Det er den tida på året igjen. En eller annen gang i løpet av sommeren skjer det. Og i år blir det 14. gangen! På rad. På tross av. Og definitivt på trass 😉!

Vi skal på tur igjen. Og kjøkkenet er omdefinert til «pakkerom». I morgen starter et nytt eventyr, nemlig «The Great Escape sesong 14».

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Historien om The Great Escape:

2013: Rondane på langs. 3 netter. Hjerkinn-Grimsdalshytta-Nedre Dørålseter-Rondvassbu-

Spranget. Vi gikk på våre akkurat passe korte bein hele veien. Med tunge sekker. Fra tog til rom til nytt rom og til sovesal. Så til buss og tog. Turens mest minneverdige ytringer: «Dere har alt for tunge sekker, jenter», sagt av forbipasserende mansplainer i bil (!) før vi startet på stigning oppover stien. «Noen ganger blir samtaletemaer så viktige at vi må stoppe for kaffe og sjokolade mens vi snakker», «det er livet vettu, gå i fjellet med jura bare hele sommeren», sagt om kuer vi passerte i Haverdalen og «Walk-in-the-park er noe annet enn walk-in-the-national-park».

2014: Jotunheimen. 4 netter. Sognefjellshytta-Fannaråken-Skogadalsbøen-Sognefjellshytta.

Vi gikk fortsatt på beina, over bre og opp til 2068 moh. der vi sov i matbua sammen med et ektepar fra Larvik (selv om AC fortsatt mener de var fra Bergen). 33 senger fordelt på 90+ gjester krevde sitt av personalet. «Sound of music»-vibber på vei til Skogadalsbøen.

2015: Rondane og Venabufjellet. 4 netter. Spranget-Rondvassbu-Bjørnhollia-Straumbu og buss til Gråhøgdbu. Dagstur til Muen og Dørfallet og så til Spidsbergseter. Buss til Ringebu. Tog og buss og bein tok oss på tur. Været sendte oss på buss til Gråhøgdbu som alternativ til å gå til Eldåbu.

2016: Rallarvegen. 4 netter. Sykkel Haugastøl-Finse-Vatnahalsen-Flåm. Teltnatt før (og etter, så vidt jeg husker). The Great Escape ble et begrep etter at Tre-kronor-

svensken på Flåmsbanen lurte på «har ni rymt?»!

2017: Alvdal vestfjell/Breisjøen: 3 netter. Kano fra Flatseter-lavvotomt-nestenforlis + gåtur til Breisjøseter, kano tilbake. Motvind på padledag to sendte oss i land til ompakking og gåtur fram til hytta. Kanoen ble hentet om kvelden da vinden løyet. Begrepet «Monsen-damer» ble introdusert.

2018: Grimsdalen og Haverdalen. 3-4 netter. Lavvo Grimsdalen-Grimsdalshytta-lavvo Haverdalen, lavvo Grimsdalen. Med sykling og tur til Kattuglehøi. Sykkeltur til Grimsdalsgruva endte med delvis sykkelhavari, valg av «snarvei» som var en smule utfordrende med slik sykkel. En evakuering av lavvo grunnet lyn og torden.

2019: Ridetur i Rendalsfjella. 3 netter. Fast opphold på setra og dagsturer på hesteryggen. Ulveangrep utenfor setra.

2020: Pellestova. 2 netter.  Korte turer i tåke og regn. Strikking (faktisk)!

2021: Skarvheimen. 3 netter. En tur som skulle ha vært avviklet i 2020, men da ble vi hindret av en trøblete blindtarm som måtte ut. Lavvo Toiviki-Iungsdalshytta med dagstur før vi vandret tilbake til Toiviki. Badet ved fossen og endte med mange flere kilometer enn forventet.

2022: Nedre Dørålseter, 3 netter. Med dagsturer og ligging i lyngen. OG med regn INN på rommet om natta.

2023: Langsua med lavvonatt og to netter på Liomseter. Lavvoen og tururstyret som ble igjen i bilen etter første natt luktet og så omtrent ut som en innestengt jungel i ferd med å omdannes til noe udefinerbart grønt da vi kom tilbake etter tre dager.

2024: Mjølkevegen på sykkel. Med utgangspunkt og to netter på Gomobu. Ei natt på Storefjell og ei natt på seter ved Vaset. Den første Escape’n med Scorpion-sykkelen.

2025: Bobiltur med Bertil til Strynefjellet, Mulevika, Runde og Hjelle. Ei fjellnatt med Solnedgang på Strynefjellet. En aldeles nydelig og ganske utypisk «sydendag» på Stranda i Mulevika. Tidenes taktikk og flaks med bobilparkering på Runde, fuglefjell og midnattstur samt foss, fjellgård, bading og bobilkos i strandkanten ved Hjelle.

2026: Rallarvegen 10 år etter. Nå på spesialsykkel. Overnatting i Bertil før og etter.

Om ikke annet: Vi holder koken! Og varierer stadig turovernatting, destinasjon og framkomstmiddel. Det er bare å glede seg!

En gang i blant leser jeg på blogg eller andre sosiale medier at folk har skaffet seg noe nytt. Noe som de vil dele og skrive om. Gjerne i form av at de har fått «pakke i posten». Jeg må innrømme at jeg ikke følger så nøye med på hva det er i de pakkene. Jeg går ut i fra at det er noe mottakeren har gledet seg til å få.

Sommerens nyanskaffelser for min del er jeg vel mer delt i «gleden» over vil jeg si. Det startet med en henvisning fra fysioterapeut i starten av juni som endte i flere besøk hos ortopediingeniør nå i juli. Og med nye greier.

Greier som ikke kunne sendes i posten fordi de måtte justeres av nevnte ingeniør. PÅ brukeren. Altså meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her om dagen så vi «The Mandalorian and Grogu». En spin-off film i Star Wars-dynastiet, for de som ikke kjenner til det så godt. De med Darth Vader og Stormtrooperne og slikt. Der figurene har ulike fikse «robotkroppsdeler», blant annet.

Nå skal jeg sjøl gå rundt enda mer som en slik en. I alle fall med mye greier på. Det blir ikke lettere å kle på seg for tur heretter, det er sikkert.

Her er det bare å starte innerst: støttestrømpe på legg med lymfeødem etter kreftoperasjon har jeg hatt lenge. Kneortose mot overstrekk i kne som mister stabiliteten på grunn av multippel sklerose er derimot nytt. Og skinne/ortose på samme bein for ankel og fot som mister følelsen har jeg også fått ny da den gamle IGJEN er i ferd med å knekke. Også nødvendig på grunn av MS. Jeg blir i grunn svett bare av å tenke på den påkledninga. Nå gjelder det bare å finne ei bukse som går utapå hele Darth Vader-riggen 😉. Håper jeg slipper nyanskaffelser av DET i alle fall.

Når det er såpass varmt at jeg ikke orker å tre på meg støttestrømpa, slik som forrige uke, så blir det ganske tydelig HVORFOR jeg må bruke den relativt mye. Selv om såkalt “hudfarge” ikke nødvendigvis betyr akkurat MIN hudfarge… 

Hva er ferie egentlig? Er det å reise bort? Er det å reise til utlandet? Er sommerferie å ligge på stranda og bake seg i sola? Er det å gå fjelltur fra hytte til hytte? Hva med bobil eller campingvogn? Er det «must-haves» for å kalle det sommerferie?

Eller er det fri fra jobben og «gjøre-minst-mulig-på-lengst-mulig-tid» og bare surre? Eller fri til å gjøre noe helt annet enn vanlig?

Det o-store-internettet definerer ferie som «en sammenhengende rekke dager hvor man har fri fra arbeid, skole og studier eller annet daglig virke» (snl.no).

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva er ferie for deg? Og hva er ferie for meg? Jeg tipper det er omtrent like mange ulike svar på spørsmålet som det er folk på kloden.

Ferie er å bade, har jeg hevdet mang en gang. For bading er så definitivt en ingrediens jeg liker å ha med i mine ferier. Passe morgenkåpe-avstand til morgenbad for eksempel er et krav jeg setter når feriedestinasjon skal bestemmes og bestilles. Det fikk jeg i år. Også.

Jeg har gått masse barbeint i sommer og jeg har spist en hel del jordbær, fisket litt og padlet kano og rodd båt. Ikke bare rodd foran fotballkamp på tv, altså 😉 Masse sommeraktivitet har det blitt.

Og bra er det. For hvordan skal jeg egentlig få skikkelig feriefølelse nå som jeg ikke har en jobb å ha ferie fra? For da regner jeg ikke med de få timene jeg jobber i uka, jeg har jo ferie fra dem, så klart. Uansett så gjør de ikke den store forskjellen.

Og jeg som er heltidsansatt i egen helse, har jo ikke ferie. Helsa tar jo liksom ikke ferie den. Varig sykdom har det med å oppføre seg slik. Den holder på den; 24/7, 52 uker og  365 dager i året. Da gjelder det å jakte feriefølelsen i noen av de ukene!

Jeg har tenkt som så at ferie er å gjøre noe helt annet enn det jeg gjør til vanlig. Ta litt fri fra hverdagen og gjøre ting litt annerledes og med mer «luft» mellom aktivitetene. Først og fremst så sa jeg høyt i slutten av juni at «nå tror jeg jammen meg jeg har fri fra alt som er av helseavtaler og slikt i 6 uker». Ferie fra noe av det jeg driver med, tenkte jeg. Helt til innkallingene tikket inn og det etter hvert viste seg at jeg måtte møte opp til en time både tidlig og sent i juli. Jaja. Godt med alt som er unnagjort. Dermed ble det kun to uker uten slike avtaler. I alle fall foreløpig i år.

Jeg reflekterer over at jeg kan gå rundt i den vanlige hverdagen å «lengte» etter perioder uten krav, klokkeslett og plikter – dager som kan surres bort i akkurat slikt som «minst-mulig-på-lengst-mulig»-tid. Og når slike dager kommer, slik som nå i sommerferien, så kan jeg lbi både utålmodig og lei, kjede meg litt rett og slett, selv om jeg vet at jeg kommer til å lengte tilbake når hverdagen er i gang og kroppen ikke henger med. Blir jeg aldri fornøyd liksom!?!

Den varig syke kroppen lever i grunn sitt eget sommerferieliv. Tar ikke hensyn, med andre ord. Men ellers så har det vært innbitt feriering her. Litt borte, mest hjemme. Mye god og kortreist sommermat. Barbeintgåing i gresset. Is og jordbær. Minst mulig planer og «et hav» av uplanlagt tid. Sommerferie. Og snart, ganske snart blir det både sommergjester og årlig fjelleventyr. Det gledes til mer ferie 😊.

Ferie er å bade – og innta den noe internt kjente posituren “badejesus”.

Min sommerferieutsikt på “borte-ferie”.

Disse båtene har fått fri. Fra noen unge sommergjester. 

En rolig og bedagelig sommerferie i leid “stuga” inneholdt helt plutselig et par twister som jeg ikke på noen måte har sett for meg. Ikke nok med at Erling (han med håret som scorer et og annet mål, ja) uttrykker at han tror Norge og nordmenn er endret for alltid.

Feriens største plot-twist her i gården tyder vel i grunn på at han har rett. For når avleggeren forklarer MEG hvem som er hvem på det norske landslaget i fotball og ikke omvendt og er mer enn ivrig på å se både fotball- og hjemkomst-sendinger på tv, så har virkelig noe endret seg. Da vi satt og så landslagsgutta hilse på kongen i går så utbrøt hun: “Han spilte ikke da”, sånn helt plutselig.  “Å nei, hvem er han?”, spurte jeg. “Jens Petter Hauge”, sa a. 

Noen, det vil si avleggeren, har helt tydeligvis fulgt nøye med. Og det er jo smått utrolig for ei som ikke har sett på eller rørt en ball siden hun la fotballkarrieren på hylla og gikk fullt og helt inn for karate etter ei iskald og klissbløt Grue-turnering da hun var 11 eller noe… Jadda. Grue. Solbakken-land…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Da er det bare å glede seg til EM”,sa a også. “Da skal jeg hekle bøttehatt til deg med navnet til favorittspilleren din på. Du må bare finne ut hvem det er først”.

Så nå sitter jeg her da, og lurer på om det blir Nusa, Bobb, Berg, eller….

…og hvordan blir uttaket egentlig🤔? Mulig vi må spørre en eller annen konge. Hvis ikke han også er opptatt med å ro…

Det er virkelig sant: de har truffet bredt!!! 

Vi har rodd med årer denne sommeren også, altså😉😂 (foto: OØE).

Denne kvelden inneholder (minst) 3 utrolige ting jeg aldri, aldri trodde jeg skulle oppleve:

1. Norge spiller kvartfinale i VM!!! Jeg husker både 1994 og 1998, men NÅ altså!

2. Jeg ser kveldens kamp hos söta bror i kompani med avleggeren, som faktisk insisterte på kamp – DET er smått utenkelig😉. Og heldigvis er akkurat disse utgavene av söta bror positive til heiinga

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

3. Avleggeren har begynt å hekle bøttehatt…

Det ER fare for både høylytte gloser OG roing i kveld.

Lykke til🇧🇻🇧🇻🇧🇻

Det er lite som sier sommerferie så mye som en ørliten smule øyhopping med kano. Og jammen kan en risikere å være mer enn heldig med været også, eller gode til å planlegge da, som en vel også kan kalle det 😉

Padling, sol, bad, fiske, bok, bålkos, utenatt, god mat, mere bad, mere padling…helt supert. Så får det bare være at fisken var av en størrelse som passer perfekt i en ansjonsboks…

Takk for turen!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Før sparket jeg fotball, senest i 2019 i Fotball-NM for barnehager faktisk… Jeg må bekjenne at pokalen er stjælt for fotograferinga sin skyld. Men laget vant banketten altså ;-). Det var før det, men ikke nå:

I år ser jeg på fotball. Og tuller med bilder på nettet:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og selvfølgelig så er dette et svar på ukas helgeutfordring fra utifriluft:-)

Tre torsdagsgleder i bilder kan se sånn ut:

Det fins mye spennende i barnehagen (jobben) sitt nærmiljø. I dag hilste vi på disse tre. Carlos, Benjamin og Frekk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“Spa” på vei hjem fra jobb.

Ikke så lett å fotografere disse i vinden. Men nydelige er de der de dupper opp og ned i det friske spaet.

Å være løsningsorientert er noe alle som er avhengige av noen ekstra hjelpemidler eller tilpasninger er godt kjent med regner jeg med. Jeg er stort sett av typen som tenker at «dette må vi løse på et eller annet vis» i de fleste tilfeller. Men noen ganger er det rett og slett i grunnen ganske slitsomt å måtte tenke ut, argumentere for og rent ut «presse» fram en gjennomførbar løsning når en er avhengig av andre for å få til noe…

De siste dagene har jeg vært både min egen «ingeniør», «advokat» og problemløser. Det dreier seg om kollektivtransport og spesialsykkel 😉.

Planen som skal gjennomføres i august er å sykle Rallarvegen fra Haugastøl til Flåm. I underkant av 8 mil i vakkert og skiftende fjellterreng. Denne gangen skal jeg sykle på min trehjuls spesialsykkel som jeg er avhengig av på grunn av funksjonsnedsettelser. Det er 10 år siden jeg syklet der første og eneste gang. Da på helt vanlig, leid sykkel.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Framme i Flåm etter en nydelig 3-dagers tur, så er vi jo avhengig av å transportere oss selv og sykkel tilbake til bilen på Haugastøl. Og da har jeg fått høre fra mange: «det er ikke noe problem å ta sykkelen på toget og togpersonalet ordner alt med lasting/lossing osv.»

Erfaring med ekstrautstyr og omverdenen gjorde meg derimot litt skeptisk så jeg sendte mail både til Flåmsbanen og Vy. «Kan jeg ta med denne på toget?». Jada, det kunne jeg, men jeg måtte regne med å legge den sammen og så måtte jeg sende over målene og bilde av doningen. Ok, etter tre dager på sykkelsetet er jeg vel sånn passe klar for drassing, så jeg valgte å etterlyse noen som skulle kjøre bil på strekningen og om da sykkelen eventuelt kunne kjøres tilbake på den måten. Etter mye tankevirksomhet, mange tilbud om ulik type hjelp og ulike løsningsforslag så bestemte jeg meg.

I går kjøpte jeg togbilletter både for meg, turkompanjongen og sykkelen. Jeg kjøpte så klart på den avgangen som Vy hadde anbefalt. Så sendte jeg etterspurt informasjon til Vy og Flåmsbana. Og så begynte moroa!!!

Der jeg tidligere i vår hadde fått «ja, vi kan ta den med» fikk jeg nå «nei, den kan vi ikke frakte». Kategorisk. Både panisk, lei meg og rasende satte jeg meg ned og hamret tastaturet rødglødende med argumenter, spørsmål og oppklaringer. Tidligere mailer ble finlest og hentet fram og jeg følte meg rett og slett både lurt, skuffet og feilinformert. Etter å ha argumentert og «mast» fikk jeg til slutt et «kanskje» til å ta med sykkelen. Hvis det tilfeldigvis var noen på jobb på stasjonen som mente det var greit den dagen. Utfordringen var nemlig at sykkelen var 13(!) cm for bred til ei rampe som skulle brukes under omlasting fra et tog til et annet. Men da jeg fikk argumentert med at jeg kan laste/losse selv om nødvendig, så fikk jeg til slutt et «ok».

Jeg er ikke så overrasket over at Flåmsbana ikke nødvendigvis er så universelt utformet. Sist jeg kjørte den var den vel egentlig som en museumsjernbane å regne. Men at det ikke er mulig å være litt mer løsningsorientert hos en kundeservice er for å være helt ærlig ganske skuffende. Men, nå har jeg bidratt med litt opplæring, jeg er jo pedagog, og vedkommende gjorde en god jobb med å snakke med de rette folka og nøste opp i utfordringen, så da regner jeg med det går bedre for nestemann som skal ha med seg en 13 cm for bred sykkel på toget. Jeg kan vel ikke påberope meg at jeg var veldig pedagogisk i den mailutvekslingen, men det  tar på å være både ingeniør, advokat, problemløser OG pedagog alltid! Jeg tenker at det er noe alle som er avhengige av universell utforming og tilpasning dessverre er ALT for vant til.

Å ta et nei for et nei og gi meg på noe som det nesten åpenbart fins en løsning på ligger liksom ikke for meg – i alle fall ikke når jeg har tenkt meg på tur 😉

Dagens sykkeltur ble på drøye 36 kilometer. Og da var det i grunn dumt å ikke sjekke om batteriet var oppladet….for det var det IKKE! Så omkring 3 kilometer hjemmefra så computeren slik ut nederst i en av de bratteste bakkene:

Da måtte den løsningsorienterte dytte i stedet for å tråkke – for en spesialsykkel er TUNG. Spesielt etter godt over 30 kilometer. Men heldigvis var de siste to kilometerne bare nedoverbakker og flatt 😉

Her !?! Og nå? Det er da 700 meter til nærmeste vei!?! Eller!?!

Jeg kommer tilbake til den russebussen.

Den utsette, tidligere brukte og planlagte leirplassen var opptatt. Det var alternativ to også. Og så videre. Det er begrenset hvor moro det er å virre rundt og lete etter leirplass med 20 kilo halvdårlig pakket sekk på ryggen. Men med den tredje musketeren så kom også beslutningsevnen, og vi fikk bestemt oss for en leirplass. Med passelig med trær med riktig avstand, en og annen flat stein å sette beina på og tilsynelatende mulighet for å velte seg ut i vannet ved behov.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Køyene kom opp, selv om vinden fikk dem til å se mer ut som fallskjermer i full flyt, enn senger. Et par «havfruer» som brukte sel- eller kanskje hvalrossmetoden for å ta seg uti vannet fikk avkjølt seg godt med et ganske langvarig bad. Det ble mer langvarig enn forventet da badetemperaturen var alt annet enn Mjøsa-i-juni-aktig. Deilig!

Leirplass for livsnytere 🙂

Det er forskjell på skotøyet hos folk – også når det bades. Og turglass med fargekode er del av imaget 😉

Med både bobler og rose i glassene ble det etter hvert både mat og dessert, før resten av middagen bokstavelig talt blåste bort. Vi fant igjen noen baguette-rester borti svabergene ved tannpussen i dag tidlig 😉

Så var det bare å nyte solnedgangen og det gode selskapet. Helt til vi ble trøtte. Og da kan vi i grunn takke, oss sjøl antakelig, for at vi er i såpass godt hold som vi nå faktisk er. For makan til vind! Så vi blåste ikke bort. Og når det er 27 varmegrader så tåles ganske mye av den vinden faktisk. Heldigvis.

Det ble stille i køyene ganske så fort! Men mørkt blir det jo ikke akkurat på denne tida. Så da «russebussen» kom sånn omkring klokka 03.30, så kunne vi da skimte omgivelsene ganske så godt. Selv uten briller. Men noen russebuss så vi ikke.

Alle tre «hangarounds» hadde våknet av dunka-dunka-musikken som kom nærmere og nærmere. Men det var kun en av oss som i området mellom søvn og våken presterte tanken «å nei, er det russebuss her også». Vedkommende var nok en smule påvirket av minnet om forsommerens buss som rett som det var hadde vært i nærkontakt med husets russ. Om morgenen kunne musketer nummer to fortelle at «russebussen» var to båter type «cabinceuiser» som hadde passert utpå vannet med bassen på full guffe. Ikke mer mystisk enn som så.

Heldigvis forsvant bassen mot Minnesund og vi kunne fortsette vår skjønnhetssøvn der vi hang. Morgenkaffe ble det direkte fra og i køya denne vakre morgenen også. Og morgenbad så klart. Deilig! Det er alltid litt vemodig å pakke ned en camp. I alle fall når forholdene ligger så godt til rette for å «leke hjemløs» som avleggeren kaller det.

Men enda en sosial overnattingstur i gode omgivelser er historie. Og med det beste selskapet blir det ekstra stas. Det er bare å glede seg til neste tur! Uten russebuss da også 😉 Takk for turen!

Sola forsvinner over innlandshavet.

Hmm, er det noe liv borit køyene der?

Lirker dagen i gang med kaffe og utsikt 🙂

Og derrr kom kroppen i gang også 🙂

Bilder: RBR; ÅS og friluftsheidi.