«Prisene er perverse» kan Dagbladet melde i ettermiddag. Det handler om en lottomillionær som har kjøpt seg hytte i Hafjell. Til 27 millioner. Perverst? Joda, det kan jeg være enig i. Og hytta i seg selv er jo av det noen av oss kanskje vil kalle vulgær. Dette er jo langt i fra det pittoreske og enkle hyttelivet vi opprinnelig hadde i «gamle dager». Der var det utedo og vedovn og vann måtte bæres inn og ut  uansett vær. Om vinteren måtte isen slås høl i før vannhenting også.

Hafjell-hyttene har så mange fasiliteter at undertegnede nok har falt av lasset for lenge siden. Varmekabler, spa-avdeling og «ring-hytta-varm» er vel for dagligdags å regne. Både vulgært og perverst, tenker jeg.

Og det er jo vi som har blitt helt perverse når det gjelder forbruk og overforbruk. For det er jo ikke akkurat bare lottomillionærer som kjøper eller bygger seg slike hytter. Og vi har tatt fullstendig av, tror jeg, når det gjelder VEKST. Som i at alt skal være større, bedre, fortere og enklere. Behovene våre skal rett og slett tilfredsstilles med noe større, vi skal ha det raskere og enklere. Vi er umettelige. Sånt har jeg jo skrevet om før, her:

Oppsynsmannen.

Og jeg kan vel gjenta meg sjøl, jeg som alle andre. For denne Dagblad-overskriften er jeg i grunn rimelig enig i. Prisene er perverse. Om det så er snakk om strømpriser, matpriser eller kvadratmeterpriser når du skal inn på boligmarkedet. Og slike hytter, som dette landet nå har alt for mange av, er perverse i sin natur. De står for et overforbruk og et luksusfenomen som virker som går som en pest gjennom befolkningen. Og da tenker jeg for så vidt ikke på lottomillionæren som for all del får svi av så mange millioner han bare vil for min del.

Det er jo mulig jeg bare er misunnelig. Ei hytte til fjells hadde jo fristet!? Men jeg er ganske sikker på at et byggverk sterkt angrepet av gigantomani og sentralt plassert i et vulgært område ikke hadde vært det helt store for meg. Det hadde jeg ikke orket!