Jeg trodde akkurat det uttrykket kom kun av humorprogrammet med samme tittel «Lille Lørdag» som gikk midt på 90-tallet. På nettopp onsdager. Sikkert fordi jeg ikke hadde hørt noe særlig om det før. Men et ørlite nettsøk viser meg at begrepet er betraktelig eldre. Onsdag var i følge både timeanddate.no og wikipedia.org en dag da hushjelpene rett som det er hadde fri og dermed kunne de inviteres ut på dans eller kafe og treffe andre. Noe som ellers bare ble forbundet med lørdager. Sådetså.

I dag er det altså onsdag. Og dermed lillelørdag. Hushjelpa her i huset har stort sett fri (!?). Badets tilstand og et par andre påtrengende oppgaver forteller derimot at hverdagen er tilbake i morgen. Det må tas tak, med andre ord! Jeg mistenker at akkurat den hushjelpa nok har litt vel mye fri. Ikke bare på lillelørdager.

Sånn kan det gå når det er litt mye fest og moro. Litt mye reisevirksomhet og litt mange avtaler på sykehus og andre helseinstitusjoner. På en gang. Eller rettere sagt, rett etter hverandre. Hverdagen har vært tilbake i form av både to ulike sykehus samt behandlingsgruppetrening etter at denne bloggeren «landet» hjemme med en sjudagerstur og en reunion med overnatting i «banken». Og når den moroa avløses med en hverdag full av intense opplegg i helsevesenets regi, så går a tomt for krefter, da. Kroppen sier stopp til det meste som ikke er ekstremt MÅ-greier, og bare det å få sove om natta blir en utfordring.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jaja, sånn er det når en driver med «kalkulert risiko», som jeg kaller det. Eller når jeg forsyner meg litt grovt av hva livet byr på. Litt vel mye, litt for ofte og en smule for tett på hverandre.

Sånn er det og alternativet – ja det fins vel i grunnen ikke. For jeg MÅ leve. Og jeg MÅ delta. Eller jeg VIL leve. Og jeg VIL delta. Så da får jeg tåle steken. Betale prisen. Eller ta konsekvensene.

Og i dag er det altså lillelørdag. Og konskekvensene har sneket seg på meg i flere dager, de. Og ingen hushjelp har fått noe mer fri enn vedkommende har fra før her i huset. Ikke har noen av oss blitt bedt ut på dans eller kafe i dag heller. Heldigvis, får jeg si. For det hadde vel i grunn blitt en tanke for mye og til og med jeg hadde nok hatt vett til å si «nei, takk, i dag orker jeg ikke».

Min lillelørdag har tross smertefull kropp og utmattelse vist seg å ha sine godsider også. Kaffe på senga, god frokostgrøt, rekesmørbrød (!) til lunsj, kosete katt, godfølelse under og etter trening med fysioterapeut, god middag, nesten blomstrende peoner i hagen, syrinduft over hele eiendommen og avleggeren har fått resultatene fra flere eksamener som hun er fornøyd med.

En helt hverdagslig lillelørdag full av onsdagsgleder. Lading pågår før fredagen kommer med mer helsevesen og mer moro 😊. Det er bare å glede seg!

I dag har jeg ikke tatt et eneste bilde. Foreløpig i alle fall. Og det tyder for meg på at det ikke har vært så mye å skrive hjem om – eller blogge om. En helt vanlig onsdag. Ikke bedre enn andre onsdager og ikke verre. Ingen onsdag å lagre i minneboka, kanskje.

Men; jeg jakter jo gleder. Prosjektet mitt, og hvorfor, finnes her i dette blogginnlegget. Og da er det viktig å lete til man finner dem også slike dager. Dager som verken har tur, gourmetmat eller noe annet som peker seg ut.

Men onsdagsgleder har det vært:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

1. Kaffe på senga om morra’n er ikke feil. Ikke denne onsdagen heller.
2. Jeg har klart å la være å gjøre noe for å orke å gjøre noe annet! Hurra for det!
3. Jeg gleder meg til morgendagens spennende opplevelser

Ellers så har jeg jo både spist relativt godt, sola har skint i alle fall innimellom, katta og småbrukeren har vært rimelig greie å ha med å gjøre og syrinen blomstrer! Lag deg en god onsdagskveld!

Dagen derpå kan vel den 18.mai kalles for de fleste, vil jeg tro. For noen var det muligens litt heftig at 17.mai kom på en lørdag i år. Med mulighet for å ta’n “helt ut” på alle måter. Politiet melder i alle fall om en god del fyll og uro… Forhåpentligvis utpå kvelden da ungene hadde lekt fra seg og spist seg ferdig på is og pølser. Mette og sårbeinte var det nok mange som ble i går også. Og noen fikk kanskje en og annen is for mye.

For meg er det også dagen derpå i dag. Foruten mett og fornøyd, eller “mett og belåten” som noen sier hos söta bror, så misliker denne kroppen definitivt både penklær som krever litt stolt holdning, å gå og stå på asfalt og ikke minst så er det relativt krevende med bunadsko. Selv om de er av det lavhælte og moderate slaget. Bunadsko lar seg ikke kombinere med verken dictusbånd eller skinne/beinortose, så jeg gikk uten i hele går. Med stokk, riktig nok.

DET kjenner jeg i dag, ja. Så på dagens skogstur ble det rett og slett litt tungt. En del smerter i både hofte, kne, rygg og skuldre. Skuldre og armer gjør jo mer og mer av jobben når underkroppen etterhvert blir mer og mer oppbrukt.

Men allikevel: I dag gikk jeg på stien og følte meg skikkelig heldig! Heldig som kan gå skogstur i bratta og i ulendt terreng til og med dagen derpå. Og selv om jeg både så barnetog, var på kaffebesøk og befant meg stivpyntet og på asfalt mye av gårsdagen. Og selv om jeg føler meg litt avblomstret og matt og fargeløs i dag, litt sånn som denne, så er jeg virkelig av de heldige:

Sist jeg gikk denne turen var i juni 2022. Da holdt jeg innimellom på med adjuvant kreftbehandling og var vel bare i sånn passe form egentlig. Så i dag tenkte jeg at “jeg må da for pokker klare det NÅ”. Fuckcancer og fuckms, for å si det sånn.

Herlig var det i skogen i dag! Og akkurat det er en stor dagen derpå-glede for meg!

Jeg skal snart runde av dagen. Denne dagen som var viet en “gå-sakte-aksjon” og “gjør minst mulig på lengst mulig tid”. Jeg var i grunn litt spent på hvordan det skulle gå. Jeg er jo ikke så god på slikt egentlig. Selv om skrotten tvinger konseptet fram. Rett som det er havner jeg på “bare en bitteliten skogstur” eller må bare sette på en vask (og sortere og henge opp osv) eller jeg finner noe annet som bare MÅ gjøres. Heldigvis har jeg, som nevnt i dagens første innlegg, en partner in crime som syns det naturligste i verden er å ligge rett ut i 20 av døgnets timer. Gjerne i et pledd. Eventuelt under.

Han har tatt oppdraget på alvor i dag også. Og han sendte meg et litt spørrende blikk da jeg røk på litt vindusvask i formiddag. Blikket sa “skulle ikke du liksom gjøre ingenting da?”. Jaja. Resten av dagen har jeg gjort som han. Bortsett fra at mens han har ligget rett ut i pleddet så har jeg lest bok. For det er det jeg pleier å gjøre da jeg skal gjøre ingenting.

Min “gå-sakte-aksjonsdag” er på hell. Katta ligger fortsatt i pleddet. Og boka begynner å bli så spennende at jeg frykter det blir onsdag før jeg makter å legge den fra meg. Selv om jeg ikke leser så sakte som jeg går 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen i dag har en plan. Og dagens plan innebærer en del opphold under pleddet, tenker jeg. Slike dager trengs innimellom. Selv om jeg er alt for dårlig til å legge dem inn og ta akkurat det behovet på alvor. Men dagene trengs de, både før, etter og mellom alt det andre som hører livet til.

Men i dag! Denne dagen skal leves saaaaakte. Og da blir det nok en del tid under et pledd. Da er det godt å ha en medsammensvoren som tar “oppdraget” på alvor. Nasse er min “partner in crime” i dag og han har foreløpig ikke stått opp:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagen i dag startet i grunn i full fart og alt for tidlig. Jeg er egentlig ikke helt menneskelig når avtaler krever vekkeklokke og tidsbegrenset morgenrutine. Jeg skyr derfor tidlige avtaler og «timer». Men noen ganger kan ikke engang jeg unngå det.

Så da ble det i dag å våkne før jeg var klar, en kjapp fiks og tannpuss og rett i bilen før det bar av gårde til halvårskontroll hos hudlegen. Det er rimelig raskt og smertefritt gjort når jeg først er der. Så lenge blant annet truserøsk og mann med lupe over hele den halvnakne skrotten min for så vidt begynner å bli rutine.

Men som vanlig blir jeg helt fullstendig og komplett utmattet av slikt noe. Uansett om det er ultralyd, kontroll hos lege, MR eller Pet-scan. Det meste er jo fort unnagjort og rett og slett rutine, men uansett – jeg blir både mentalt og fysisk kaputt etterpå. Selv om jeg hverken gruer meg på forhånd eller at det er så innmari krevende å gjennomføre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag var jeg så mentalt utladet og trøtt da jeg dro hjem at jeg tenkte, og sa det høyt også tror jeg, at «jeg har egentlig bare lyst til å sove» på vei hjem. Og det var FØR klokka ti!

Men, å legge meg slik midt på formiddagen – det er jeg ikke noe god til. Så da jeg kom hjem ble det en tekopp og så gikk jeg i gang. Styrke og intervall. Ikke fordi jeg hadde spesielt lyst akkurat. Bare på trass.

I dag har jeg svetta ut venterommet. Og om energien ikke akkurat har vært på topp resten av dagen heller, så er jeg i alle fall mer fornøyd med å ligge på sofaen akkurat nå.

Jeg har fått det ut! Svetta det ut! Og DA blir det godt å finne senga utpå kvelden!

Beina høyt er lurt av og til – også etter å ha svetta det ut!

Ventegang, tror jeg vi kaller det. Et halvt år til neste gang jeg og gangen sees 😉

Endelig kom dagen da jeg kunne starte enda en sesong. Denne gangen sykkelsesongen. Det har jo både vært bart nok og varmt nok ei god stund. I alle fall innimellom. Men jeg har ikke fått ut finger’n, eller doningen da, før i dag.

Og dagen startet med ganske så tunge lodd både i beina og hodet, kjentes det ut som. Sløv, kvalm, tung i nakken og hodet, slapp og melkesyre «i hele skrotten». Noen dager er sånn. Og da er det ofte migrene på gang.

Men jeg hadde jo en tanke om hva denne dagen skulle brukes til. Og så handler det jo om å velge, ikke sant? Velge å gjøre noe som jeg har lyst til. Gjøre noe godt for meg selv. Akkurat i dag kunne det nok gjerne ha vært å legge seg under dyna på et kjølig og mørkt rom. Det er som regel det beste når migrenen sniker seg innpå. Men i og med at den fortsatt var i «snikemodus» og dermed ikke hadde tatt over fullstendig, så hadde jeg fortsatt et handlingsrom. Og selvfølgelig en dose av den vanlige trassen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det handlingsrommet brukte jeg på tre hjul. For det meste. Og som vanlig: jeg kan ikke huske at jeg har angret på en tur. Ikke denne heller! For makan til frihetsfølelse som den sykkelen gir meg! Å kunne tråkke og mer eller mindre «suse» avgårde til skogs er en stor glede. På vårstengte skogsveger – altså stengt med bom for biler på grunn av teleløsning – så er forholdene for grussykling aldeles helt perfekt.

Og jammen fikk jeg en liten avstikker inkludert medbrakt lunsj ved et for meg til i dag ukjent tjern også. Kall det gjerne en slags rekognosering. Det var en veldig fin og fredelig plett midt i skogen. Og bare ca 200 meter fra veien der sykkelen fikk vente mens jeg bushet.

Der ved tjernet fikk jeg jammen meg mer enn jeg hadde forventet også. To kanadagjess bodde nok på ei myrtue uti der, for de holdt seg rolig på passe avstand til den kaffedrikkende merkelige skapningen (meg) som satt ved furuleggen og glante. Og jammen fikk jeg øye på et rådyr på andre sida av myra også. Jeg kunne følge den både med kamera og det blotte øyet helt til enten jeg eller gåsa skremte den nok til å jumpe avgårde og forsvinne i skogen.

Nei, jeg angrer fortsatt aldri på en tur. Og med frisk luft, et par mil med tråkking og en ørliten dose migrenemedisin ved hjemkomst så ble jammen denne dagen full av gleder denne og. En dårlig dag snudd til en god en – DET skjer ikke hver dag, men jammen er det stas når det slår til!

Den første hverdagen etter påskehelga har kommet over både meg og resten av samfunnet. Avleggeren ble kjørt på toget før klokka 07.30 i dag tidlig. En smule trøtt sjøl og med en enda trøttere sjåfør. Vi var flere der på perrongen som hadde noe litt hverdagslig og grått over oss. I tillegg så regnet det og gråheten var rimelig tyngende.

Helga er slutt og ferien er slutt. De ekstra fridagene som påsken har gitt er brukt opp og vi skal tilbake til «striskjorta og havrelefsa» om vi vil det eller ikke. Og da er det ekstra viktig hvordan vi «løser» denne hverdagen, tenker jeg.

Min jakt etter hverdagsgledene fortsetter. Det er mange av dem i dag også. Lufta der på perrongen klokka halv åtte var forfriskende god. Jeg prioriterte å lage meg en ekstra kopp med spesielt god te tidligere i dag. Et ørlite skriveprosjekt jeg har hatt liggende i bakhodet i ukes- eller månedsvis er endelig under utvikling. Hverdagsgledene står i kø.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Akkurat nå har jeg satt på ei spilleliste som passer meg spesielt godt. Og jeg er fornøyd. For jeg har klart å gjøre flere bra ting for meg selv i dag. Og jeg har vært god til å legge merke til dem. Musikken er en av dem.

Hva har du gjort av positiv virksomhet for deg selv i dag? Hvilke gleder har du lagt merke til? Jeg er helt sikker på at de er der.

Lag deg en god hverdagskveld!

Musikk på øret en hverdagskveld. Helt topp.

Noen ganger, muligens ganske ofte i følge småbrukeren, klarer jeg å rote meg oppi noe som skaffer meg sjøl et ørlite snev av personlig mental krise.

Da jeg mottok denne meldinga kjente jeg at det var i ferd med å bygge seg opp:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sendte skjermbildet til et par venninner. Bare som et varsel om at det muligens kunne komme et seriøst rop om hjelp snart. Det er lurt å be om hjelp, har jeg hørt. Og det kan umulig være feil å advare…

I dag kom meldinga og det var bare å hente denne:

Jeg er vurderer egentlig seriøst å sende dette firmaet en forespørsel om de ikke burde tenke på å endre navnet. Men kommer nok ikke til å gjøre det. Det er vel bedre å bite i det sure eplet, sitronen eller hvadetnåer, og innse at navnet vel er ganske passende.

Men vel hjemme fikk jeg pakket opp stasen! Og den så fin ut den, ikke sant?

Det er jo så klart tanken at jeg skal «slippe» å stavre rundt med nettopp; gåstaver, i enhver situasjon. Og siden jeg har sett en som meg, en med ms, altså, som ser ut til å operere sitt eksemplar lett og greit, så bestilte jeg da! Sammenleggbar og greier. Og tanken er at i de situasjonene der jeg velger å la stavene være hjemme, så bruker jeg kjeppen. En liten smule støtte når jeg går, også korte avstander, har vist seg å være så energibesparende for meg at jeg får mer pepp til å snakke med folk, se på ting, og kose meg dit jeg kommer!

Og jeg tar i bruk alle hjelpemidler som potensielt kan gjøre hverdag og hverdagsaktiviteter litt lettere. Ja jeg bestiller dem til og med selv fra nettbutikker med de mest «belastede» navn. Og klarer meg vel så vidt unna den helt store personlige krisa 😉.

Heldigvis fikk jeg kjøpt meg nye badesko i går også! DET balanserer det hele noe, syns jeg!

Selvskryt kommer fra hjertet, sies det. Og jeg skal nå skyrte av at jeg faktisk har blitt flinkere til å lete etter hverdagsgleder. Det syns jeg selv i alle fall. Og det til og med helt i startfasen i mitt hverdagsgledeprosjekt, som jeg beskrev i går: Mandagsgleder.

I dag har jeg opplevd massevis av tirsdagsglimmer. For nettopp «glimmer» er uttrykket som Janette Røseth bruker i boka si om glede(se kildehenvisning i gårsdagens innlegg). I dag har jeg oppsøkt glimmer både bokstavelig og billedlig. Hvis det er det det heter.

Og med så glimrende forhold for glimmer (!) som det var i dag, så er det ikke så vanskelig å sette ord på tirsdagens hverdagsgleder. Utfordringen er vel heller å begrense seg litt…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tirsdagsglimmeret mitt er:

1. 500 meter fra bilen lå innlandshavet speilblankt og jeg kunne nyte både bål, lunsj, bok og utsikt helt i fred og ro. Sånt noe gleder jeg meg veldig over. Og smaken av et noe svidd ostesmørbrød med brie er aldri å forakte.

2. Med strålende sol, tosifrede varmegrader og blankt vann så ble det tirsdagsbad. Herlig! Tirsdagsbad, nemlig!

3. Med nesa i ei bok hørte jeg plutselig plaskelyder ganske nære. Det var en svane som gikk inn for landing i vannet utenfor bålplassen min. To andre svaner fløy delvis forbi, før den ene snudde og landet like ved. De to svømte rolig forbi og inn i vika, før de snudde og kom tilbake. Det så i grunn ut som de holdt på å bli kjent. Den tredje forsvant sørover. Jeg tipper den tapte «kampen» om svanedama 😉.

I dag var det så mange gleder at å velge noen var den største utfordringen. Jeg er bare veldig fornøyd med at jeg fullstendig overså BURDE-lista mi med alle oppgavene som trenger å bli utført og heller prioriterte tur og glimmerjakt. Dermed ble det en dag full av tirsdagsglimmer!