I pur torsdagsglede stilte jeg vekkeklokka og forlot hjemmets lune rede for nok en arbeidsdag omtrent en time før jeg pleier i dag. For forrige uke fikk jeg igjen denne fra verksted:

Den trehjulingen som måtte på verksted etter den noe strabasiøse opplevelsen på Rallarvegen i starten av august. Jeg fryktet jo at reparasjonen skulle ta uker og måneder, i alle fall høst og vinter. Om ikke vinter og vår. Det er jo mange som har varierende opplevelse av hvor raskt slike reparasjoner som gjøres hos hjelpemiddelsentralen/NAV foregår.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne derimot tok nøyaktig tre uker! Og det syns jeg i grunn var bra! Den ble altså levert på gårdsplassen forrige uke, og har stått i garasjen siden. I går ble det en bitteliten test-tur. Men i dag! Endelig!

I pur glede over reparert og nyoverhalt sykkel, strålende sol og vakkert septembervær, samt forventningen om fine timer sammen med ungene i barnehagen, så tok jeg altså sykkelen til jobb i dag. Og da måtte jeg jo ta den hjem igjen også. Selv om nedoverbakkene da slett ikke var nedoverbakker lenger! Takk og pris for hjelpemotor når bakken blir for lang og låra surner. Etter en liten omvei klokket jeg inn på 45 kilometer da jeg svingte inn foran garasjen igjen. Og ja, nå murrer låra og kroppen kjennes en smule mørbanket. Men på en god måte!

Å endelig kjenne at jeg har fått bra med frisk luft igjen kjennes også godt. Før i denne uka har jeg rett og slett vært alt for mye inne. I alle fall i forhold til hvor fint vær det har vært. Men i dag tok jeg det igjen. 7 timer utendørs begynner å likne på noe til og med friluftsheidi kan være fornøyd med.

Enda en grunn til pur torsdagsglede!