Det er mye snakk om været for tida. Vinterværet. Det er mye av det. I alle fall sør i kongeriket. Busser står og veier er stengt. Det er vinter. Vinter med stor V, og vi får snø i hauger og lass.
Til og med på blogg snakkes det om været. Som i andre samtaler så kan vi jo selvfølgelig snakke om været på blogg også. Når vi vil eller når vi ikke har noe annet å berette, kanskje. Nå er det frodith sin januarmoro som ber om værsnakk. Et bilde av vær, mer konkret.
Bilde av vær ja. Det blåser og snør ute her i dag. Og jeg har andre ting på planen enn tur ut. Dermed blir det leting etter værbilde i arkivet. Eller arkivene, kan jeg vel si. Det er mye bilder. Ekstremt mye. Men det er jo sånn da, at bilder det tar vi når det er fint vær. Det er liksom ikke så trivelig å dra fram hverken kamera eller mobil og knipse masse når det regner eller snør på tvers og fingrene blir stive av kulde før en får fiklet fram greiene. Akkurat dette bærer jo bildearkivet preg av. Mye godvær! I alle fall mye godværsbilder. Og solnedganger, snø og slikt.
Og det er jo også vær, ikke sant? Min lille ekspedisjon i bildearkivet avdekket imidlertid at jeg i tillegg liker å ta bilder i tåke. Så dermed kommer mitt bidrag i dag rett ut av tåka:
Soloppgang i tåke en tidlig oktobermorgen på fjellet.
I går, på selveste nyttårsaften, så fylte husets yngstemann år. Nasse, som fikk navnet sitt blant annet fordi han var usedvanlig redd for det aller meste da han var liten, hadde bursdag. For aller første gang. Han feiret ettårsdag. Med kake, lys og flagg. Og raketter og stjerneskudd. Rakettene og stjerneskuddene så han ikke noe til. Da var han på rommet sitt, også kalt badet.
«Kake», lys og flagg derimot, fikk han servert. Men likte han det? Neeeida! Han der eter kun tørrfor, et og annet kattegodteri og sausen av gourmet-boksene med kattemat. Resten legger han igjen eller går i stor omvei rundt. Og selvfølgelig fortærer han et og annet han klarer å få stjælt. Foreløpig er ullsokker og ørepropper favoritten. Ikke veldig spiselige greier.
Hvis du leste «nyttårsforsetter», så ber jeg deg lese overskriften en gang til…
For det skal ikke handle om hva jeg skal begynne med eller hva jeg skal slutte med. Det skal ikke handle om mer trening, mindre mat, shoppestopp eller kiloer som skal av. Det er helt klart mye jeg kunne både gjort mer av og mindre av, og det skal jeg, men aller viktigst for meg nå er å FORTSETTE med det som fungerer. NYÅRSFORTSETTER!
For det er jo det det er! Det fortsetter. Livet fortsetter. For oss som får være med inn i 2024 så venter framtida. Og hva jeg gjør ut av den er ganske avhengig av meg sjøl. For å oppnå mål må jeg ta gode valg for meg sjøl. Jeg må ta ansvar, prioritere og tørre å være min egen regissør. Jeg skal være helten i mitt eget liv. Hverdagshelten. For å få til det så må jeg fortsette å bruke verktøy og gjøre valg som fungerer. Så fra og med i dag så går jeg tilbake til den form for «hverdagsplanlegging» jeg var i gang med før jul.
Som jeg sa da så tok jeg juleferie. Men nå er den over. Et helt nytt og blankt år ligger foran både meg og deg. Ta vare på tida. Den kommer. Bruk den til noe som er viktig for deg og på en måte som gir deg mening i hverdagen. Vi er de heldige som får være med til 2024.
Fortsett å gjøre gode valg for deg og dine.
Fortsett å ta egne valg.
Fortsett å le.
Fortsett å være nysgjerrig.
Fortsett å bety noe for andre.’
Fortsett å la andre bety noe for deg.
Bli med på reisen inn i 2024. Med nyttårsfortsetter!
Å befinne seg i vinterskogen en desemberdag der nysnøen ligger som bomull over både små og store vekster er magisk. Som en romjulsdrøm. Og på truger kan jeg ta meg fram hvorsomhelst selv om også de synker rimelig langt ned i en halvmeter snøfluff. Så tungt er det. Og det er jo ikke akkurat flatt i denne nærskogen. Mye pesing i oppoverbakke. Men mest moro. Hvis ikke hadde det jo ikke blitt noe av.
I dag fikk jeg lekt meg litt her i nærskogen. Med truger på. Og jeg datt bare en gang. Jeg lagde ei myk «snøboso». Jeg lekte både «dusj», en lek jeg kan huske fra barndommens vinterutelek, og jeg lekte «Reven rasker over isen». Da jeg så hvor «høyt» tomrommet under isen egentlig var, så var det visst lurt å være «rask» over isen. Men samtidig: det er noe helt spesielt når is og snø legger seg såpass over den rimelig strie elva at den bare høres som en rumling og klukking fra langt nedi der et sted.
Romjulsskogen er magisk. Og truger er gull for å oppleve den. I alle fall for den som vil leke.
I dag var det bare rådyr som hadde krysset brua før meg. Trugespor i winterwonderland.“Reven”, det vil si denne kjærringa, har rasket over isen.Sånn så det ut 3 meter lenger opp langs elva. Men det så jeg jo bare fra andre sida ETTER at jeg hadde “rasket”.
Framkomstmiddelet blir altså truger i dag også. Antakelig i det samme terrenget som i går. Det skulle ha vært bil. Og turen skulle gått litt sørover, litt østover og videre over grensa til søta bror.
Snøfokk hjemmefra og videre nedover ruta meldt mer og mer underkjølt regn gjorde valget greit. Avlysningen ble til slutt et faktum. Igjen. Vi vet ikke riktig hvilken plan vi er på nå. Det er i alle fall hverken plan a eller plan b.
Det var ikke alle som fikk være med inn denne jula heller. De måtte stå igjen ute. Mens enkelte andre fikk være med inn i det gode selskap. De fikk finstasen på og kunne glitre om kapp med de andre festlighetene.
Mens de som var utafor hadde det både kaldt og mørkt. Og jammen har de begynt å bære tungt også. Det er forskjell på graner. Og det er forskjell på folk. Noen er innafor, mens andre er utafor.
Og det snur fort. I alle fall for granene. I løpet av bare noen dager uti januar, faktisk. Da kastes den tidligere så omsvermede julegrana ut. Mens de som står ute og bærer tunge snøhauger, de fins det fortsatt håp for.
Fikk du det du ønsket deg under juletreet? Kunne du hake av på ønskelista? Eller ble det julegaver av typen «hva skal jeg med dette?» eller «hvor skal jeg gjøre av denne?». Har du fått noe du skal stable, noe du skal bytte eller noe du skal bruke opp?
Svimer du svett og småvill i blikket rundt på kjøpesenteret i dag? Og står i kø for å bytte noe du fikk som du ikke vil ha eller noe som er for lite eller for stort eller har feil farge?
Hadde du ingen ønskeliste, sier du? Du har kanskje alt du trenger og mer til, slik som meg?
Jeg hadde ingen ønskeliste i år. Jeg sa i fra til noen potensielle gavegivere hva jeg ønsket meg, og så fikk jeg det av dem. Men det er neimen ikke akkurat hverken lett eller nødvendig med den ønskelista. Jeg har jo alt!
Uansett, her i velferdslandet preges veldig mange julekvelder og gavehauger under gran, furu eller plast av direkte overflod. Overfloden eksisterer hos mange. Selv om mange har måttet nedskalere både ønskeliste og juleinnkjøp av økonomiske årsaker. Inkludert meg. Julegaver er, i alle fall forsøkt, nedjustert. Når det er mindre å rutte med økonomisk så må jeg starte å oppføre meg sånn også!
I år, som åra før, syns jeg det var vanskelig å ønske meg noe til jul. DET ga meg en støkk, for å si det sånn. Og det satte i gang ganske mange tanker. Det betyr at jeg har nok. Mer enn nok. Bokhyllene er overfylte i flere etasjer, innholdet i kjøkkenskapene må stables riktig for ikke å rase hver gang døra går opp. Hyller og skuffer bugner av duppeditter og -datter. Jeg har mer enn nok klær til resten av livet, det eneste jeg sliter ut er ullsokker, men DET har jeg lært meg å strikke sjøl. Jeg har tak over hodet, ved i skålen, og mat i så store mengder at jeg må passe på at de klærne jeg allerede har fortsatt er store nok og kan brukes også neste år. Der har jeg en jobb å gjøre, har jeg registrert. Den kjolen som passet til jul i fjor er en smule mindre flatterende i år.
I dag sitter jeg her mett og god, med fyr i ovnen og varme ullsokker på, og ser at det brenner i ovnen. Akkurat i dag minner det meg om at jeg ikke trenger så mye for å ha det bra. Mat i magen, varme på bål eller i ovn og fred og ro er opplevelse nok. I alle fall om det kommer sammen med en eller annen opplevelse i skog og mark i ny og ne.
Men misforstå meg rett, jeg liker hverdagsluksusen også jeg, altså. Jeg liker god mat og vin, jeg liker å sitte godt og å ligge godt. Jeg liker god musikk, interessante bøker og gode filmer. Og jeg hater å fryse! Men innimellom dette er det enkle liv både en luksus og nødvendighet. Og endelig nok.
Så ønskelista for framtida blir lett å fylle ut. Men antakelig ganske utfordrende å oppfylle. Jeg ønsker meg helse god nok til å dra ut på tur og oppleve skogs- og fjellmagi. Jeg ønsker meg frisk luft og omgang med bra folk.
Jeg tror med fordel framtidas ønskelister kan handle mer om å gjøre og ikke så mye om å få og ha. Mer om enkle opplevelser og mindre om ting. Og jeg tror det er helt nødvendig at ønskelistene ser slik ut for at vi skal unngå en framtid der ressurser er brukt opp og det naturlige er borte på grunn av overforbruk og overproduksjon.
Jeg måtte jo gjøre som nissen sa. Og nissen foreskrev en akevitt. Eventuelt en konjakk. Det ble akevitt, siden det var den som sto framme. For det lønner seg å gjøre som nissen sier. I alle fall når han kommer på døra på lillejulaften. Kveldens akevitt er dermed inntatt, som foreskrevet, så da regner jeg det som ganske sikkert at feber, snørr og piggtrå i halsen er borte innen jeg stuper med huet først inn i ribbetåka i morgen. For det har nissen sagt!
