Du.

Hvis jeg
får støtte meg på deg
litt nå,
så kommer jeg til
å klare meg sjøl
om ei lita stund,
skjønner du.

Du,
som lot meg lene meg
mot deg
da jeg trengte det.
Jeg klarer meg
fint nå,
ser du.

Vi kan vokse

side ved side nå.

Takk.

Bjørka og furua. 

Fra pedagogen som tenker at hu kanskje har vært furu for noen opp i gjennom og fra hu som nå er ei litt krokete bjørk…

6 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg