Det er et standardspørsmål i alle fall fra midten av denne måneden. «Er du ferdig til jul?». «Med hva da?», spør jeg både meg selv og spørsmålsstilleren. Som regel svarer jeg at «det blir jeg!». Litt sånn eplekjekk og tøff i trynet. Og det gjør jeg jo alltid, ikke sant?
Det som skal bakes er bakt. Det er jo ikke snakk om så innmari mye selvlaget hjemmebakst her, som jeg har skrevet om før. Det meste er fått. Og vent litt, nå juger jeg. Pepperkakene er ikke i boks (!). Bokstavelig talt. De skal avleggeren og jeg lage i morgen ettermiddag. Hvis vi orker. For tradisjonens skyld. Dessuten smaker hjemmelaget pepperkakedeig himmelsk!
Gavene er i hus. Så når jeg får pakket dem inn i løpet av et par dager nå så kan de fleste som forventer gave fra meg slå seg til ro med at den kommer. Tror jeg. De jeg har glemt må få nyttårsgave.
Vasking driver jeg ikke med. Ikke mer enn ellers i året. Og dermed blir det ikke all verden. I år har jeg ikke engang støvsugd bestikkskuffen. Jeg får se om jeg gidder. Ellers er det Reidar som tar seg av vasken her på bruket. Når småbrukeren gir beskjed så svinger Reidar seg en runde med både støvsuging og mopp, så da blir det så bra atte. Det viktigste er i grunn at katta ikke er i samme rom. Han har nemlig en lei tendens til å forstyrre Reidar en smule slik at Reidar blir forvirret og oppdraget saboteres.
Jeg har hengt opp fuglenek. Småfuglene pleier ikke å forsyne seg av det før utpå ettervinteren. Vi får se om det dukker opp noen før eller etter nyttår. Og i år har jeg pyntet juletreet veldig tidlig. For to dager siden, faktisk. Kortreist og fint fra egen produksjon. Så i stua er det jul.
Så ferdig til jul!?! Joda, det vil jeg påstå at jeg er. Eller blir da. Det er jo fortsatt advent. Men ved middagstid på julaften er nok det meste under kontroll. Det pleier det. Og er det ikke det så får ikke det hjelpe. Det fins viktigere ting enn at ribba skinner, julebaksten er vasket og juletreet er sprøtt. Eller hvordan det nå var. Jula kommer. Uansett.
Og for meg er vel egentlig utfordringen å få feriefølelse! Siden hverdagen min er såpass annerledes enn den var da jobb preget ukedagene så er ikke «feriedager» helt det samme som før. De er annerledes. For dagene i «ferien» deles jo med de andre her på bruket. De som ellers er opptatt med jobb og studier. Og jeg må lage meg egen ferie.
Så i dag er jeg ferdig til jul. Ferdig med ukene slik de ser ut i hverdagen. Fra og med i morgen går jeg over i «feriemodus». Det vil si at jeg ikke legger så rigide planer for dagene som jeg nå har vent meg til. Dager som er strengt regulert i forhold til måltid, trening, hvile og andre må-ting. Rett og slett for at hverdagen skal henge sammen på et vis. I jula har jeg tenkt å la det «flyte». Og jeg tror ikke det gjør så mye. For nå har jeg nemlig verktøy som gjør at jeg tipper jeg ganske lett kommer inn i hverdagen igjen etter nyttår. Så selv om en heltidsansettelse i egen helse ikke tar «ferie» på samme måte som en som er vanlig arbeidstaker, så forsøker jeg å legge opp til feriemodus. Smerter, utfordringer og funksjonsnedsettelser tar ikke fri. De gjør aldri det. Så ferie fra det kan jeg bare glemme. Men feriemodus, DET kan jeg ha. Og i år har jeg et bevisst forhold til hvordan det kan oppnås.
Så ja; jeg er ferdig til jul! Selv om Reidar fortsatt har et par rom igjen å vaske.
