Jeg glemte noe viktig i blogginnlegget før i dag…jeg glemte sofaligging! Denne ærefulle aktiviteten er i de fleste sammenhenger totalt undervurdert. Og til og med jeg, som er så avhengig av konseptet, glemte å ta den med som nødvendig og gjenkjennelig feriesyssel. Beklager. Men altså: sofaligging er også sommer. Og ferie. I alle fall når det blåser iiiiiskaldt på terrassen.
Men nå har jeg altså havnet på sofaen igjen. Siden badetøyet fra morgenbadet var rimelig bløtt enda så valgte jeg noe annet. Noe mer egnet. Ullsokker, ullgenser av det tjukke slaget og pledd. Alltid pledd. Levende lys på bordet og døra oppe ut til litt i overkant frisk luft for anledningen. Derfor sofa, ikke hengekøye. Og i alle fall ikke strandmadrass.
«Å ligge på sofaen med vinduet oppe er også et slags friluftsliv», sa Knut Borge. Nemlig!
Måtte smile godt av første avsnittet, hehe.. Det var da jeg passet Peggy, hunden til Knut Borge, at jeg forelsket meg i mops og bestemte meg for at en dag skal det bli mops i mitt liv. Måtte bare nevne det siden du nevnte Knut, han hadde datidens kuleste mops som vandret verdensvant opp og ned gatene på Bislet, hehe..
Så gøy 🙂
Sofaligging ja… her om dagen var et mye av det her også,,, 😀
Det tvinger seg på en måte fram, uansett 😉