Visste du at 20. mars er FNs internasjonale dag for glede? Dagen ble lagt til i listen over FN-dager i 2012 og det var Bhutan som tok initiativ til det. Der hadde de lenge fremmet tanken om brutto nasjonallykke. Bhutan, dere.

Ganske fascinerende, syns jeg. Og besnærende. Jeg har hørt mye om brutto nasjonalprodukt og slikt. Jeg har jo, tro det eller ei, noen studiepoeng blant annet i samfunnsøkonomi. Brutto nasjonallykke. Jeg smaker på begrepet og må innrømme at det setter i gang både filosofering og refleksjon over temaet. Hva er det egentlig og hvordan i all verden måler de det?

Om bruttonasjonallykke kan måles i antall hjerter…her kommer et bidrag!

Mens jeg sitter og tenker på hvordan brutto nasjonallykke egentlig måles så slår det meg at vi muligens ligger litt dårlig an når det gjelder dette akkurat nå. I alle fall mange av oss. Det gjelder i alle fall lokalt for meg om du spør friluftsheidi. Det gjelder vel hele verden i grunn. Selv om veldig mange her i landet har det så fryktelig mye bedre enn mange i andre deler av verden. Også nå midt i pandemien. Tross alt.

Den siste perioden syns jeg imidlertid at har vært rimelig krevende. Jeg tror mange har kjent på alt annet enn lykkefølelse den siste tida. Det kjennes ut som det er lite å rope hurra for. Noe som garantert må ha innvirkning på vår brutto nasjonallykke.

For min egen del så har jeg ikke unngått å irritere meg over et par «elementer» den siste perioden. Det er flere ting som muligens har vært en utfordring både for meg og vårt brutto nasjonallykkenivå. Folk smittes av pandemi, det strammes stadig inn på smittevernnivå, unge folk blir syke, skikkelig syke, og folk går hverandre generelt på nervene.

MEN: At Erna feirer stor familiebursdag og Julia drar til Spania er egentlig knekkende likegyldig. Det har ikke så mye å si for hverdagen min og det fritar i alle fall ikke meg for individuelt ansvar. Og jeg ser ingen grunn til å senke meg sjøl ned på det nivået.

Jeg vil at de her pandemigreiene skal ta slutt og jeg vil at jeg sjøl og de jeg bryr meg om rundt meg skal komme gjennom det med helsa sånn rimelig i behold.  Jeg har tvers gjennom egoistiske grunner til å følge smittevernregler, anbefalinger og råd. Tilfeldigvis og heldigvis så samsvarer min motivasjon med fellesskapets beste. Det er ofte slik. Og kanskje akkurat det bidrar til brutto nasjonallykke?

Uansett. Det gjør meg ikke gladere å fokusere på denne bursdagen eller Spaniaturen. Det jeg vil ta med meg fra denne uka, et år etter at pandemien traff, er følgende:

For et par dager siden sa Bent Høie at vaksinerte, mot tidligere fryktet, allikevel ikke kunne bære smitte og smitte andre. Hipp hurra! DET var en god nyhet!  Tidligere i dag leste jeg at FHI har målt at R-tallet i Oslo nå har gått ned fra 1,5 til 1,3. Noen vurderer dette slik at smitten er i ferd med å flate ut. Igjen. Hurra for det også!

For meg er i alle fall dette to meget gode nyheter som jeg syns er verdt å fokusere på og ikke minst glede seg over. Og siden FN har bestemt at denne dagen er den internasjonale dagen for glede, så passer det jammen godt med noen gode nyheter.

Hurra for det og hurra for brutto nasjonallykke!

Screenshot fra dagbladet.no 20.mars 2021.