Friluftsheidi

Er jeg på rett sted i livet? Og hva er egentlig rett sted?

Jeg pleier å “skryte” av at å føle seg hjemme, for min del, ikke har så mye med sted å gjøre. Mer med folk, mental innstilling og innhold. Men jeg skal også være den aller første til å innrømme at det er enkelte steder i verden jeg føler at er mer “rett” for meg enn andre. Og enkelte steder der jeg føler meg fullstendig malplassert.

Rett sted kan være vrangt en dag. Og “feil sted” kan plutselig passe ei stund. Det er opp til mentalitet og psykisk og fysisk tilstand. Og det er opp til hva jeg har behov for akkurat der og da.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Men når vi på bloggen utfordres av utifriluft til å  blogge med stikkordene “Meg selv – på rett sted” så er veien til bildearkivet mitt kort. I det arkivet finnes det fryktelig mange bilder både med og uten meg selv på steder og i situasjoner som jeg har opplevd som “rett sted”. Der jeg har følt meg hjemme. Der jeg har følt mestring. Der jeg har følt meg som meg selv. Det er vel de “rette” stedene og situasjonene jeg tar bilde av naturlig nok. Ikke de ugreie stedene der jeg føler meg utilpass.

Senest i dag var jeg på rett sted. Jeg var på skogstur. En ørliten test-tur, egentlig. Jeg som skal på topptur må jo teste om det går. Å gå såpass langt som jeg har planlagt, altså. Resultatet var positivt. Så det er bare å oppsøke “rette” steder framover nå. så forutsetningene for å fikse topptur legges enda bedre til rette.

Men altså “Meg – på rett sted”. For et par år siden (fire, i følge arkivet ser jeg). I villmarka noen dager med kano, lavvo og småbruker. DA var det godt for friluftsheidi å trekke pusten:

Endelig kom dagen da jeg kunne starte enda en sesong. Denne gangen sykkelsesongen. Det har jo både vært bart nok og varmt nok ei god stund. I alle fall innimellom. Men jeg har ikke fått ut finger’n, eller doningen da, før i dag.

Og dagen startet med ganske så tunge lodd både i beina og hodet, kjentes det ut som. Sløv, kvalm, tung i nakken og hodet, slapp og melkesyre «i hele skrotten». Noen dager er sånn. Og da er det ofte migrene på gang.

Men jeg hadde jo en tanke om hva denne dagen skulle brukes til. Og så handler det jo om å velge, ikke sant? Velge å gjøre noe som jeg har lyst til. Gjøre noe godt for meg selv. Akkurat i dag kunne det nok gjerne ha vært å legge seg under dyna på et kjølig og mørkt rom. Det er som regel det beste når migrenen sniker seg innpå. Men i og med at den fortsatt var i «snikemodus» og dermed ikke hadde tatt over fullstendig, så hadde jeg fortsatt et handlingsrom. Og selvfølgelig en dose av den vanlige trassen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det handlingsrommet brukte jeg på tre hjul. For det meste. Og som vanlig: jeg kan ikke huske at jeg har angret på en tur. Ikke denne heller! For makan til frihetsfølelse som den sykkelen gir meg! Å kunne tråkke og mer eller mindre «suse» avgårde til skogs er en stor glede. På vårstengte skogsveger – altså stengt med bom for biler på grunn av teleløsning – så er forholdene for grussykling aldeles helt perfekt.

Og jammen fikk jeg en liten avstikker inkludert medbrakt lunsj ved et for meg til i dag ukjent tjern også. Kall det gjerne en slags rekognosering. Det var en veldig fin og fredelig plett midt i skogen. Og bare ca 200 meter fra veien der sykkelen fikk vente mens jeg bushet.

Der ved tjernet fikk jeg jammen meg mer enn jeg hadde forventet også. To kanadagjess bodde nok på ei myrtue uti der, for de holdt seg rolig på passe avstand til den kaffedrikkende merkelige skapningen (meg) som satt ved furuleggen og glante. Og jammen fikk jeg øye på et rådyr på andre sida av myra også. Jeg kunne følge den både med kamera og det blotte øyet helt til enten jeg eller gåsa skremte den nok til å jumpe avgårde og forsvinne i skogen.

Nei, jeg angrer fortsatt aldri på en tur. Og med frisk luft, et par mil med tråkking og en ørliten dose migrenemedisin ved hjemkomst så ble jammen denne dagen full av gleder denne og. En dårlig dag snudd til en god en – DET skjer ikke hver dag, men jammen er det stas når det slår til!

Den første hverdagen etter påskehelga har kommet over både meg og resten av samfunnet. Avleggeren ble kjørt på toget før klokka 07.30 i dag tidlig. En smule trøtt sjøl og med en enda trøttere sjåfør. Vi var flere der på perrongen som hadde noe litt hverdagslig og grått over oss. I tillegg så regnet det og gråheten var rimelig tyngende.

Helga er slutt og ferien er slutt. De ekstra fridagene som påsken har gitt er brukt opp og vi skal tilbake til «striskjorta og havrelefsa» om vi vil det eller ikke. Og da er det ekstra viktig hvordan vi «løser» denne hverdagen, tenker jeg.

Min jakt etter hverdagsgledene fortsetter. Det er mange av dem i dag også. Lufta der på perrongen klokka halv åtte var forfriskende god. Jeg prioriterte å lage meg en ekstra kopp med spesielt god te tidligere i dag. Et ørlite skriveprosjekt jeg har hatt liggende i bakhodet i ukes- eller månedsvis er endelig under utvikling. Hverdagsgledene står i kø.

Akkurat nå har jeg satt på ei spilleliste som passer meg spesielt godt. Og jeg er fornøyd. For jeg har klart å gjøre flere bra ting for meg selv i dag. Og jeg har vært god til å legge merke til dem. Musikken er en av dem.

Hva har du gjort av positiv virksomhet for deg selv i dag? Hvilke gleder har du lagt merke til? Jeg er helt sikker på at de er der.

Lag deg en god hverdagskveld!

Musikk på øret en hverdagskveld. Helt topp.

På skogsturen i dag møtte jeg en rimelig røff type! Han kom i mot meg og strittet med piggene, blottet tennene i et snerr og raste truende rett i synet på meg! Hissig type! Muligens fra Ringenes Herre. Eventuelt Hobbiten. Rusa og rasende?

I alle fall definitivt rimelig røff!

Denne typen ble mitt svar på utifriluft sin utfordring denne helgen – nemlig R.

Skogbunnen bader i blåveis. Det er det den gjør. Hele den ene «langsida» av eiendommen er blå. Blått i blått, litt hvitt, men mest lyseblått og knallblått. Hele den nederste delen av lia er full av vårens blå mirakel. Lenger opp i bakken er det hvitveisen som regjerer.

I dag tok jeg meg et bad midt i alt det blå. Å ligge i lyngen er jo en hobby jeg verdsetter, men i dag var det endelig klart for å ligge i vannet. På egen eiendom. Jeg har bodd her i snart 30 år (!). Og i veldig mange av disse årene har jeg tenkt at jeg skulle bade i kulpen i elva. Men har jeg gjort det?

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Neida. Ikke før i dag. For jeg må jo gjøre det om våren eller ellers når det er en del vann i elva. Utpå sommeren når temperaturen tradisjonelt sett i alle fall teoretisk er noe mer «badevennlig» er jo elva egentlig bare ei sildreelv.

Men i dag vasset jeg gjennom blåveishavet og tok meg en ørliten dukkert i kulpen i elva. Rimelig grunn nå også, selv om den fortsatt holder «vårvannføring».

Og selv om hverken himmelen eller badevannet var særlig blått, så sørget blåveisen for blått i blått oppover lia 😊

Langfredag kom og langfredag gikk. Jeg syns jo ikke den var spesielt lang. Og her ble den ganske rund, mer enn lang, liksom ;-). Full av “runde” gleder:

1. 3 RUNDE trekopper er bedre enn 2. Disse dagene er avleggeren tilstede og dermed trengte vi alle tre. Faktisk var vi fem rundt bålkaffen denne langfredagen. Men det tok vi ikke bilde av.
2. Når avleggeren er tilstede blir det rett som det er baking. Og JEG fikk slikke bollen. Hele veien RUNDT 🙂
3. En aldri så liten aperol på champagnebalkongen før middag fikk det ikke til å gå fullstendig RUNDT.

Langfredag og RUNDE gleder hører sammen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Da er påska i gang også her på bruket. Lammelåret er grillet:

Påskeegget er funnet:

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Påskekrimmen både leses i bok og følges med på tv.

I skogen blomstrer hvitveisen i tepper:

Og på trappa blomstrer påskeliljene:

God påskehelg til alle sammen!

Jeg lar meg fascinere av mye rart og ikke minst kan jeg gjerne henge meg opp i detaljer. Og da er det jo en viss president som har gått rundt med en viss sveis i stort sett alle sine voksne år. En sveis som jeg har tenkt at må være noe arbeidssom å få til… Jeg regner med jeg ikke trenger nevne navn…

Men nå vet jeg bedre; han sover med lue! Garantert. Som jeg vel egentlig har mistenkt lenge. Jeg er usikker på om hengekøye og kuldegrader er inne i bildet, men lua er nok garantert det! Bare se det for dere….nattlue, kanskje nattskjorte også? Sånn som Jeppe, han på Bjerget!? Uten sammenlikning forøvrig…eller….

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Bilde: https://outandabout.dk/ny-helt-fantastisk-fortolkning-af-jeppe-paa-bjerget/

Neida, det handler ikke om påske. Selv om det stikker fram både høner og kyllinger på de merkeligste steder denne uka. Høneuka har ikke noe som helst med påske å gjøre, egentlig. Bortsett fra at begge deler foregår i løpet av våren da.

Nei, høneuka er betegnelsen på den uka, eller de par ukene, der orrhøna befinner seg på spillplassen til orrhanen. Eller røya på spillplassen til tiuren. Det er som regel i månedsskiftet april-mai i området her jeg bor. Da går hanen helt av skaftet for å spille og danse og gjøre seg til for høna. Og jage vekk andre beilere med skrik og skrål og brusing med fjæra. Og det er da det er om å gjøre å komme seg på fugleleik i skogen, for den som er interessert i slikt. Den balubaen er ganske underholdende.

Denne våren har i grunn kommet litt brått på. Dermed stakk jeg til skogs for å sjekke fugleleiken allerede i går. I håp om at isen fortsatt lå på tjernet der jeg har sett livlig fugleleik før. Men isen hadde gått allerede den, leeeenge før høneuka. Jeg tok sjansen på at orrfuglen syns myra rundt tjernet skulle holde som spillplass, og hengte meg opp mellom to trær allikevel.

Kvelden bød på både traner og kranglende ender. Endene kranglet også om dama, og holdt et svare leven i myrkanten. Ellers var det rolig og da mørket falt på ble det knyst stille. Da jeg våknet en gang mellom 04.00 og 04.30 og måtte bite i det sure eplet og forlate soveposen for et nødvendig ærend så var det fortsatt fullstendig stillhet. Jaja, ingen fugleleik denne gangen, tenkte jeg og la meg til for å sove videre.

Men så hørte jeg det. Den kjente gobbeli-gobbeli lyden avbrutt av et kjiiirk, kjiiirk. Det var fugl! Ikke mange, bare et par stykker, tenker jeg. Men umulige å få øye på i mørten. Den ene var nok mer standhaftig enn den andre, for den fikk jeg øye på i kikkerten mens jeg satt og kokte morgenkaffe.

Det ble ikke all verden med fugl hverken å se eller høre ut over det. Bare småfugl. Og de eller den orrhanen jeg hørte og så. Vi får se om det blir et forsøk ved ei eller anna myr mot slutten av måneden. For noe høneuke var det virkelig ikke. Men påskeuke er det. Så en og annen kylling finnes. På peishylla 😊

Laangt borti der, i toppen av furua, satt’n. Og i mangel av skikkelig zoom – mobilbilde gjennom kikkerten 😉

‘

En nydelig vårkveld i skogen.

Klokka 05.10 og orrfuglen holder konsert til soloppgangen.

Kaffen ble klar etter først å ha tint isen i kjelen. Kokeapparatet foretrekkes så fuglen ikke forstyrres av bål og bålrøyk. Dessuten er det skremmende tørt i terrenget.

Ull er gull og vannet er friskt!

Morgenkaffen er snart klar. Må bare tine isen i kafekjelen først👌

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai