Det har skjedd noe i den norske befolkningen de siste par åra. Ja, jeg vet at vi har hatt en pandemi og at vi fortsatt har den. Det har skjedd. Jeg mistenker at det jeg har hengt meg opp i kan ha i alle fall delvis med denne pandemien å gjøre.
For 5-6 år siden begynte jeg å henge meg opp i ting. Altså bokstavelig talt. Jeg har hengt meg opp i vesentlige og uvesentlige ting før også, antakelig hele livet. Det jeg snakker om nå er mer bokstavelig. Jeg kjøpte hengekøye. Blæh, så kjedelig, tenker du kanskje. Det gjør jo «alle».
Alene i villmarka…eller midt mellom hengekøya og parkeringa, der en av fire biler var min.
Men for en gangs skyld så klarte jeg å være av de første, i alle fall sånn relativt sett, som begynte med noe. Rett og slett litt trendsettende. At det hele bunnet i behovet for å ligge noe bedre på tur for en råtten kropp, og angsten for hoggorm i soveposen, ja det kan vi vel kalle underordnet…i alle fall så trenger vi ikke snakke så mye om det. Se grevling-innlegget her…
Jeg kjøpte hengekøye og etter et par testturer med hengekøya ca 2 cm over bakken i redsel for rett og slett å dette ned i løpet av natta, så ble køya min absolutt foretrukne soverigg på tur i fjell og kratt. Med eller uten tarp over. Lavvoen av type lett som passer å bære i sekk, får stort sett bare være med når turen går i skogsfattige områder. Og det er sjelden.
Denne fredagen hengte jeg meg igjen opp mellom to trær. Målet var å få med seg både solnedgang og soloppgang over vannet, ganske magisk når det skjer, og dermed ble leirplass valgt utfra det. Lett tilgjengelig fra bil og dermed lett tilgjengelig for de aller fleste. Jeg hengte opp køya. Og selv om det blåste i overkant for hengekøye, så var det strålende vær og utsikter for ei både tørr og vakker natt. Jeg hadde med rikelig med god mat og godt drikke. Slik kan en unne seg når avstand til bil er 50 meter.
Forholdene for friluftsliv var optimale. Det var det flere som tenkte.
For 5 år siden er det stor sannsynlighet for at jeg hadde vært den eneste uteliggeren ved vannet den natta. Selv om det var helg. De fleste reiste hjem fra tur da sola gikk ned og stillheten senket seg over utfartsstedet.
Nå har det skjedd noe. Fra mitt hengested kunne jeg ved bare å sveipe blikket rundt meg observere ikke mindre enn fire andre leire. Med familier, telt og bikkjer. Og en liten kveldstur i den ene retningen viste meg at det var enda en tydelig overnattingsleir i området. Pluss noen fiskere og badere som jeg ikke vet når ville hjem. Minst seks overnattingscamper med andre ord, inkludert min. Fire av dem med hengekøyer.
Tiden da uteliggere av den mer introverte sorten stort sett var alene i skogen er forbi. Veldig mange ser sitt snitt til å pakke sekk og stikke til skogs når finværet og helga bestemmer seg for å koordinere sin ankomst. Inkludert unger og bikkjer, bestemødre og søstre. Det er supert! Jeg kjenner meg i alle fall litt mindre rar enn før når jeg sover i et kratt. Selv om mange syns jeg fortsatt er relativt spesielt interessert i og med at jeg driver med dette alene rett som det er. Skulle du ha lyst til å prøve, men er mørkredd, så anbefales denne årstida på det sterkeste. Solnedgang og soloppgang skjer omtrent samtidig. I alle fall kjennes det ut som det er bare et kvarters tid i mellom. Og det er ikke spesielt mørkt det kvarteret heller.
Men husk hundepose. Det er ikke morsomt å finne dopapir flagrende rundt alle fine leirplasser fordi noen andre har vært der før deg. Og gå ikke på do før du absolutt må og «sakene» dermed er fort gjort: når leirplassene ligger så tett som jeg opplevde i helga, så er privatliv en luksus som kan oppleves litt fraværende. Jeg tenker at alenetur for meg blir til et mer avsidesliggende sted jeg vet om neste gang. Eventuelt midt i uka da de fleste har bedre, eller i alle fall andre ting å gjøre. Sånn er det for oss særinger som sover i kratt alene og stadig henger rundt omkring mellom trær.
Og husk lue eller sovemaske. Fin utsikt til soloppgangen har nemlig den bivirkningen at sola har en tendens til å treffe øya lenge før fuggern fiser om morran. Da er det godt å dra lua ned over nesa og sove bittelitt til. I alle fall etter å ha sett på herligheten litt, forta seg en tur på do mens alle andre sover, samt tatt et par bilder eller så…
God tur!
Videre advares det mot bildebonanza…alenetur fører til bildedeling. Det er en vedtatt bivirkning.
Senga er montert og eieren kan ta en pust i bakken og observere andre som rigger camp.
Etter en skogstur for å bli sulten, var det godt med et bad i vinden. Og jeg ble sulten!
Drømmetomt.
Jeg trodde aldri jeg skulle klare å spise opp all denne maten, men her er jeg godt i gang.
Det brenner.
Morgensola traff køya nøyaktig kl 05.16.
Frokost med utsikt.
Frokosthvil med lesestoff. Direkte bivirkning av solid måltid på morgenkvisten.