«Du ska ikkje sova bort sumarnatta» og så videre, sier sangen. Jeg skal ikke ha skylda for alltid å drive å sove bort natta jeg altså. Ikke i helga i alle fall. Natt til lørdag ble det nattmat før sengetid kl. 03.00. Etter å ha passert et par døgnville katter og et rådyr som ikke kunne bestemme seg for hvilken side av veien det var grønnest gras på hjemvei fra rekeselskap med gode kolleger. Godt med brødskive med gulost på trappa når sola tenker på å stå opp. Og relativt lyst.
Natt til søndag ble det heldigvis leggetid noe før. Men med spektakulær utsikt til fargesprakende solnedgang gikk det ei stund før Ole Lukkøye slo inn hos undertegnede denne natta også. Og siden knotten fikk fri tilgang til kjærringa sammen med soloppgangen allerede 04.16, ble også dette ei kort natt.
Da var det greit å stappe inn ørepropper og gå litt i koma i går kveld. Komaet holdt seg helt til skjærene satte i gang konserten utafor soveromsvinduet før fuggelen feis, i alle fall de andre, i dag tidlig.
Uansett: sove kan jeg jo gjøre når jeg blir gammal. Eller når det blir nattamørkt igjen. Sommerlyset og sommernatta er ellers til for å nytes.
«Vi skal ikkje sova bort sumarnatta» er ei norsk vise med melodi av Geirr Tveitt og tekst av Aslaug Låstad Lygre. Kilde: Wikipedia
