Det lå til rette for en melankolsk aften da friluftsheidi hufset på seg storsekken og ruslet av gårde langs vannet i går ettermiddag. Dagen hadde vært litt mer enn vanlig innholdsrik, men sommerværet var meget godt og motivasjonen høy. Uten å gå inn på detaljer så har refleksjonene mine de siste dagene vært av de noe tyngre. Melankolske tanker som må tenkes en gang i blant. Hendelser som preger både underbevisstheten og tankene.
Da passer det ekstra godt med en alenetur med hengekøya og med eneste mål å tilbringe rolige timer i leir med inspirerende og vemodig vakre omgivelser. Slik som det ble denne gangen. Tanker ble tenkt og refleksjoner gjort. Bare avbrutt av bading, middag på stormkjøkkenet og ikke minst et meget hyggelig besøk i leir. DET er ikke hverdagskost. Men veldig trivelig. Og det passet jo godt med et avbrudd midt i de melankolske refleksjonene!
Som i går, her, kjenner jeg meg heldig. Heldig som kan gi melankolien slike omgivelser når den må slippes fram en gang i blant. Og timene går som alltid fort når en har det travelt med leirliv, bading, matlaging og refleksjoner.
Solnedgangen kan bare betegnes som spektakulær og med bølgeskvulp i øret og mat i magen ble det tid for å innta køya etterhvert. Men da månen kom fram og glitret over vannet var det vanskelig å gå og legge seg sjøl om jeg var trøtt som en dupp.
Jeg kjenner at det er viktig for meg å ta meg en og annen timeout i hverdagen. Det er helt nødvendig å stikke litt av og være litt alene med mitt eget hode. Og den roen jeg finner under en slik “miniekspedisjon” som ikke varer så mye som et døgn engang, er bra medisin for det litt overreflekterende hodet jeg innehar.
Jeg må enda en gang si meg enig med Thorbjørn Ekelund i boka “Året i skogen”: “…det er stor forskjell på kveld og morgen når man er alene i skogen. Om kvelden fylles man uvergerlig av en sterk følelse av melankoli… Alt viker trist og litt meningsløst, men når man våkner om morgenen, er hodet så lett at ingenting synes umulig. Det er kontrastene igjen. “. Gjenkjennelige for meg.
Å sitte på et svaberg uti sjøen og se at månen legger et glitrende sølvbånd over vannet er magi!
Og månens sølv tok over for solas gull noen minutter før.
Mat må også en tankefull friluftsheidi ha.
Og midt i middagen kom jammen “badedama” innom og kunne by på noen triks.
Etter natt kommer morgenstund. Og i køya blir morgenstunden både god og lang med kaffe, bok og utsikt.
Og når kaffen er drukket og badetøyet henger til tørk etter morgenbadet kan de arme ridderne inntas mens skyggene og mye av melankolien forsvinner i morgensola.
Takk for nå til køye og leirliv 🙂
Herlig å ta en slik tur og få ristet av litt tanker🫶
Det trengs på alle måter innimellom 🙂
Man trenger slike omgivelser til tankene sine noen gsnger. Helt nydelig ser det ut.
Kan vel kalle det en slags meditasjon. Min meditasjon.
SÅ fantastisk herlig Heidi 🙂 Viktig å ta seg tid til noe man LIKER godt også, når man ikke har det helt topp selv. Så vakkert, humøret stiger igjen da 🙂 Klem <3
Min form for meditasjon det her 😉