Da helgeutfordringen fra utifriluft denne gangen var nettopp “Den gang da”, så måtte det bli et 17.mai-innlegg om bunad.
For avleggeren er den stolte eier av en riktig gammel variant med stor affeksjonsverdi. Denne:
Denne er vevd, brodert og montert av hennes oldemor, mi bæssmor, i 1948. Modellen er så vidt jeg husker fra 1935. Bunaden er en Hedmarksbunad med ullstakk og ulliv. Avleggeren arvet den, tradisjonen tro, til sin konfirmasjon i 2014. Skjorta er av lin og ble brodert og sydd til min konfirmasjon i 1987. Den gang da (!) var det JEG som arvet den av min mor. Og den gang da passet den:
Siden den gangen har jeg gått over til mer ekte bjørk. Denne bakgrunnen på konfirmasjonsbildet hadde vel de fleste av oss som ble konfirmert her i kommunen akkurat da. I alle fall vi som ble fotografert i dette studioet. Jeg har gått over til en annen bunad også. Samme modell. Annen størrelse:
Sånn kan det gå.
Forresten: Tidlig på 70-tallet, på den tida mora mi brukte arvebunaden, var jeg så klart også standsmessig antrukket på 17.mai. Den gang da tyder ansiktsuttrykket antakelig på en viss skepsis til å sitte på armen til en av gutta i “Gudfaren”. Selv om det er far min ;-).
