Beina er stort sett godt plantet på jorda. I alle fall i bokstavelig forstand. Det begynner å synke inn at det er en varig tilstand. Antakelig på tide. Så per dags dato så innser jeg at tida for forsøke å nærme meg 170 centimeters høyde er over. Jeg sluttet nok å vokse, på lengden i alle fall, for et sted mellom 35 og 40 år siden…(hau!), så det handler jo ikke akkurat om det. Men det finnes jo alltids hjelpemidler. Hæler for eksempel.
Det handler om sko. Behovet for noe å ha på beina når jeg skal ikle meg noe annet enn turbukse og goretex har vært påtrengende i flere år egentlig. Det er jo ikke alltid at sneakers er greia. Det funker stort sett nesten hver gang. Og er i mange tilfeller så absolutt å foretrekke. Men av og til kan det kjennes riktigere med noe annet. Og endelig har jeg fått ut fingeren og fått gjort noe med det.
Så nå jorder jeg meg. Muligens på feil jorde. Men i alle fall rimelig stødig. Og skulle noen ha behov for så å si ubrukte pensko i størrelse 36 og 37, så har jeg i flere farger, både med og uten kilehæl. Men så absolutt med hæl! Og både sandaler og platå. Så det er bare å melde seg. For den som ønsker seg lengre bein, slik som jeg har gjort det meste av livet, så finnes det opptil flere skuffer med slike hjelpemidler her.
Nå har jeg innsett at jeg må holde meg nærmere bakken. Og at 170 centimeter helt sikkert er fint. På noen andre 😉
Jeg klarer nok ikke å gjøre meg av med «Lady Gaga-skoa» med en gang. Det er jo artig å ha dem på når jeg sitter rolig om ikke annet.