Kålhue!

Det var et skikkelig skjellsord da jeg var en smule mindre og yngre enn jeg er nå. «Ditt kålhue!», kunne vi si når noen var skikkelig teite eller sa noe dumt. Det var vel gjerne småsøsken. Eller irriterende smågutter. Jeg har minner om at jeg brukte et og annet en smule sterkere uttrykk også, men akkurat den lar vi ligge.

Kålhue! Neida. Ikke denne gangen. Nå er det snakk om salathue. Det er i ferd med å eksplodere rundt meg. Ikke salathuene. De er foreløpig intakt og akkurat slik salathuer skal være, tror jeg. Men reddikene har eksplodert. De er forvokst, sprukne og markspiste. Blomstrer gjør de visst også. Takk  for seg.

Men jeg spiser salat, potet, gulrot, løk, sukkerert, squash, persille og mynte fra egen hage for tida. For harde livet. Chilien er på gang og det samme er tomatene og agurken. Epler, rips og solbær likeså. Blir kostholdet grønnere nå så vet jeg ikke helt.

Men det er fint. Det er godt for kroppen og det er både kortreist, sunt og snilt for miljøet. Men aller viktigst: det smaker godt!

Selv om jeg ikke ser snurten av noe kålhue!

Endelig badedraktmodell!

Jeg skal bli badedraktmodell! Eller rettere sagt bikinimodell. Tror jeg.

«Hi babe! You’d be an amazing Instagram model for us», skriver Katie…. Jeg syns nesten synd på henne. Selv om hun er «brand manager».

Ja. Ok. Greit.

En liten sveip innom den flotte instagramsida med snasne bikinier av typen tanntråd i spreke farger bekrefter mistanken. Joda, det handler om badetøy. Ingen tvil. Og da handler det vel om bading så vidt jeg kan forstå. Slik sett så treffer de jo.

Og så må jeg vel skylde meg sjøl. Bittelitt, bare bittelitt opptatt av bading som jeg er, så hender det jo at det fins slikt noe på min instagram. Men ytterst sjelden bilde av meg sjøl i badetøy. Og overhodet ingen tanntråd. Men der gikk de altså i fella. Til og med som en reaksjon på et bilde jeg la ut sammen med avleggeren. Der ingen som ikke kjenner oss egentlig kan se hvem som er hvem, bakfra, og der vi er iført både ullgensere og tilsvarende lag på lag på resten av skrotten.

Jeg gleder meg egentlig som en unge til å sende dem helkroppsbilde av min bleke, 49 ½ år gamle skrott, iført litt for stor bikinitopp og ei etter hvert skikkelig «saggete» bikinitruse som henger sånn passe på. So selvfølgelig ikke hører sammen med bikinitoppen, sånn egentlig.  Sånn passe chubby, arrete og definitivt ikke direkte strømlinjeformet. Når de ser meg stabbe ut i vannet med staver (!) og badesko fra europris for å holde balansen, så tenker de nok at de har gjort et kupp. “Bringing beauty to the beach”, skriver de. Woopwoop!

Men det skal de ha. Får de tanntråden til å selge med å bruke meg som «ambassador», da er de jaggu gode!

Kommende badedraktmodell i elv. Dere er herved advart.

Perfekt “ambassador” med ull og avlegger i solnedgang. @heidisspace

Bikini slik JEG avbilder den. Ikke type tanntråd.

Donald gikk over.

Altså: det er jo ingen vits å være fly forbanna på ekte Donald-vis for lenge om gangen. I alle fall ikke når jeg er helt alene og ingen hører på edene mine. Så jeg gikk lei av å være helt Donald slik som før i dag og bestemte meg for å henge med noe annet fjærkre.

Dagens svømmetur foregikk i badekaret.

Og når det ikke passer å bade ute, så får jeg bade inne. Denne gangen sammen med både kvakkere og en relativt nyttig rosa flamingo. Og etter et bad med denne gjengen så er jeg så slapp at det uansett er uaktuelt å være helt Donald. Mer Guffen nå, egentlig. Ganske slapp og en smule treg og sedat. Så får vi se hvilket fjærkre som dukker opp i morgen. Bare det ikke er både Ole, Dole og Doffen og Hetti, Netti og Letti på en gang…det orker jeg ikke…

Jeg blir fullstendig rasende!

Bilde: cartonionline.com

Er det noen som kjenner seg igjen i følelsen? Eller er det bare jeg som er fullstendig inkompetent (meget sannsynlig) og ikke får til det helt åpenbare?

Det handler om tekniske greier. På telefon og pc. Og blogg. For et par måneder eller noen uker siden, jeg vet ikke helt, så ramlet analytics ut av funksjon på kontrollpanelet på bloggen min. Ikke noe dramatisk i det. Det skjedde med mange, og jeg fikk jo opp brukerdata og slikt ved å logge på analytics på pc, så det var ingen big deal syns jeg. Helt greit å leve med.

Så i går oppdaget jeg at analytics-sida mi på laptopen hang. Sanntid fungerer, men ikke antall visninger per dag og slikt. Det oppdateres overhodet ikke. Neivel, tenkte jeg. Og fant ut at jeg skulle forsøke å legge inn den nye analytics-4 varianten som er varslet å ta over fra neste år. Kunne vel liksågodt det når jeg før eller senere måtte ha gjort det allikevel, ikke sant?

Jeg er snill jente når det gjelder slik der installering og greier. Gjør som veiledningen sier. Har overhodet ingen kompetanse til å tenke sjøl når det gjelder slik der datateknikk. Så det er bare å følge oppskrifta og la det stå til. Kan det være så vanskelig da?

Men virker det? NEIDA! Jeg får bare beskjed om at ingen data er mottatt fra nettstedet mitt…Og jeg går til veileder igjen og setter inn kode atter en gang og gjør som jeg får beskjed om. MEN NEIDA! Samme sirkelen, igjen og igjen! JA, jeg er inkompetent! JA, jeg skjønner ingenting! Og JA, jeg har nå brukt uforholdsmessig mye tid på å få til nøyaktig INGENTING!

Og jeg gidder ikke skrive «det er ikke så farlig med de lesertallene da, jeg bryr meg ikke». For det er jug. Jeg syns det er morsomt å følge med. Og jeg syns det er interessant og vekker refleksjoner å se hva jeg og andre klikker oss inn på. Hva som slår an, liksom! Så jeg vil ha statistikk! Men jeg får ikke til! Og jeg føler meg dum. Og forbanna.

Jeg gir meg ikke enda.

I fjor på denne tida så avsluttet jeg ferien. Ikke det at jeg husker det akkurat. Men jeg blogget om det. Jeg startet opp igjen treningsregimet etter noen ferieuker og nektet å gi meg. Sånn:

Den som gir seg er en dritt.

Lite visste jeg, heldigvis, at utgangspunktet etter den neste sommerferien skulle bli enda dårligere. I alle fall på noen områder. Formen er relativt ok. Og da sammenlikner jeg med slik den var i starten av måneden. På den tida legene truet med den tredje sykehusinnleggelsen siden påske…

I dag er formen bra. Kondisen derimot er skikkelig rubbish. Som den gode småbrukerkjærringa jeg er så grov jeg opp to «bol» med potet og sendte med avleggeren til «by’n» i dag. DA ble jeg svett da! Og andpusten! Hau! Men formen? Joda, den er fin 😉

Det blir mer trening. I morgen, eller om et par dager, ei uke eller et år. Vi får se. Jeg gir meg ikke enda! ALDRI! For jeg er ingen lort!

Gammelt bilde, så klart. Jeg har ikke hatt treningstights på siden….ikke vet jeg!

Noe å skrive hjem om?

Den siste feriedagen går mot slutten. I skrivende stund er dagen på hell og morgendagen byr på pakking og hjemreise. Altså reiser vi hjem omtrent akkurat når dette innlegget publiseres. Og den siste feriedagen må vi vel si at vi brukte på begge sider.

Endelig er det skikkelig sommer. Selv om dagen i går startet med 14 beskjedne grader så var badevannet behagelig. Det ble morgenbad før det ble kaffe og frokost på terrassen. Med speilblank vannflate og strålende sol var det bare å marinere seg i faktor 30 og ta årene fatt. Med robåt kommer vi ikke så langt. Men vi får vært lenge på vannet! Det ble hele tre åbbår som slapp å bli med på grillen. Lunsj ble inntatt på hjemveien på badestranda som ligger nøyaktig 230 meter fra terrassen. Litt mer roing før vi så oss fornøyd.

Med hengekøye av typen med integrert lomme for ølflaske ble det en avslappende ettermiddag før magen begynte å sende ut krav om mat. Grillen og grillmesteren bød på god middag som vanlig og de lyse timene ble avsluttet med dagens tredje bad. Denne gangen på samme nydelige strand som tidligere. Men nå helt folketom. Solvarm og med kveldslyset som badet vann, sand, skog og skrott.

En bedre dag kunne jeg ikke ønske meg. Takk for denne uka, Sjöviken. Takk til Glafsfjorden og söta bror. Snute og bilfront vendes hjemover og sommerferien 2022 er historie. En god historie som gjerne kan skrives hjem om.

Fikk tips til ny fiskemetode før i sommer. Virker ikke denne heller.
Strandhogg.
Nødvendig med solide hansker da jeg rodde på meg vannblemmer etter 150 meter forrige dagen…
Blank sjø.

Hengekøye med lomme for forfriskninger. Og forsåvidt i nærheten av middagen…
Kveldsbad utført. Ikke nisselue. Håndkle.
Kveldsstrand.

Blogge?

Blogge? Nå?

Jeg vil jo bare bade. Så dermed taper bloggen. Bloggeren er for opptatt med morgenbad, midt på dagen-bad og kveldsbad. Innimellom litt hengekøyeligging, roing og grilling.

Om bloggen føler seg forsømt? Jeg vet ikke jeg. Og ikke er det så nøye heller, tenker jeg. Og plutselig er jeg tilbake, har tørket både hår og badetøy, børstet av meg sand og myrvann og funnet fram igjen tastaturet.

Inntil da: badeferie!

Må litt ut fra land for å få sol til morgenbadet.
Stille vann har dypest grunn….?
Det er servert.

Jeg glemte noe!

Jeg glemte noe viktig i blogginnlegget før i dag…jeg glemte sofaligging! Denne ærefulle aktiviteten er i de fleste sammenhenger totalt undervurdert. Og til og med jeg, som er så avhengig av konseptet, glemte å ta den med som nødvendig og gjenkjennelig feriesyssel. Beklager. Men altså: sofaligging er også sommer. Og ferie. I alle fall når det blåser iiiiiskaldt på terrassen.

Men nå har jeg altså havnet på sofaen igjen. Siden badetøyet fra morgenbadet var rimelig bløtt enda så valgte jeg noe annet. Noe mer egnet. Ullsokker, ullgenser av det tjukke slaget og pledd. Alltid pledd. Levende lys på bordet og døra oppe ut til litt i overkant frisk luft for anledningen. Derfor sofa, ikke hengekøye. Og i alle fall ikke strandmadrass.

«Å ligge på sofaen med vinduet oppe er også et slags friluftsliv», sa Knut Borge. Nemlig!

 

Sommerferie.

Smak på ordet. Sommer. Ferie. Sommerferie.

For meg betyr det lukta av markjordbær. Og smaken. En fargerik bukett sommerblomster. Bringebær fra nærmeste busk til vaniljeisen. Morgenbad. Kaffe på terrassen. Fuglesang. Grill.

La humla suse. Leve sakte og la tida komme. Spise når jeg er sulten. Sove når jeg er trøtt. Stå opp når jeg har lyst.

Sommer. Sol. Varmt sommerregn. Sneglehus. Og badehåndkle konstant til tørk. Vannliljer. Terrassevin i sommerkvelden.

Sommer. Ferie. Sommerferie.

 

Morgenbad.

Sesongens første morgenbad er et faktum. Det er lovlig sent, jeg innrømmer det, men sommer er morgenbad. I alle fall dersom det er muligheter for slikt. Altså vann. I gangavstand. Gangavstand ferdig iført badetøy og håndkle.

I dag var det sånn omkring seks grader varmere i vannet enn i lufta. Vind var det også. Skumtopper på badevannet, altså. Men uansett om jeg sover i både ulltrøye og ullsokker, midtsommers, og spiser frokost iført pledd – ja uansett så bades det. 16 grader i lufta og halvrå bikini fra i går til tross.

Kontraster tiltrekker. Og morgenbad er min ultimate start på dagen 😊

Ettermiddagsbad/research til morgenbad.

 

 

 

 

 

 

 

Morgenstrand.

Kjærringa med staven(e) kom seg uti.