Jeg kommer stadig tilbake til dette sitatet. «Veien blir til hvis du går». Det tilhører Handlingens menn. Eller Nils og Ronny om du vil. De to gutta fra Hønefoss som herjet tv-skjermene for noen år siden med programmer både om galskap på tur rundt i verden og andre ting de engasjerte seg i.
Og de har så inderlig rett. Veien blir faktisk til hvis du går. Både bokstavelig talt og i litt mer overført betydning. Og noen ganger må i alle fall jeg ta den veien jeg har kapasitet til. Den siste skogsturen min er et godt eksempel på det. Å legge i vei på atskillige kilometer langs en ukjent sti langt avgårde fungerer som regel dårlig med dette skroget. Helt ærlig så fungerer det ikke i det hele tatt, dessverre. Så da er det bra det finnes stier, eller veier om du vil, i nærskogen. Denne gangen i egen skog. En kort tur på alle måter. Kort avstand og kort tid. Og slettes ikke langt avgårde.
Men veien min ble til mens jeg gikk. Og jeg fikk både frisk luft og mange motiv til kameraet. Dagslys ble det også. La gå da at ruta ble både kort og en smule kronglete. Det var en sånn tur.
Liker det sitatet.
Det handler vel litt om å ta styring over egen retning, så godt det lar seg gjøre. Det liker jeg🙂
Jeg har det ordtaket i headingen i bloggen min. Veien blir til mens man går. Og det er faktisk sant når man er ute og går tur også ja.
Jeg har måttet slutte med de store toppturene jeg likte å gå, men det er gjerne sånn at jeg er ute og går litt, og så kjenner jeg at jeg klarer litt til, og så blir turen litt lenger enn den oprinnelig var ment 🙂
Kjekt da å ha med kamera ja ♥
For meg handler det om å ta i bruk de mulighetene jeg har. Og ta litt styring, så langt det lar seg gjøre. Og det liker jeg🙂
“Veien blir til mens man går”….
Det skriver jeg ofte… og av og til vet man ikke hvor man ender… man bare går og går – og det er ikke farlig hvor langt man går – bare man går 😀
Jeg må øve meg på å gå kort. Og sakte. Men gå, det må jeg 🙂
Jeg tenker også at veien blir til mend man går… En tur er en tur, uansett lengde og tidforbruk. Og man kan ha fine opplevelser underveis uansett. 🙂
Jeg øver meg på å gå kort og sakte. Men være lenge på tur. Og se naturen på andre måter.
Kort og sakte høres ut som en lur strategi. Da får du jo dessuten med deg litt mer av det du ser på veien. 🙂