«Har du prøvd yoga da?», er visstnok et vanlig spørsmål å få for den som er varig syk. Spesielt fra ei som vet om at tanta til venninna til naboen hadde skikkelig god effekt av yoga da hun møtte veggen for tre år siden. Ei tante som antakelig nå har besteget Kilimanjaro, startet eget firma med naturpreparater og driver med coaching på si… Mens hun følger opp de fire barna, foreldrene i Spania og jobber som frivillig i nærmiljøet…
Neida så. Joda så. Men helt satt på spissen: det ER faktisk mange av oss, spesielt kanskje oss som er litt sånn der såkalt «usynlig» syke, som blir anbefalt både det ene og det andre. Inkludert yoga. Og jeg mistenker at det samme gjelder de som har en litt utfordrende hverdag midt i overgangsaldermoroa også.
Og ja. Jeg har prøvd. Maaange ganger. Gjennom maaaange år. Både før og midt i overgangsalderen, altså. Gått yogakurs hele semestre og deltatt på slike aktiviteter på flere rehabiliteringsinstitusjoner, eller treningsleire, jeg har hatt opphold på. Og konklusjonen er: jeg er IKKE god på yoga!
Jeg responderer ofte ganske bra på avspenningsteknikker og avspenningsøvelser. Da klarer jeg ofte å «legge fra meg» kroppen og kjenne på ro. Men med en gang vi skal begynne å se for oss ei strand eller en skog eller på andre måter få kontroll over topplokket og styre tankene eller tømme hodet så har det lett for å skjære seg. For meg blir det da et salig rør av «hva skal vi ha til middag i dag?» og «nå promper hu der på nabomatta igjen!» og «hvem er det som snorker borti der?». Hvis det i tillegg lukter litt rart, magen romler (merkelig ofte så gjør den det når jeg ligger på ei matte på golvet, altså!) eller stortåa byr på ms-spasmer, så blir det rett og slett krevende!
I går kveld var vi tre damer som hadde noenlunde samme erfaring på tross av komplett ulikt utgangspunkt. Bortsett fra alder og det med overgangsalder da. Vi skulle ønske vi fikk det til. Og jeg tenker at de som virkelig fikser det og får masse ut av ei yogaøkt og kommer ut fra timen som et nytt og bedre menneske er heldige. Sånn som tanta til venninna til naboen. Det er SÅ bra at alle kan finne det som virker for seg! For det er jo det vi alle vil. Både den som er frisk og den som har en varig sykdom eller sju. Vi er på stadig leting etter det som kan gjøre hverdagen vår bedre.
Og tipsene om å prøve yoga, mindfullness, skogstur, isbading eller badstu – det er flott med inspirasjon til å prøve nye ting. Men det som virker for meg eller tanta til venninna til naboen, har kanskje ikke samme effekt for deg.
Så i dag sendte jeg gode tanker til damene som sto for det gode selskapet i går kveld, gikk ut og ble inspirert til en ørliten yogaøkt i skogen. For det er jo ikke noe gæli med yoga! Det er kombinasjonen yoga og MEG som skurrer.
Benken nedi lia innbød imidlertid til en eller annen «pose». Og jeg kan melde at skogstur er en fin øvelse for å komme seg i en eller annen form for mental balanse. For meg. Med eller uten yoga.
Treepose med skinne. Det var omtrent akkurat så høyt, eller lavt da, det gikk an å få det høyrebeinet 😉
































