Aldri så galt…

…at det ikke er godt for noe. Tidlig i vår ryddet jeg tomt et vitrineskap på kjøkkenet. Det var ikke småtteri inni der. Etter noen uker fikk jeg vasket herligheten, maskert glasset i fronten og skrudd av dørene. Forrige uke startet jeg med malinga. Til slutt.

I går gikk jeg tom for maling. Jeg trodde muligens at det jeg hadde skulle rekke til både hyller og strøk to på dører og skuff…men den gang ei. Boksen ble helt skrapa før innsida på dørene hadde fått så mye som en dråpe med farge. Dermed ble en ny boks bestilt og hele prosjektet lagt på is noen dager. Ei god stund antakelig.

Det er ofte slik med mine prosjekter. Det tar litt tid. Og aller helst skal de gjøres i veldig små økter. Det er best for kroppen min. Jeg kan teorien. Men når jeg først begynner så vil jeg helst gjøre ferdig alt på en gang. Så tom malingsboks førte så klart til en del frustrasjon. Her må jeg altså øve på å leve med halvferdig prosjekt til ny malingsboks ankommer. Og antakelig litt til hvis ikke initiativet er på plass tvert når den kommer i hus.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Da malinga måtte utsettes ble det tid til en mye kjedeligere jobb som egentlig har blitt utsatt i månedsvis. Det er en jobb jeg gjør stort sett kun en gang i året. Derfor blir den ofte noe omfattende. Og mye verre for kroppen. Men nå er den gjort. Det var på tide. Hakket før jeg kunne sette poteter inni der, i følge småbrukeren. Takket være en tom malingsboks har jeg nå ren bil. Både inni og utenpå.

Dette er heldigvis en bruksbil. Her blant annet brukt til turbil for barnehagebarn…

Ren inni og utapå.

At jeg også, sammen med småbrukeren så klart, fikk flasket 49 flasker øl en søndags formiddag er som rekreasjon i forhold. Bilvask er kjett og direkte skadelig for en i utgangspunktet håpløs skrott. Maling er ganske gøy, i alle fall slike småprosjekter, men ikke akkurat en drøm for vonde armer. Mens flasking av øl er både lett og ufarlig for skroget. Heldigvis er jeg ferdig med det verste for i år: Bilen er ren. Nå gjenstår bare tilfredsstillelsen med å ferdigstille maleprosjektet og ikke minst gleden ved å smake på de gyldne dråpene når de er klare om en par ukers tid. Hvor skadelig det blir for skroget har vel også med hvor omfattende «økta» blir, går jeg ut i fra.

49 flasker Amber Ale til karbonering.
2 kommentarer
    1. Du har vært flink likevel da. Jeg kan ikke male. Blir svimmel av malingslukten. Øl drikker ikke jeg heller. Men jeg har brukt det til mat:)
      Sikkert hyggelig å.kunne drikke den man har laget:)

      1. Fikk gjort litt, så er fornøyd. Dette er ei spesiell kalkmaling som ikke lukter i det hele tatt. Vi kommenterte det til og med underveis.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg