Hva er hva og hvem sa hva?

Dette er et stille skogsvann i rimelig uberørt natur en septemberkveld. Bildet er tatt fra hengekøyeleiren til undertegnede med følge:

Dette er vindmøller. Disse står i Sverige og er brukt til å male korn. Bilder av bilder tatt av undertegnede på ferietur for en del år siden:

Dette derimot er ikke vindmøller. Dette er vindturbiner. Bilde fra fosenvind.no:

Nærskogen her jeg bor er nå truet av «vindeventyret» som det rett som det er blir kalt både av utbyggere og de som har interesse av det og også en smule ironisk av motstandere. Turbiner benevnes som redningen både for klima, økonomien, nærmiljøet og menneskeheten. Og i samme slengen kan vi lese om dommer i utlandet MOT vindturbinparker. Vi kan lese om LOVNADER til lokalbefolkning som ikke blir overholdt. NATURØDELEGGELSE som følge av vindturbinetablering. Forskere er klare på at nedbygging av natur er en alvorlig trussel for klimaet og de fraråder det og ber om at det settes inn ressurser for å finne andre løsninger for å få ned bruken av fossil kraft. Men utbyggere og forkjempere fortsetter å argumentere med penger, vekst og «nødvendighet for framtida».

Jeg skriver leserinnlegg. Dette er foreløpig mitt siste i en serie som inntil i dag består av fem innlegg. Så langt. Lenkene nederst i innlegget anbefales for de som vil lese mer om saken.

Det er jo skog overalt!

Ikke sant? Eller?

I Norge lever vi med den overbevisning at vi har fryktelig mye natur. Vi har store fjellområder, frisk luft, elver og daler. Og tar du en kjøretur oppover Østerdalen så er det jo skog overalt!

Men er dette egentlig riktig?

Ifølge Dag O. Hessen er dette en villfarelse. «Forestillingen om Norge som et villmarksland er en myte», sier han til forskning.no. Og når vi vet at de siste fem årene så har vi i Norge i snitt bygget ned 79 kvadratmeter natur hvert minutt, så forstår selv den minst regnekyndige av oss (for eksempel meg) at vi kommer til å gå tom. Raskere enn vi tror. Et googlesøk der tallmaterialets opprinnelse er Miljødirektoratet, MDG, norskfriluftsliv.no og regjeringen.no forteller at vi her i landet de siste snaut 30 årene har bygd ned arealer tilsvarende omkring 7000 fotballbaner. HVERT ÅR! 75 % av dette er skog. På denne måten blir det jo tomt!

Den største trusselen for biomangfoldet vi er så avhengig av er nedbygging. Nedbygging, oppstykking og arealendring. Ved å bygge ned villmarka bygger vi også ned vår buffer mot klimaendringene som skjer. For villmark, og spesielt uberørte skogsområder, hjelper oss med å ta opp karbon og utslipp. Og urørte skogsområder gir dyr og planter større mulighet for å tilpasse seg og overleve de klimaendringene som vi ser i dag og ikke minst de som kommer i framtida.

NINA (Norsk institutt for naturforskning) skriver om det glemte klimatiltaket. Vi har allerede verdens beste metode for å binde karbon (enda). Naturen gjør jobben gratis for oss! Naturen tar karbon ut av atmosfæren og hjelper oss med å bremse klimaendringene. Men til tross for det og i jakten på gode tiltak for å kompensere for menneskeskapte klimautslipp glemmer man også her i Norge å regne med både karbonutslipp fra inngrepene og tap av naturmangfold. Utbygging av vindkraftindustri er et eksempel på dette. I vår villfarelse og der målet er å erstatte fossil kraft med for eksempel vindkraft så tror vi at etablering av vindindustri er grønt. Vindindustrien «grønnvaskes» (Dag O. Hessen), naturinngrep og miljøødeleggelsene underkommuniseres og vi ender med å tape i klimaregnskapet. Arter mister sine levesteder av nedbygging og oppstykking og naturkrisa øker.

Nå trenger vi løsninger som tar hensyn til både klima og natur! For klima avhenger av uberørt natur og naturen påvirkes av klimaet. En sirkel av gjensidig påvirkning og avhengighet. Vi trenger ikke flere vindturbiner. Og vi trenger ikke flere utredninger om vindturbiner er klimavennlige eller ikke.

«For å redusere utslipp til 2030, må Norge redusere nedbygging av nye arealer, særlig produktiv skog og myr. Dette er tiltak som gir umiddelbar effekt i klimagassregnskapet, samtidig som det er positivt for naturmangfoldet, sier miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.»

Klimafokuset i verden har vart mye lenger enn naturfokuset. Det er ikke rart i og med at karbon i atmosfæren er målbart og det kan dermed brukes som et effektivt mål for å følge utviklingen i klimasystemet. Tap av natur er vanskeligere å måle, fordi naturen er så variert og sammensatt. (Graciela Rusch, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA).

Andre steder i verden har hatt vindturbiner lenger enn oss. Og de har kommet lenger enn oss i å se hvordan miljøet påvirkes. På alle måter. Store områder er allerede tatt i bruk til for eksempel vindturbiner og konsekvensene begynner å bli tydelige. Ikke minst for lokalsamfunnene. I Frankrike har domstoler ikke bare stanset drift av vindturbinanlegg på grunn av fugledød. Frankrikes høyeste forvaltningsdomstol har også utstedt et midlertidig forbud mot godkjenning av nye anlegg og videre utvikling av eksisterende vindindutstrianlegg. Klagepunktet i denne saken var ikke tilstrekkelig utredning og håndtering av støyproblematikken. Støyproblematikk er også i Odalen et punkt som berørte opplever at ikke blir tatt på alvor.

Så da er mitt spørsmål:

Hvorfor holder det ikke for Stange Almenning, Statkraft og NVE å lese seg opp på allerede eksisterende utredninger, rettsaker, erfaringer og forskning for å forstå at utbygging av vindkraft ikke er løsningen for et framtidig og bærekraftig lokalsamfunn her i Stange kommune?

Med så mye tilgjengelige fakta fra både troverdige og forskningsbaserte kilder, både nasjonale og internasjonale, så vil det overraske undertegnede voldsomt dersom en egen utredning for akkurat vårt område vil konkludere med noe helt annet enn det som allerede er erfart og kartlagt.

Så derfor, igjen: Det finnes ikke en utredning i verden som vil endre på dette fakta: Utbygging og arealendring er den største trusselen for både klima og naturmangfold på kloden vår! Dette er kjent og vi må handle NÅ!

Det anbefales å lese denne artikkelen der NRK beskriver naturtapet her til lands:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560

På den tida det tok meg å lese den «mistet» vi i følge «telleverket» nederst i saken 978 kvm natur. Og da var ikke for eksempel veier til vindturbinanlegg tatt med!

Kilder vedr. domstolvedtak Frankrike:

https://www.document.no/2023/12/13/turbinene-dreper-tusenvis-av-fugler-fransk-domstol-stenger-vindmollepark/

https://www-epochtimes-de.translate.goog/politik/ausland/paukenschlag-franzoesisches-gericht-stoppt-genehmigungen-fuer-alle-windkraftanlagen-an-land-a4636288.html?welcomeuser=1&_x_tr_sl=de&_x_tr_tl=no&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=wapp

Takk til Torben Daub som informerte om denne dommen blant annet på Facebook.

Kilder vedr. natur som klimatiltak og konsekvenser av nedbygging:

https://www.forskning.no/naturvern/dag-o-hessen–det-viktigste-er-ikke-a-restaurere-naturen-men-a-la-vaere-a-odelegge-den/1811297

https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Stories/Det-glemte-klimatiltaket

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2023/april-2023/redusert-nedbygging-er-bra-for-klima-miljo-og-landbruk/

https://www.mdg.no/redd-naturen

Tidligere innlegg om saken “på merittlista”:

 

Boliger til leie!

Arbeidslaget har i dag klargjort og lagt ut to boliger for umiddelbar innflytting. Forhåpentligvis til glede for nye og ivrige beboere og egner seg spesielt for nyetablerte familier. Boenhetene er ledige og klare til innflytting per dags dato.

Den ene er renovert og den andre er et nybygg. Begge er ettroms og beliggenheten er landlig, usjenert og med fritt utsyn. Utsynet er på dagtid preget av noe trafikk av hovedsakelig individer med høyde under 120 cm. Området er både fredelig og mer eller mindre uforstyrret på kvelds- og nattestid.

Tilgangen til egnet mat og drikke er rikelig. Boligene har felles «vaktmesterordning» utført av før nevnte individer. Boligene er ledig for omgående innflytting.

Velkommen til gards!

Usjenert beliggenhet.
Nybygg.
Nyrenovert.

Lurt igjen?

Jeg lurer på mye. Akkurat nå blant annet dette:

Skal jeg gå meg en tur?

Skal jeg sette meg ut med ei bok?

Skal jeg ta meg en tur rundt huset og se om det fins noen vårtegn?

Skal jeg skrive litt?

Skal jeg legge meg på sofaen?

Skal jeg?

Eller lurer jeg meg sjøl?

Det lurer jeg på. Sammen med mange andre ting. Jeg ble ikke lurt da jeg åpnet nettaviser og sosiale medier i dag. Tror jeg. Jeg kunne i alle fall lett finne 3-4 forsøk på aprilspøk før jeg i det hele tatt sto opp. Og jeg lurer ingen som leser dette til å tro at jeg skal noe annet enn å late meg i dag. For det skal jeg ikke. Dagen har mange valgmuligheter. Og det er i grunn de beste dagene. De dagene som gir mulighet til å velge hva jeg vil. Om jeg vil på tur, ligge på sofaen, skrive eller lese.

Og jeg trenger de dagene. DET er i alle fall ikke lureri.

Den 1.april i 2014 og 2020 gjorde jeg i følge egne sosiale media dette:

«Jeg har pusset vinduer, støvsugd, vasket og bonet alle golvene, skurt komfyren, strøket alt sengetøyet, polert sølvtøyet, renset kaffetrakteren, tørket støv av alle potteplantene, ryddet alle kjøkkenskapene, bakt, syltet og saftet, jogget 4 mil, løftet masse tunge vekter, gått ned 10 kilo og blitt 10 cm lengre siden i går!»

Det der lurte vel i grunnen ingen.

Ellers har jeg stort sett vært på tur den 1.april opp gjennom åra. DET er ikke lureri. I fjor på denne datoen startet jeg til og med en innsamling kombinert med tur. I år blir det verken tur eller innsamling. Ikke alt det andre heller. Jeg skal surre formålsløst rundt og late meg. I hele dag.

For akkurat i dag tror jeg det er lurt.

Ikke la deg lure. Disse er fra i fjor. I år ligger snøen i hauger og lass enda.

Nærskogen.

Heter det å gå på truger, tro? Eller å gå med truger? Eventuelt å truge? Det er i alle fall det siste jeg har gjort i dag. Regnværet og varmegradene setter sitt preg på snømengdene, også her jeg bor. Med tid og stunder. Men selv om vi gikk på beina på delvis bar bakke i går, så kom trugene igjen til nytte i dag. I pill råtten snø. Så om det ikke kommer kuldegrader og skare så blir det ikke så mange flere trugeturer i nærskogen denne sesongen, ser det ut til. Selv om treningseffekten er relativt god, tipper jeg. Pesinga og pulsen tatt i betraktning.

Uansett så ble det et par timer ute i dag også. «Trugende» i slaps, sørpe og råtten snø. Og litt på bar bakke. Og når slike som meg finner en bålplass og noen avglemte og delvis nedbrente vedpinner, så er veien kort til et bittelite bål. Selv om opptenningskvisten ikke kjentes direkte tørr og brennbar ut i dag. Og jammen fant jeg ikke trinsa fra staven min også. Den jeg mistet på tur i forrige uke.

Det ER vår. Også i nærskogen. Selv om tur på bar bakke enda lar vente på seg.

Føret for truger er på vikende front.
Dagens røyksignaler ble produsert på bløt gjenglemt ved og småkvist. Kvistbål lukter forresten helt spesielt godt.

Det som mistes i snøhaugen dukker opp igjen når snøen smelter.

På havets bunn.

I alle fall på innlandshavets bunn. Der har vi vært i dag. For det har blitt en påsketradisjon med kaffebål i steinrøysa. Røysa som egentlig er bunnen av norges største innsjø, Mjøsa. Denne påska lå det fortsatt såpass mye is på stien at brodder var helt nødvendig for undertegnede. Denne vinteren har sjøen vært islagt, og isen er jammen der fortsatt den, på tross av at våren gjør alt den kan for å overta for alle kuldegradene.

Og lyset langs et Innlandshav med rimelig råtten is er ganske fascinerende også når sola bare sender strålene sine glimtvis over åsen på andre sida. I alle fall er lyssettingen rimelig dramatisk sett fra havets bunn.

Overskyet kan også være fotovennlig.
Islagt vann.
Kaffen koker “på havets bunn”.

 

Turister.
Grått og blått.
Ryggstrekk.
Badebrygga venter på mere vann.

 

Det har vi ikke tid til.

Har du lyst på en kaffekopp? Drikk den.

Har du lyst på en tur ut? Ta den.

Har du lyst til å sende en melding? Send den.

Har du lyst til å lese ei god bok? Les den.

Har du lyst til å treffe venner? Inviter dem.

Har du lyst til å se en spesiell film? Se den.

Har du lyst til å gjøre ting du liker? Gjør dem.

Og ikke minst, i dag; har du lyst på en pose smågodt? Spis den.

For plutselig er det for sent. Plutselig er muligheten borte. Plutselig er det en dårlig ide å utsette ting. For det har vi faktisk ikke alltid tid til!

I dag trener jeg med armbånda på! For de betyr litt ekstra akkurat i dag. Og jeg spiser det jeg har lyst på. Og jeg minnes en bursdag som heldigvis ble feiret digitalt i fjor. Fordi det med god grunn ikke var tid til å vente til neste bursdag. Jeg tenner et lys og tar meg en gelefisk. Fordi jeg kan! Og fordi det er det eneste jeg kan!

Takk for at jeg fikk kjenne deg, smågodtdronninga! Vi savner latteren, de rene orda for penga, tilstedeværelsen og smågodtet. Vi savner deg! Vi lever litt for deg også. Hver dag. Fordi vi kan. Og fordi at noe annet har vi, som du og jeg snakket om, ikke tid til.

Gullegget er lagt.

Sikkert. Her i huset kjører vi derimot med tidenes største, mest vulgære og etterhvert ganske stygge lilla glitterpåskeegget. Innkjøpt av en i sin tid i overkant lilla-elskende 8-9-åring en eller annen gang før 2010, tenker jeg.

Fjor sendte vi film av påskeegget som det kom en kattunge ut av, nemlig Nasse, på videolink til Tokyo-studenten. I år er egget uten katt og heller live på småbruket.

Men nå er gjetteleken unnagjort og både avlegger og småbruker har prøvd seg på ulike gåter og fått bokstaver i premie.  Både PENGE, PLANKE og BONG ble foreslått uten nevneverdig applaus. “Men vi kan faktisk skrive CHAMPAGNE, tror jeg”, sa avleggeren. Og løsningsordet ble selvfølgelig CHAMPAGNEBALKONGEN.

Og der hadde påskeharen vært, for ikke å si -høna, og lagt egget sitt, gitt. Det lilla. Ikke noe gullegg! God påske! Lag deg gode dager med eller uten gullegg, høner eller påskeharer.

God jul!

Eller?

qrf

Dette var hva som møtte oss da vi sto opp i dag tidlig. Og mere påfyll har vi fått i løpet av dagen. Til og med jeg begynner å bli fornøyd nå, altså! Bra ingen har fått fjernet fugleneket selv om det ser litt drukna ut 😉

Påsketradisjon og afterski?

Jeg kan nå bekrefte at palmesøndag og påske tradisjonen tro er drukket inn! Tradisjonen med bobler “midtpådagen” og påfølgende såkalt “dagsfylla” er mer eller mindre i boks. Og de som tror at skia i bakgrunnen på bildet er kun et alibi, har så inderlig rett. De kan også kalles et interiørmessig statement! For vi snakker ikke nødvendigvis dager, og ikke uker eller måneder heller, siden disse, eller eventuelt andre liknende tingester ble benyttet av undertegnede. Men afterski er afterski, uansett hvor lenge “after” det er snakk om. Og påske er påske. Og tradisjon er tradisjon. Og champagnebalkongen egner seg så klart også til såkalt afterski og da spiller det ingen rolle at snøelene og regnskurene trommer jevnt på taket underveis eller at boblene heter cremant og både ski og solbriller er mest gimmick. Nå er påska boblet inn, og takk for i dag – og god påske!

Å bygge en bil med binders.

Eller dirke opp ei dør med ei krone og et tyggispapir? Nei det er det visst bare McGyver som får til. Men jeg glimter da til rett som det er sjøl også må jeg si. I går igjen:

For etter å ha mistet trinsa på den ene staven to ganger i løpet av en relativt kort trugetur så var rådyra gode. Eller gode råd dyre. Etter å ha krabbet rundt og hatt armene langt ned i alle høl i snøen ei stund, med trugene på, så ga jeg opp å finne den. Jeg fant den første gangen. Antakelig grunnet en god dose flaks og at det var mindre snø akkurat der mellom trærne.

Gang nummer to hjalp verken krabbing eller graving og jeg ga opp. Men med såpass mye råtten snø som det fins herover nå så MÅ jeg ha staver som virker. Jeg tenkte først på å spikke til et stykke never å feste nederst på staven. Men fant fort ut at det sikkert kom til å holde halvannen meter. Den lyse ideen kom med veden. Altså vedposen. Brettet sammen utallige ganger, og knivstukket tvers igjennom gikk det an å tre staven inni. Og med et gnagsårplaster som feste så holdt konstruksjonen helt hjem gitt!

Jammen godt jeg hadde tatt med førstehjelpspakka med gnagsårplaster i!

Og jeg fikk enda en, eller kanskje en to-tre, “note to self”:

Den lille posen med ekstra trinser og knotter til stavene – altså; den gjør mest nytte som reserve om den faktisk ER med i sekken.

Førstehjelpspakka SKAL med. Plutselig er det bruk for’n!

Krabbing med truger på ER mulig. Men relativt lite effektivt…