Jeg innrømmer det; jeg har blitt den sinte kjærringa som hamrer løs på tastaturet og til stadighet må lire av seg kjærringkjeft og raseri i skriftlig form. Og det er jo ikke noe vits hvis ingen leser det, ikke sant?
Så dermed fylles bloggen med «rått og røti», sjukdomssnakk og observasjoner fra hverdagslivet som varig syk, skråblikk på egne og andres livsvalg og ikke minst assosiasjoner og frustrasjoner. Slike som engasjerer. De siste par ukene har engasjementet for, eller rettere sagt imot, en spesiell sak gått hardt ut over tastaturet. Men ikke blogg. Ikke før i dag.
Engasjementet har ført til at skriveriene er publisert på lokalavisas nettside. Og på trykk! På papir! For noen leser fortsatt kun papir. Det har jeg fått bekreftelse på. I dag trykkes mine ord igjen. Håpet er at ordene og tankene på trykk skal gi gjenklang hos noen som leser det og føre til at argumentene i skriveriene blir hørt. Også av de som kanskje ikke mener noe i den ene eller andre retningen fra før.
Så selv om det gjerne er med litt skepsis og skrekkblandet fryd jeg leser egne ord på trykk, så kan jeg ikke la være. For det er noen kriger det er verdt å stå i. Slett ikke alle, men denne syns jeg er det.
Et delmål er nådd, eller et slag i krigen er vunnet…
Tekstene som er publisert i lokalavisa ligger her:
(Forhåpentligvis er lenkene operative. Hvis ikke kan de som er interessert gi meg et lite pip ;-))
Så bra!
Full stopp!
Det hjelper å engasjere seg 🙂
Noen ganger gjør det nok det 🙂
Gratulerer, første del seier.
Det jobbes videre 😉
Veldig bra engasjement du har her, skrivefør er du også. Dette mot å rasere naturen vår er det viktig å stå opp for. Et annet viktig poeng som jeg ikke har tenkt så mye på før jeg fikk en trist historie servert her en dag er, VISUELL FORURENSING.
Den handler om en dame på noen og nitti år. Som i hele sitt liv har hatt en vakker utsikt til fjell og fjord fra det samme kjøkkenvinduet i Haram kommune på Sunnmøre. De tapte kampen mot vindmøllene. I dag surrer og går på toppen av fjellet, hele 15 stk.
Denne damen har rett og slett fått sterkt redusert livskvaliteten , klarer rett og slett ikke sitte med den vante kaffen ved det samme kjøkkenbordet hun har sittet i hele sitt voksne liv og gledet seg over livet.
Ja, forurensning er så mangt. Og den visuelle og auditive i dette tilfellet i tillegg til naturødeleggelse…Det er da visst bare å stå på videre!
Anbefaler den prisvinnende Islandske serien “Kvinne på krigsstien” Den handler om kordirigenten Hallas kamp mot monstermastene. En klar parallell til vindmøller. Uten å røpe handlingen helt.. kan nevne at dynamitt er inn i bildet. Du finner den på NRK TV. 😉
🙂