Verdens beste treningssenter er fortsatt åpent folkens! Tips kommer nederst i innlegget….
Nå i disse koronatider der vi selvfølgelig overholder prinsippet om avstand og dermed holder oss hjemme og trener der det ikke fins folk så hentet jeg fram et gammelt blogginnlegg fra bloggtiden med utfordret.no. Ser at eget forhold til treningssenter ikke har endret seg nevneverdig. Derimot har hjemmetreningsfasilitetene faktisk fått en ny vår og blir brukt(!) de siste par åra. Innlegget er redigert på et par steder, ellers i 2015-versjon ?
Tanken slo meg da jeg skulle skrive om treningssenter (prinsippet bak bloggen var at vi to som drev den utfordret hverandre på tema). Tanken slo meg at: Jeg burde muligens bedrevet en viss form for research. Kanskje tatt en prøvetime på Espern, Family eller i det minste i Stangehallen… Alt relativt lokale treningssenter som ligger innenfor akseptabel kjøreavstand fra hovedkvarter (les: hjemme). Men, det har jeg vel strengt tatt ikke tid til. Ser for meg at innen jeg har fått ut finger’n, vært innom disse stedene og SKREVET ned mine tanker etterpå, så er det jul. Minst. Så dermed blir dette innlegget basert på skjønn, fordommer, egne erfaringer (stort sett fra nittenpilogbue), gjetning og antakelser. Som et helt vanlig blogginnlegg herfra, med andre ord.
Jeg HAR vært innom treningssenter. En gang i forrige århundre drev vi med aerobic. Humre. Hopp og sprett og tjo og hei og dans deg hit og dit med mest mulig høye kneløft, armene over hodet og den duren. Jeg får bilder i hodet av sykkelbukser uten sykkel, og leggvarmere. Fryktelig mye lange kombinasjoner av armer og bein i mer eller mindre koordinert orden. For en som aldri har vært noe talent på dans fikk jeg til mye. Relativt.
Jeg har prøvd ulike former for andre gruppehappeninger på treningssenter også, jeg. Styrketimer for eksempel. Blir alltid ufattelig støl. Sist var det med nød og neppe jeg fikk inntatt normal stilling på do etterpå. Har noen av dere forsøkt å LEGGE dere på dosetet? Det går an. Når man må. Graden av stølhet KAN ha sammenheng med hyppigheten av deltakelse i ovennevnte aktivitet. Kropp og hodes tradisjon for manglende kommunikasjon om hvilken belasting som er fornuftig kan også ha noe å si.
Spinning er favoritten. Da blir undertegnede lett så revet med at man oppdager ny makspuls! Og at det faktisk er mulig å ligge oppunder den i flere sekunder etter hverandre dersom musikken er kul nok! Fosterstilling er å foretrekke i restitusjonsfasen etterpå.
Det finnes utrolig mange fine apparater på treningssenteret. Jeg har prøvd dem. I perioder både mye og regelmessig. Romaskin for eksemel. Ble aldri noen kvinnelig Olaf Tufte. Tredemølle var favoritten. Og squash. Det siste muligens en avsporing. Selv om tredemølla av en eller annen grunn vendte bort fra tv-en der jeg brukte slik sist. Og så var det jo ufattelig mange andre innretninger der. Slike som garantert ville bidratt til mer strømlinjeformet, sterkere og mere FIT skrog for undertegnede. Når «førti-fit-og-fabulous» ikke skjedde for ganske mange år siden, virker treningssenter som en god, om enn noe desperat idê.
Det pirker i en ørliten kime av dårlig samvittighet her hver gang ordet treningssenter nevnes i min nærhet. Jeg mener bestemt at dette er et sted jeg hadde hatt god nytte av å tilbringe litt tid. MEN, det prioriteres glatt bort. Det kan ha noe med avstand til nærmeste senter å gjøre. Dessuten sier kropp og ikke minst hode at det er en god del fysiske utskeielser ellers som skal prioriteres først. Alltid.
Derfor: i dag har undertegnede gått inn for å dokumentere muligheter for styrketrening i mer kjente (og kjære) omgivelser. Som leseren sikkert legger merke til så finnes det ikke bilde av undertegnede som BRUKER noen av «apparatene». Det skyldes blant annet at skroget for tiden bruker det meste av muskelmasse (om det finnes) og energi til å holde seg oppreist! Styrketrening er ikke noen favoritt da…heller.
Her, for eksempel, er det store muligheter for å få svidd av både kalorier og sinne, dersom det skulle være behov for slikt. Nyttig a gitt. Sterk blir man også. Det er jeg helt sikker på.
Dette er også et fint treningsapparat. Her kan kjernemuskulaturen virkelig få kjørt seg. Vi med høydeskrekk trenger ikke engang late som det er 700 meter ned for å øke motivasjonen.
Dette er en gråsten. Hverken mer eller mindre. Her kan vi som ikke tar all verden med push-ups på tær og flatmark velge hvilken vinkel vi vil jobbe i. Len deg mot steinen og push. Klarer du å flytte den kan du gjerne ringe. Både meg og TV2. Hvis ikke: gjenta til du ikke orker mer.
Rotvelta. Denne er fin. Her kan man ligge under og utføre en form for liggende hang-ups. Skulle stokken komme mot deg og ikke du mot stokken så gjør ikke det noe. Du får trent armene uansett. Og for å trene beina kan du legge deg litt lenger unna med bøyde ben mot stokken og dytte til beina er rette. Denne er nemlig slik innrettet at den har innebygd svikt i alle retninger! Den holder nok et par sesonger til før rota råtner. Valgfrie repetisjoner. Trenger du fortsatt å trene kjernemuskulatur, så er den fin men grisevanskelig å balansere på.
Så hva syns jeg om treningssenter, spurte dama meg. Syns det er fint jeg. Det virker når det brukes til trening, vet jeg. Har et fullt utstyrt treningsrom hjemme, forresten. Med crosstrainer, vekter av alle slag, matter i ulike varianter, strikker, punchingball, pilatesball, speil og greier. Ikke utslitt.
Ps! Fjellskoa derimot. De ser ut som de har vært i krigen!
Så: er du utestengt fra Elixia eller Athletica eller tilsvarende på ubestemt tid – finn deg en skog, eller en bakgård, eller en hage eller bruk noe du har inne. Uansett: Svett for deg sjæl!
