For meg krever skriving en viss form for engasjement. Jeg skriver egentlig lettest når jeg er skikkelig euforisk glad for noe eller rimelig forbanna. Antakelig mest det siste, har jeg en mistanke om.
Da er det jo om å gjøre å «skrive av meg» noe raseri. Ventilere ut. Som nesten daglig blogger så har jeg jo skaffet meg muligheter til slik skriftlig avreagering. Og terapi har bloggen virkelig innimellom vært. Og takk for det.
Nå for tida skriver jeg. Litt så «blekket spruter». Om det nå hadde vært blekk inne i bildet. Det er det jo ikke. Men det er jo annet svineri å skrive om i alle fall. Men ikke nødvendigvis bloggstoff.
Så nå for tida skrives det mest leserinnlegg. Kronikk og debatt. Såpass lokalt at det foregår utenfor blogg. Så da får dere som leser bære over med meg. Akkurat nå foregår det meste av skrivinga på andre fora. Bloggen blir noe mer neglisjert, faktisk. Men det kan jo hende at jeg må avreagere med litt blogg innimellom allikevel 😉
Denne skiløypa går i min nærliggende allmenning. En allmenning som nå trues av vindturbiner. Og slikt vil jo ikke jeg ha! Og slikt skriver jeg leserinnlegg om.
Du er dyktig – viktig at noen tar til orde – både i aviser og andre steder! Godt å kunne “skrive ut” ting! Klem <3
Takk 🙂 Jeg tenker at det gjelder å holde trykket oppe i alle kanaler når det gjelder slike saker 🙂
Kronikk og debatt? Kopiere over til bloggen? Jeg liker litt samfunnsengasjement her inne 🐰
Vi får se etterhvert 🙂