Slankegodteri.

I dag har jeg lest om snacks som påstår det er sunnere for kroppen enn annet snacks. Eller, det er jug egentlig. Jeg har ikke giddet å lese mer enn overskrifta.

Men det er altså nettavisen som skriver under følgende overskrift «Disse lettproduktene må du unngå hvis du vil gå ned i vekt». Altså tolker jeg det slik som at det er snakk om «slankegodteri» eller «slankesnacks». En gedigen selvmotsigelse etter min mening. Slanke og godteri og snacks hører ikke hjemme i samme ord. Ikke i samme setning en gang.

Skal jeg spise godteri eller snacks så er det en eneste ting som gjelder: Det skal være godt! Ryker jeg først på en pose pottis eller sjokkis, så er det meg knekkende likegyldig om det er en eller sju trillioner kalorier i posen. Da eter jeg. Og så koser jeg meg. Skal jeg slanke meg så gjelder en ting: ikke ha snacks og godteri i hus. I alle fall ikke «slankegodteri». Jeg kan ikke tenke meg en større nedtur enn å ryke på en trillion kalorier som ikke smakte godt engang!

Som kjent så bidro jeg i helga til konsum av smågodt og snacks til den nette sum av 700 kr. Det vil si, det ble rimelig mye til overs da. Selv om vi heroisk satte en del til livs til frokost også. Men jeg hadde da vett til å sende restene med noen andre hjem. Sparte meg mye der gitt.

Disse derimot:

Ser kanskje ikke så fancy ut, men smaker helt smaskens!

«It’s mine!» Disse er så gode at for at de ikke skulle fortæres i sin helhet med en gang jeg åpnet boksen, så måtte jeg gjemme dem. Godt! I dag fikk jeg øye på dem igjen. Jeg gleder meg til helga. Da blir det mer lakris med sjokolade! Hvis ikke småbrukeren finner dem før meg…han er også hekta. Best å gjemme dem enda bedre, tror jeg. Men ikke så godt at jeg ikke finner dem igjen.

I morra er det helga. Og jeg er heldigvis gammel nok til å bestemme sjøl at det er helt innafor med lakris på en fredda. Digg!

Oppskrift på 5 timers vinterferie på vidda.

Foto: Ane Cecilie Myklevik
  1. Velg en dag med sol fra skyfri himmel og praktisk talt null vind.
  2. Forlang at den du kjenner med hytte innen rekkevidde har tilgang til truger.
  3. Hent vedkommende, truger samt en pose sjokoladeboller på nevnte hytte.
  4. Gå 500 meter på truger til fri utsikt i alle retninger oppnås. Inkludert utsikt til Mjøsa, Jotunheimen, Rendalssølen og Trysilfjellet. Samt diverse dalstrok i nordlig, sørlig, østlig og vestlig retning.
  5. Finn ferdig gravd snøsofa inkludert granbar og sett deg ned og spis medbrakte boller.
  6. Nyt!
  7. Gå så de 500 meterne tilbake til bilen, kjør til nevnte hytte og tenn bål.
  8. Grill pølser og sitt i røyken samt få servert kaffe og sjokolade.

La selvfølgelig skravla gå rimelig i ett underveis, ispedd wow-er, akking og veing over strålende vær og fantastisk utsikt.

Hedmarksvidda altså! Takk for turen!

Hedmarksvidda med Mjøsutsikt.

Ikke rett vest, men rett øst.

Bålmiddag.

Foto: Ane Cecilie Myklevik

“Det er ikke for sent enda”

Sa den kloke dama. Det var vel egentlig flere av dem. Kloke damer altså. Jeg er så heldig å kjenne et respektabelt antall slike og da er det fornuftig å høre på intelligente innspill. Av og til i alle fall.

Tidligere har jeg blogget om nyttårsforsett. Forsett av typen sove utendørs minst ei natt hver måned hele året. Jeg har gjort det før så slik sett så er det en reprise. Og det er jo fint med forsett som jeg vet jeg er motivert for og kan få til.

Så kom siste uka i februar. Litt brått på. Februar er så kort. Og jeg slo meg til ro med at nyttårsforsettet i sin mest strikte form ikke lot seg gjennomføre. Jeg hadde ikke sovet ute i februar, og kom ikke til å få hverken tid eller anledning til det før kalenderen bikket mars. Slik sett hadde nyttårsforsettet gått i vasken allerede. Og jeg omdefinerte i grunn hele planen til å bli noe slikt som «sove ute I SNITT ei natt per måned i hele 2021». Det gjelder å være litt fleksibel!

Så kom 27.februar og jeg hadde jo fortsatt ikke overnattet i et kratt siden januar. Siden de kloke damene er greie og leser undertegnedes blogg, i alle fall innimellom, så hadde jo enkelte fått med seg det tilsynelatende selvsaboterte nyttårsforsettet. Da kom de bevingede ord: «det er ikke for sent enda»!

Og det hadde selvfølgelig den kloke damen helt rett i. Siden klientellet udiskutabelt mente at utesoving NATT TIL 1.mars fint kan inngå som utenatt i februar, så tok jeg dem på ordet. I natt sov jeg under månen. Og under flamingoene. Terrassen fikk duge både for meg og flamingoene. Flamingoene som egentlig ble innkjøpt til festivalbruk i 2020. Vi vet jo alle hvordan det gikk med festivaler i 2020…

Og siden friluftsheidi sov bedre enn på veldig lenge der under måne og flamingoer så tipper jeg balkongen får nattlige besøk flere ganger. Champagnebalkongen med festivalflamingoene. Også døpt av en av de kloke damene. Takk for hjelpa, og takk for det som så definitivt var et spark bak, damer! Dere er gull verdt!

Nyter dyrelivet med uteovernatting…La meg i februar og sto opp i mars.

Morgenutsikt fra champagnebalkongen.