Winterwonderland.

I dag har jeg vært en tur i winterwonderland. Plutselig.

Planen var en tur til fjells. Sekk ble pakket med bleier, skift, bålved og fyrstikker. Unger ble stablet i biler og vi dro avgårde. Vi skulle til topps. Omkring 750 meter over havet, var planen. En fin plass med utsikt, fine klatretrær, lyng og ikke minst akkurat passe avstand fra bilen når de korteste beina sitter på en 3-åring. Barnehagen på tur, med andre ord. Kall det gjerne et kontorlandskap. Med vekt på landskap.

Glatt var det hist og pist, men med avpasset fart og grusbil som hadde vært ute før oss så gikk det så fint atte. Dess mer vi nærmet oss målet, dess mer snø i terrenget og til og med både snø og is i vegen…

Og til slutt veibom! Veien hadde blitt til skiløype! Akkurat. Det skjer som regel en eller annen gang i løpet av november hvert år. Når det blir tilstrekkelig antall millimeter snø i veien. Bilkjøring i skiløype er slikt vi bare leser om på nett og ler av at andre gjør, så vi avsto. Resten av denne sesongen må vi ta skia fatt for å komme til fjelltoppen vi hadde tenkt. Uaktuelt for både 3-åringer og 48-åringer.

Vi snudde. Like greit, da sol og vindstille i lavlandet hadde gått over til vind av det mer aggressive slaget. Mer fristende med litt skog da. Ikke fjelltopper. Sola var der fortsatt, heldigvis.

Små og store fikk noen supre timer i sol og snø. Utsikt over islagt tjern og lek og oppdagelsesferd gjennom den snølagte skogen. «Jeg så en apekatt!», var det plutselig en som sa. Vi så spor etter ekorn, så vi konkluderte med at det nok var den norske varianten av ape. Eventuelt ekornape.

Før avreise kom spørsmålet: «Skal vi ikke ha med sånne gule akematter?» Noen har vært med på tur oppover der før, og husket nok moro i akebakken. «Nei, det er nok aaalt for tidlig, svarte jeg. Det er ikke nok snø til det.» Det var nære på at jeg tok fullstendig feil. Akebakken trenger nok noen centimeter til. Løypekjørerne derimot, de har allerede startet sesongen.

Det er deilig å få lov til å tilbringe dagen i winterwonderland. Å få lov til å være med å gjøre en forskjell. Å få lage en variert hverdag for små og store. Skape felles opplevelser og gjøre impulsive valg der vi møter og løser utfordringer sammen. Og det handler egentlig om noe så enkelt som å benytte muligheten. I dag hadde vi muligheten til å ta med ei gruppe unger på tur. Vi hadde evnen og viljen til gjennomføring. Vi grep dagen.

Det kjennes som vi gjorde litt nytte for oss. Helt ålreit, egentlig. Takk for turen 😊

Winterwonderland.
Ekornapen var her.

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg