Når gamle boplasser besøkes. Om det så er rimelig igjengrodd og det så vidt finnes spor etter grunnmurer og hustufter, så finnes det gjerne et og annet øvrig minne fra tidligere tider gjemt i krattet også. Gårsdagen var ikke noe unntak.

Ei sinkbøtte uten bunn hang på ei grein oppi skogen. Noe gammel piggtråd var surret opp og viklet på noe som så ut som en rusten hjulbue fra et eller annet redskap. Og denne:

Jeg vet ikke hva det en gang har vært. Jeg vil tippe et eller annet redskap som hesten har dratt etter seg over åker og eng. Nå er bringebærkjerret i ferd med å “spise opp” hele stasen. Men fortsatt syns jeg det er en form for kunstverk.

Et fremmedelement i alt det grønne. Noe som ikke skulle vært der. Men samtidig noe som skal være der.