner å løse hverdagen til beste for barna hver eneste dag og jeg er fryktelig glad for å være en del av en barnehage der ledelsen evner å prioritere bemanning til enhver tid. Slikt blir det kvalitet av!
Innlegget er sendt til kunnskapsdepartementet som høringssvar. Det er fritt fram å dele eller sende en kopi til både Guri og [email protected] om du vil!
24.mars 2020 gjenoppsto undertegnede i bloggverdenen. Friluftsheidi så dagens lys, og de som ikke evner å scrolle forbi har delt gode og mindre gode dager med meg det siste året. Du som leser har tatt del i dager med gullkant, elendige dager og tanker om dette og hint. Mer eller mindre meningsfullt. I alle fall variert. Både i innhold og kvalitet, så vidt jeg kan bedømme selv. Og i bloggverdenen, i alle fall når man som meg effektivt unngår den såkalte «bloggtoppen», så er det jo en selv som vurderer og bedømmer. Jeg hevder bestemt at jeg sensurerer meg selv. Og det anser nok de fleste som lurt. Selv om noen mener filteret og sensuren burde vært betydelig kraftigere.
Siden 24. mars 2020 har undertegnede i følge statistikken delt 403 innlegg, i alt 12548 ganger. Leserne har befunnet seg i 19 forskjellige land. Statistikk kan være voldsomt fascinerende. Enkelte dager har det vært noen hundre lesere, andre dager under 10. Fascinerende det også, syns jeg. Og innimellom ganske uforutsigbart hva som «slår an» blant lesere.
I dag er det altså jubileum! Og jeg benytter dermed anledningen til å gratulere friluftsheidi med 1-års dagen i dag!
Måtte resten av 2021 bli mulighetenes år!
Jubileet ble feiret som seg hør og bør: på jobb og ikke minst med BÅL!
Innlegget fra nøyaktig ett år tilbake leses her, for den som vil:
Jeg er kronisk dårlig på påskepynt. Jeg har derimot akkurat nå i alle fall 3 stoooore kasser med julepynt. Pluss det som ikke får plass i kassene. Det tar i grunn halve kottet.
Påskepynten derimot, består av to små skoesker. Den ene er full med malte egg. Fra egen oppvekst og avleggerens. Småbrukeren har også bidratt til samlingen. «Der er egget mitt» utbrøt han da esken ble åpnet i helga som var. Han kjente igjen det ene han hadde stått for midt inne i massene. Når jeg får ut de og de mer eller mindre maniske påskekreasjonene fra avleggerens barnehage- og barneskoleproduksjon så er det stort sett gjort. Da er det påske. Jeg har et par duker også. Det vil vise seg om jeg gidder å stryke dem slik at jeg får lagt dem på bordet…
Jeg er mer glad i påskeegg. Og påskelam. Og påskepils. Og solo. Og påskesjokolade. Og så videre. Det planlegger jeg å tilføre husstanden såpass mye av at det ikke er noe problem å holde seg innen tomta resten av høytiden.
Og hvis sola skinner så er jeg sikkert ute, så da trengs ikke så mye pynt inne. Det er fint for akkurat nå har jeg enda en kylling mindre…
Dette er jug! Eventuelt i beste fall en gedigen overdrivelse OG en forskjønnelse av virkeligheten. Jeg har VIRKELIG ikke fått med meg alt. Og jeg har ikke noen som helst ambisjon om det heller. Dessuten så finner jeg stadig poster lenger ned og under denne beskjeden som jeg vil påstå aldri å ha sett. Så det er faktisk jug!
Selv om jeg nok har en livsstil for tida som gjør at jeg får med meg noe mer av hva som foregår både på nett, nettaviser og sosiale medier enn normalt sett. Dessverre eller heldigvis. Stryk det som ikke passer. Noen ganger er det fint. Det kjennes greit ut å være rimelig oppdatert. Andre ganger blir det rett og slett for mye. Både for mye informasjon og innspill, det kan fort koke litt i toppen når slike som meg har tilgang på for mye informasjon. Og ikke minst for kan det bli for mye av følelsen av å betrakte verden gjennom en skjerm…
Slik sett kan beskjeden «du har fått med deg alt» skremme livskiten ut av meg i alle fall. Men heldigvis er det jug og fanteri. Instagram burde hatt en melding som sa noe sånn som «du har fått med deg det du vil». DA kunne de hatt litt mer rett. Jeg ser det jeg velger og jeg hører det jeg vil høre. Og klikker meg inn på det jeg er interessert i.
Jeg er fortsatt i stand til å scrolle forbi… Og siden teflonbelegget på hjernen er såpass tjukt, non-stick, som det kalles, er det greit at jeg ikke følge for mange på instagram og at 21-nyhetene hver dag kommer som en reprise. Gjentakelse fremmer læring. Større sjanse for at jeg «har fått med meg alt» da.
Visste du at 20. mars er FNs internasjonale dag for glede? Dagen ble lagt til i listen over FN-dager i 2012 og det var Bhutan som tok initiativ til det. Der hadde de lenge fremmet tanken om brutto nasjonallykke. Bhutan, dere.
Ganske fascinerende, syns jeg. Og besnærende. Jeg har hørt mye om brutto nasjonalprodukt og slikt. Jeg har jo, tro det eller ei, noen studiepoeng blant annet i samfunnsøkonomi. Brutto nasjonallykke. Jeg smaker på begrepet og må innrømme at det setter i gang både filosofering og refleksjon over temaet. Hva er det egentlig og hvordan i all verden måler de det?
Om bruttonasjonallykke kan måles i antall hjerter…her kommer et bidrag!
Mens jeg sitter og tenker på hvordan brutto nasjonallykke egentlig måles så slår det meg at vi muligens ligger litt dårlig an når det gjelder dette akkurat nå. I alle fall mange av oss. Det gjelder i alle fall lokalt for meg om du spør friluftsheidi. Det gjelder vel hele verden i grunn. Selv om veldig mange her i landet har det så fryktelig mye bedre enn mange i andre deler av verden. Også nå midt i pandemien. Tross alt.
Den siste perioden syns jeg imidlertid at har vært rimelig krevende. Jeg tror mange har kjent på alt annet enn lykkefølelse den siste tida. Det kjennes ut som det er lite å rope hurra for. Noe som garantert må ha innvirkning på vår brutto nasjonallykke.
For min egen del så har jeg ikke unngått å irritere meg over et par «elementer» den siste perioden. Det er flere ting som muligens har vært en utfordring både for meg og vårt brutto nasjonallykkenivå. Folk smittes av pandemi, det strammes stadig inn på smittevernnivå, unge folk blir syke, skikkelig syke, og folk går hverandre generelt på nervene.
MEN: At Erna feirer stor familiebursdag og Julia drar til Spania er egentlig knekkende likegyldig. Det har ikke så mye å si for hverdagen min og det fritar i alle fall ikke meg for individuelt ansvar. Og jeg ser ingen grunn til å senke meg sjøl ned på det nivået.
Jeg vil at de her pandemigreiene skal ta slutt og jeg vil at jeg sjøl og de jeg bryr meg om rundt meg skal komme gjennom det med helsa sånn rimelig i behold. Jeg har tvers gjennom egoistiske grunner til å følge smittevernregler, anbefalinger og råd. Tilfeldigvis og heldigvis så samsvarer min motivasjon med fellesskapets beste. Det er ofte slik. Og kanskje akkurat det bidrar til brutto nasjonallykke?
Uansett. Det gjør meg ikke gladere å fokusere på denne bursdagen eller Spaniaturen. Det jeg vil ta med meg fra denne uka, et år etter at pandemien traff, er følgende:
For et par dager siden sa Bent Høie at vaksinerte, mot tidligere fryktet, allikevel ikke kunne bære smitte og smitte andre. Hipp hurra! DET var en god nyhet! Tidligere i dag leste jeg at FHI har målt at R-tallet i Oslo nå har gått ned fra 1,5 til 1,3. Noen vurderer dette slik at smitten er i ferd med å flate ut. Igjen. Hurra for det også!
For meg er i alle fall dette to meget gode nyheter som jeg syns er verdt å fokusere på og ikke minst glede seg over. Og siden FN har bestemt at denne dagen er den internasjonale dagen for glede, så passer det jammen godt med noen gode nyheter.
Jobbhverdagen min, eller det som er igjen av den akkurat nå, består av veldig lite hjemmekontor. Utekontor er det vel mer riktig å si. Selv om kontor generelt er et rimelig villedende begrep å bruke i denne sammenhengen.
Ute er derimot riktig. Og i dag var det noen som hadde bæsja. Heldigvis ingen som trengte ny bleie denne gangen. Mulig han hadde bæsja på leggen. Det hadde han i tilfellet brydd seg lite om. Han hadde fortsatt sin vandring mellom småfuruene, vimset litt hit og dit og lagt seg nedpå litt etter hvert.
Jeg lar meg sjelden sjokkere av folk – og slett ikke av såkalte influensere. Deres verden innebærer så mye himla rart at slike som meg har gitt opp å finne logikk for lenge siden. Hør på ordet: influenser! For meg er det til forveksling lik influensa! Trenger ikke google latin og uttrykks opprinnelse for å legge sammen to og to her. Noe som sniker seg på, smitter over og påvirker deg, med andre ord. Ikke på en positiv måte, dessverre.
Tidligere i vinter vant Sophie Elise årets Gullbarbie 2021. Det er altså en pris som deles ut til noen som tjener penger på at ungdom får dårlig selvbilde og dårlig psykisk helse!
I dag, eller det var vel i går, beklager treghet i systemet her, så må det være på sin plass å dele ut en til. Kall det barbie eller whatever, men makan til måte å få både ungdom, eldre, voksne og rett og slett folk i alle aldre til å få dårlig psykisk helse! Jeg snakker selvfølgelig om frøken(fryd) Julia Nyland, som bare MÅ ta seg en tur til Spania. Fordi hun driter i andre og hva andre mener og for blant annet å bli MOTIVERT!
Velkommen til verden, kjære du! Reis! Med en gang! Og bli borte. Helst leeeeenge! Og du, bruk tida til å tenke deg godt om mens du er der nede, forresten. Og blir det for stritt: spør en voksen om råd! Jeg tror i utgangspunktet ikke nødvendigvis at du er en dårlig person, Julia, men også relativt ok folk kan bæsje på leggen.
Jeg hater når slike oppnår overskrifter. Jeg hater når de får oppmerksomhet. Jeg hater at jeg blir provosert og girer meg opp. Og jeg hater at jeg sjøl sitter her og skriver og gir det hele oppmerksomhet! Gi oppmerksomhet til det du vil ha mer av og overse så langt det er mulig uønsket atferd, er et av mine beste pedagogiske virkemiddel. Allikevel sitter jeg her og taster meg opp i puls, kjenner jeg. Pokker, altså!
Dette hjertet går dermed til alle som står på og faktisk følger alle anbefalinger. Til alle som hver dag ofrer noe for oss ale. Til alle som egentlig trenger en klem! Til mammaen til Julia, som muligens tenker at det blir vanskelig å møte blikket til naboen de neste ukene. Til alle som står i det og gjør sitt beste for å komme ut av denne pandemien og unntakstilstanden med den minste dose vett i behold! Trøst deg i dine mørkeste øyeblikk at det umulig kan gå så gæernt med det vettet at du ender som en viss influenser….
Klem fra meg
Dette hjertet dukket opp i dag da jeg utførte min “samfunnskritiske” jobb…filteret heter “vannfarger”. Det bruker vi en del av i den jobben….
