Er det årets siste badetirsdag i dag? Er sesongen over, tro? Ble sesongen avsluttet den 16.november 2021? Var det siste badetirsdag for i år?
Ikke vet jeg. Det jeg vet er at dagens badetirsdag ble gjennomført. Med stil, vil jeg si. Og begge badenymfene gjennomførte. Denne gangen også med lydeffekter.
Badeplassen kom også i dag uten is. Men ute i midten av sjøen, samt langs kanten omkring 15 meter fra innsteget, lå det noe i vannflata. Noe vi ikke så helt hva var på avstand. Men da friluftsheidi etter å ha tørket den lyserosa kroppen og iført seg tilstrekkelige lag med ull, samt lue og votter bega seg avgårde for å sjekke, så var det ingen tvil. Det var is ja! Både midt i sjøen og langs land. Foreløpig relativt tynn og ikke heldekkende. Det blir spennende å se om den får overtaket de neste dagene.
Jeg kommer stadig tilbake til dette sitatet. «Veien blir til hvis du går». Det tilhører Handlingens menn. Eller Nils og Ronny om du vil. De to gutta fra Hønefoss som herjet tv-skjermene for noen år siden med programmer både om galskap på tur rundt i verden og andre ting de engasjerte seg i.
Og de har så inderlig rett. Veien blir faktisk til hvis du går. Både bokstavelig talt og i litt mer overført betydning. Og noen ganger må i alle fall jeg ta den veien jeg har kapasitet til. Den siste skogsturen min er et godt eksempel på det. Å legge i vei på atskillige kilometer langs en ukjent sti langt avgårde fungerer som regel dårlig med dette skroget. Helt ærlig så fungerer det ikke i det hele tatt, dessverre. Så da er det bra det finnes stier, eller veier om du vil, i nærskogen. Denne gangen i egen skog. En kort tur på alle måter. Kort avstand og kort tid. Og slettes ikke langt avgårde.
Men veien min ble til mens jeg gikk. Og jeg fikk både frisk luft og mange motiv til kameraet. Dagslys ble det også. La gå da at ruta ble både kort og en smule kronglete. Det var en sånn tur.
Dette ble visst et slags innspill i debatten om positiv tenkning. Eller om å se glasset som halvtomt eller halvfullt, om du vil. Inspirasjonen i dag kom fra et instagraminnlegg. Tilhørende Pølsa. Også kjent som Øystein «Pølsa» Pettersen. Han var ute på tur og snakket blant annet om å utnytte de mulighetene man har. Gjøre det beste ut av den situasjonen man er i. Som han la vekt på: det handler ikke så mye om hvordan du tenker om situasjonen din. Om du tenker positive eller negative tanker. Det handler om hva du selv gjør med situasjonen din. Viktige ord fra en sprek kar som befant seg på sykehus med hjerneblødning for noen uker siden.
Så i dag har jeg, inspirert av Øystein, utnyttet mulighetene mine. Kroppen var i grunn ikke spesielt samarbeidsvillig, og gangfunksjonen var vel i grunn av det relativt dårlige slaget. Også til meg å være. Men med egen skog med stier på kryss og tvers og sol fra bortimot skyfri himmel så var muligheten til en lavterskel skogstur absolutt tilstede allikevel. Og jeg fikk meg en time frisk luft og en skogstur som var gull verdt en fredag i november. Gull verdt for meg.
Takk for inspirasjonen Øystein. Og god tur neste gang du vil utnytte mulighetene! God helg!
I dag har jeg vært en tur i winterwonderland. Plutselig.
Planen var en tur til fjells. Sekk ble pakket med bleier, skift, bålved og fyrstikker. Unger ble stablet i biler og vi dro avgårde. Vi skulle til topps. Omkring 750 meter over havet, var planen. En fin plass med utsikt, fine klatretrær, lyng og ikke minst akkurat passe avstand fra bilen når de korteste beina sitter på en 3-åring. Barnehagen på tur, med andre ord. Kall det gjerne et kontorlandskap. Med vekt på landskap.
Glatt var det hist og pist, men med avpasset fart og grusbil som hadde vært ute før oss så gikk det så fint atte. Dess mer vi nærmet oss målet, dess mer snø i terrenget og til og med både snø og is i vegen…
Og til slutt veibom! Veien hadde blitt til skiløype! Akkurat. Det skjer som regel en eller annen gang i løpet av november hvert år. Når det blir tilstrekkelig antall millimeter snø i veien. Bilkjøring i skiløype er slikt vi bare leser om på nett og ler av at andre gjør, så vi avsto. Resten av denne sesongen må vi ta skia fatt for å komme til fjelltoppen vi hadde tenkt. Uaktuelt for både 3-åringer og 48-åringer.
Vi snudde. Like greit, da sol og vindstille i lavlandet hadde gått over til vind av det mer aggressive slaget. Mer fristende med litt skog da. Ikke fjelltopper. Sola var der fortsatt, heldigvis.
Små og store fikk noen supre timer i sol og snø. Utsikt over islagt tjern og lek og oppdagelsesferd gjennom den snølagte skogen. «Jeg så en apekatt!», var det plutselig en som sa. Vi så spor etter ekorn, så vi konkluderte med at det nok var den norske varianten av ape. Eventuelt ekornape.
Før avreise kom spørsmålet: «Skal vi ikke ha med sånne gule akematter?» Noen har vært med på tur oppover der før, og husket nok moro i akebakken. «Nei, det er nok aaalt for tidlig, svarte jeg. Det er ikke nok snø til det.» Det var nære på at jeg tok fullstendig feil. Akebakken trenger nok noen centimeter til. Løypekjørerne derimot, de har allerede startet sesongen.
Det er deilig å få lov til å tilbringe dagen i winterwonderland. Å få lov til å være med å gjøre en forskjell. Å få lage en variert hverdag for små og store. Skape felles opplevelser og gjøre impulsive valg der vi møter og løser utfordringer sammen. Og det handler egentlig om noe så enkelt som å benytte muligheten. I dag hadde vi muligheten til å ta med ei gruppe unger på tur. Vi hadde evnen og viljen til gjennomføring. Vi grep dagen.
Det kjennes som vi gjorde litt nytte for oss. Helt ålreit, egentlig. Takk for turen 😊
… at blogging foregikk i skogskoier langt fra asfalt og annen infrastruktur. Og siden undertegnede hadde liten tro på nettilgang i slike grisgrendte strøk, så kom 4g-en som julekvelden på kjærringa. Eller på bloggeren, kanskje.
Det er tirsdag. Og tirsdagsbad. Med 1 varmegrad i lufta, snø på bakken og målte hele 6 grader i vannet ble det en kort affære. Akkurat så vidt lang nok til å ta selfie. Bevis føles riktig og viktig.
Da var det ekstra godt å gå noen meter på sti før koia ble inntatt, det ble fyrt opp i ovnen og middagen ble varmet. Tortillalefse med ost, skinke, løk og tomat. Fryktelig enkelt, kjapt og fortreffelig. Timing på matbilder her i gården er særs dårlig så da jeg kom på det med bilder så var maten spist opp.
Nå knitrer det godt i ovnen og temperaturen i tømmerkoia nærmer seg 15 pluss. Om et par timer skal jeg returnere til jobb og personalmøte. Men først en strekk på brisen ved vedovnen. Putter nok innpå en vedkabbe eller to til før jeg lukker øya.
Så får jeg vel håpe at isen har lagt seg til neste tirsdag😉
Endelig en skikkelig badetirsdag! Og selvfølgelig kom den med regn og gråvær. Det er som det pleier. Men det pleier å bli opphold utover dagen også. Og jammen ble det ikke det til og med denne badetirsdagen.
Ikke akkurat strålende solskinn og fristende med solbad. Det påstås til og med at det er november. Så ligging på håndkle fikk bikinien ta seg av alene. Jeg er usikker på om novembersol hadde gjort at det fristet noe mer.
Men jammen er det godt å være back in business. Både jobb og bikini!
Bikinibusiness – novembervarianten!Glassklart vann. Uten is.
Jeg kan ikke noe for det. Denne lørdagen pusher jeg bål igjen. Ene og alene fordi jeg syns det er litt mer enn gjennomsnittlig stas. Fordi at jeg er relativt avhengig. Og fordi jeg endelig har kapasitet til å nyte det igjen. Et bål. Rett og slett fordi.
Bålet som gir det lille ekstra til enhver skogstur. Som gir god lukt. Som gir røyklukt i hår og klær. Noe mange sikkert kan diskutere om er godlukt eller ikke… Og som ikke minst gir verdens beste kaffe.
Gi meg enhver moderne og snobbete kaffemaskin som maler kaffebønner og tilpasser mengde vann, bønner og temperatur perfekt. Eller enhver barista som mikser det sorte gull etter alle kunstens regler og tilsetter sofistikerte smaker og siruper som bringer kaffent til nye høyder.
Bålkaffe slår dere ikke!
I dag ble det skogtur med innlagt bål og bålkaffe. Medbrakte kanelknuter gjorde heller ingenting. Og når siste lørdagen i oktober stilte med tosifrede varmegrader og sol, så ble det en høydare det her!
I dag ble jeg invitert i kakelag. Småbrukeren syntes det var på sin plass å lufte friluftsheidi en liten smule. Han skjønte det var et skrikende behov. Og dermed inviterte han til kakelag. Både kake, kaffe og bål i samme slengen, faktisk. Han vet hva han skal friste med han der.
Så dermed ble det skogstur inkludert alt det nevnte. Ei trivelig stund med passe mengde bålrøyk i håret og akkurat passe kort for ei friluftsheidi som har tatt det ekstremt rolig hele uka. Til og med oppvaskhjelp hadde han tenkt på.
Et gammelt ordtak jeg har hørt blitt brukt utallige ganger er «vi får gjøre som fanten». I dag gjorde jeg det. Det vil si overnattet, fikk mat og kaffe og dro min kos.
Jeg fikk god frokost, takket for meg hos vertskapet og for vel gjennomført lønningspils og stakk hjemover til sol og småbruker. Og skogstur. Og bål, bålkaffe og kanelknuter varmet på bålet.
FOR et lørdagsvær! Sol fra skyfri himmel og praktisk talt vindstille gjør at oktober også kan være helt ålreit. Selv en dagenderpålørdag. Og ei lita stund under dyna før middag, et meget velsmakende måltid som småbrukeren disket opp med, gjorde susen.
Jeg slapp å hogge høl i isen for ukas tirsdagsbad. Den glimrer foreløpig med sitt fravær. Akkurat som min «partner-in-crime». Hun glimrer også med sitt fravær. Sikkert fornuftig.
Jeg har derimot ingen planer om å gi meg for det. Fornuftig får jeg drive med på andre områder. Så det bades. Selv om selfiene heretter blir utført fra land. Badetemperaturen tilsier ikke «liste seg forsiktig ut i vannet med telefon i hånda og deretter posere» for å ta bilde. Badetemperaturen tilsier nok heller «skru av alt som heter taktil sans og tankegang og bare gjør det!». Dermed bikiniselfier fra land med anstrengt smil, ifølge småbrukeren.
Finn en feil…eventuelt fler…
Det er en egen følelse det der. Å tråkke gjennom en to-tre cm nysnø og liste seg forsiktig ned et snødekt og potensielt glatt svaberg for å ta seg en dukkert. Rett og slett for spesielt interesserte. Og jammen var det stille rundt vannet i dag. Ikke en turgåer å se. Turvær for spesielt interesserte også, går jeg ut ifra. Ikke så mye som en småfugl hverken å se eller høre var det. Kun et delvis igjensnødd bilspor som forsvant rundt neste sving.
Og joggeren som kom forbi forrige uke har nok slutta å jogge. Fullt forståelig. Han tør garantert ikke mer. Det er jo ikke godt å si hva han får øye på neste gang…
Han skulle bare visst at i dag foregikk skifting av tøy både før og etter bading inne i bilen. Skånsomt for potensielt sarte forbipasserende joggere. Og sneven av lunere enn ute i snøen. Det siste var egentlig hele grunnen. Eventuelle joggere får ha vett på å glane en annen vei, eventuelt legge inn en spurt. Jeg må her påpeke at jeg har en helt vanlig, gammeldags personbil så slangemenneskeskillsene måtte til. Og jeg var ikke borti tuta en eneste gang!
Det er igjen kun en badetirsdag i oktober. Som nevnt tidligere: isen legger seg som regel på badeplassen i løpet av november. Såpass at den i slutten av måneden ofte er fin å gå eller kjøre sparkstøtting på. I dag var lufttemperaturen 1 varmegrad ved badetid. Jeg hadde glemt termometer denne gangen også, så vannet vet jeg ikke temperaturen på. Ikke så stor differanse kjentes det ut som.
Så får vi se da hvor mange badetirsdager som gjenstår før jeg må velge sparkstøtting…
